"A former model who is now chronically ill and struggles just to shower says the people she has met online have become her family. A quadriplegic man uses the Web to share tips on which places have the best wheelchair access, and a woman with multiple sclerosis says her regular Friday night online chats are her lifeline."
New York Times skriver at Pew Internett nettopp har offentliggjort en rapport som forteller at mens det blant kronisk syke er færre som har tilgang til internett (62 prosent mot 81 prosent i den voksne befolkningen generelt i USA), er det mer sannsynlig at disse kronisk syke skriver en blogg eller deltar i diskusjoner online, og da særlig om temaer som har med helse å gjøre. På side 17 i rapporten er det en tabell som viser at rundt 70 prosent av befolkningen i USA har lett etter informasjon om en bestemt sykdom på internett. Og så mange som 30 prosent har for eksempel lett etter informasjon på internett om stress, angst og mental helse.
For veldig mange er sosiale medier blitt en viktig del av det å få råd og tips, holde sosial kontakt og mestre livssituasjonen. New York Times skriver:
Det at sosiale medier er godt egnet til å både bygge sosiale nettverk og til å utveksle råd og tips som er nyttige for kronisk syke gjør at det er vokst fram en rekke store og små nettsteder i USA som fungerer som en slags Facebook-lignende nettsamfunn for kronisk syke, og i noen tilfeller et slags Facebook, Wikipedia, chat og YouTube kombinert.
Mest kjent er kanskje Patientslikeme.com som har rundt 50 000 aktive brukere. Det er et nettsted der pasienter deler en rekke data og informasjon om seg selv slik at man kan sammenligne seg selv med andre og utveksle erfaringer. Nettstedet tjener penger på å selge aggregerte pasientdata til kommersielle aktører. Det ble startet av brødrene Ben og James Heywood i 2005 etter at Steven, en tredje bror, hadde fått ALS, og de hadde behov for å finne mer informasjon som sykdommen og komme i kontakt med andre som var i samme sitasjon.
Et annet nettsted som også har som mål å la pasientene dele sine data med andre er CureTogether. Det ble startet i 2008 og har 8000 brukere. De er nevnt i flere medier og blogger som eksempel på fenomenet crowdsourcing, der brukere deler data om seg selv. Blant annet har både Wall Street Journal og Boing Boing artikler der CureTogether er nevnt som eksempel.
Et annet og veldig imponerende nettsted er HealthCentral. Dette er et omfattende nettsted der man finner informasjon om en rekke ulike kroniske sykdommer og plager. Det er ulike communities, det er fagfolk som svarer på spørsmål og det er et videobibliotek med korte videosnutter med fakta og tips. I tillegg er det råd om mat og kosthold, det er informasjon om ulike legemidler, det er et helseleksikon og det er forskjellige nettbaserte verktøy, blant annet for å få svar på hva ulike symptomer kan bety.
Omfattende og profesjonelt er også Alliance Health Networks som egentlig er seks ulike nettverk som folk som plages av diabetes, søvnproblemer, leddgikt, ryggsmerter, migrene og kroniske smerter. Her er det aktive diskusjonsgrupper, produktanmeldelser og videoer. Bare på Diabetics Connect er det over 150 000 brukere, så dette er et virkelig stort nettsted som er kjennetegnet av et høyt aktivitetsnivå i diskusjonsforaene.
Men i tillegg til de store er det en underskog at tusenvis av Facebooksider, blogger og små nettsteder, gjerne drevet av pasienter eller pårørende selv. Som My Invisible Disabilities Community, et nettverk for personer med funksjonshemninger eller kroniske sykdommer som ikke synes så godt. Business Week har tidligere laget denne oversikten over ulike sosiale medier med pasienter og funksjonshemmede som målgruppe.
Og jeg kom over denne oversikten, Hospital Social Network List, over sykehus i USA som er aktive i sosiale medier. Den viser at 382 har Facebooksider, 280 har egen YouTubekanal, 470 har Twitterkonto og 82 sykehus har blogg. Det er med andre ord ikke bare pasienter som tar i bruk sosiale medier, også helsesektoren selv er i ferd med å ta noen viktige skritt inn i dette området, i hvert fall i USA. Jeg tror dette er utviklingstrekk som vil påvirke måten vi organiserer helsesektoren på i svært stor grad, enten den offentlige helsesektoren selv er med eller ikke.
Takk for en god og interessant artikkel! Jeg er i målgruppen, så for meg er det fint at du har laget en kjekk liste over steder det kan være greit å besøke. :)
SvarSlettDette er en interessant trend. Det er åpenbart et stort behov og vilje blant pasienter å komme i kontakt med hverandre over nett. En utfordring er om tjenestene ivaretar personvernet tilstrekkelig. Det er sensitive data som deles, og dataene bør behandles deretter. I Norge har vi et offentlig helsevesen. Bør det ta noen rolle i å tilby sikre pasientnetterk for de som ønsker det?
SvarSlettTeknologirådet lanserer sine anbefalinger om ”Pasienten på nett” i et åpent møte på Stortinget 20.april.
@Åse Kari: Det er mange personvernutfordringer her naturligvis. Men de løses ikke nødvendigvis av at vi roper på staten og hevder at folk som bruker disse nettstedene ikke vet sitt eget beste. Jeg tror det er viktig å huske på at det for mange ikke er åpenbart at staten er bedre egnet til å passe på dataene enn vi er selv.
SvarSlettDerfor handler kanskje ikke den viktigste personverndebatten her om man skal dele sensitive data. Det viktigste spørsmålet er hvem som eier retten til å publisere dataene. Og jeg tror (og håper) trenden vil gå i retning av at vi overlater dette mer til den enkelte å bestemme selv.
Det finnes en rekke slike samfunn også her i Norge. På twitter spøker blant annet Peder Aavitsland om "ME-twitrerne", og i bloggnorge så er ME-bloggerne blitt et begrep langt utover de syke selv.
SvarSlettSå er det forumgrupper som har eksistert i over 10 år nå, først ute var vel Doktor Online som var et generelt sykdomsforum, men etter det har det kommet en rekke forum for bestemte diagnoser.
Takk for tips Beate. Jeg skal snakke om dette på Helsekonferansen 2010 om et par dager og tar med meg dine gode innspill om nyttige nettsteder.
SvarSlett