CC Cowboys: Tigergutt

Det opprinnelige CC Cowboys, med navn hentet fra en låttittel av det svenske bandet Imperiet, kom inn som et friskt pust i 1990. Frontet av Magnus Grønneberg, som i dag, men med nokså annerledes besetning ellers. Her er en video med første generasjons CC Cowboys i 1992 som spiller "Tigergutt" på NRK, fra albumet med samme navn som var deres tredje albumet på tre år.

Of Monsters and Men: This Happiness

Det har blitt stillere rundt islandske Of Monsters and Men enn før, men de lager fortsatt musikk. Nå ligger det en ny sang ute på YouTube. Kanskje ikke like opplagt hit-potensiale som det de laget helt i begynnelsen av karrieren, men bra sang:

Helsearkivet på Tynset

Flott sak på NRKs nettsider om Helsearkivet på Tynset, og all den verdifulle kunnskapen som ligger lagret der. 

Arkiver av høy kvalitet, og med tidsserier som går langt tilbake i tid er noe av det som kjennetegner Norge. Vi er gode til å dokumentere fortiden og vi er opptatt av at ting skal være korrekt. men Helsearkivet på Tynset representerer noe mer i tillegg når de også digitaliserer mengder av historiske arkiver som tidligere var på papir. Det er en enorm jobb som det tar litt tid å bli ferdig med, i følge NRKs nettsak:

"– I Norge har vi 15 millioner med papirjournaler. Det har vi estimert til å ta 20 år å digitalisere. Når de elektroniske pasientjournalene begynner å komme inn, går det mye raskere. Men – vi skal bli ferdige med papirene også, sier Kari Nytrøen."

Og det er spennende at Tynset har et av landets fremste digitaliseringsmiljøer fordi arkivvirksomheten og -kompetansen havnet her. Dette arbeidet med å scanne og digitalisere har også en annen viktig effekt. Plassen som kreves og arealene som beslaglegges er mye mindre enn før. Byggene blir mindre og litt billigere, mens miljøinngrepet også blir mindre. 

Netflix på den norske strømmetoppen

Norsk mediebarometer fra SSB utgis årlig og en bloggpost om den kommer hvert år her på bloggen. Det kommer jeg tilbake til når jeg har sett til grundigere på tallene.

Men et viktig tema rapporten dekker grundigere enn før er hvilke stømmetjenester befolkningen i Norge har tilgang til. Her har det jo også vært stor vekst i antall tjenester de siste par årene, og det er interessant å se hvem som finner og hvem som taper. 

Det korte svaret er at hele 74 prosent abonnerer på en eller flere strømmetjenester og at de aller fleste av disse her tilgang til Netflix (66 prosent av befolkningen). Så er det slik at ganske mange abonnerer på en eller flere andre strømmetjenester i tillegg. Nummer to er HBO Max med 30 prosent av befolkningen, TV2 Play har 27 prosent, Viaplay 26 prosent, Disney+ 21 prosent, Discovery+ 12 prosent, Amazon Prime 6 prosent og Apple TV+ 3 prosent. Det er med andre ord svært jevnt i mellom de fire som er i gruppen bak Netflix, men ingen tvil om hvem som er markedsleder for tiden.

SSB har også en oversikt over oppslutning i ulike aldersgrupper. Det er langt lavere abonnementstall blant de over 45 år enn blant den under. Og interessant å se at i aldersgruppen 9-15 år har 92 prosent tilgang til en strømmetjeneste. Også i denne gruppen er Netflix klart størst , men Disney+ er på andre plass. Og sammenlikner vi 2021 med 2020 er det Disney+ som vokser mest. I begge disse årene har pandemien satt sitt preg på tallene, men det det er nok likevel grunn til å regne med at det ikke blir noen reversering av film- og seriestrømming. Det som er langt mer usikkert er hvor mange tjenester det er plass til på en gang. Man skal ha både god tid og god råd for å abonnere på mange samtidig.

Trumps makt over primærvalgene

Det har vært mye snakk om hvordan det Republikanske partiet i USA gradvis er  blitt omdannet til Donald Trumps parti. Og at partiet også etter at han tapte valget er helt dominert av Trumps ønsker og preferanser. Svært få tør å kritisere Donald Trump offentlig og kandidatene til ulike folkevalgte verv konkurrerer om å få Trumps støtte. Da blir man også partiets kandidat.

Men er det virkelig så entydig? The Economist har på noen nært forestående primærvalg der dette vil bli satt på prøve, blant annet fordi en del andre toneangivende republikanere støtter andre kandidater. I Pennsylvania skal de nomineres til en ledig plass i Senatet 17. mai, der tre kandidater er i ledelsen, en konservativ mediekommentator, en hedgefondforvalter og en Trump-støttet talk-show programleder og tidligere hjertekirurg, Dr Oz, skal konkurrere om å være republikansk kandidat. Målingene nå viser at alle tre har omkring 20 prosent oppslutning. The Economist skriver:

"Just nine leaders have endorsed Mr Oz. But Mr Trump is among them, and his voice is considered the most important. According to a survey by Echelon Insights, a Republican polling firm, a hypothetical candidate who is endorsed by both Mr Trump and local party leaders would win the backing of Republican primary voters by 29 percentage points. Those endorsed by local leaders but not by the president would lose by ten. That is good news for Mr Oz. Yet the only poll released since Mr Trump announced his support on April 9th showed him up just three points—and that was a significant drop from the same pollster’s last survey in February."

Det er ingen tvil om at Donald Trump har stør innflytelse, Men kanskje ikke full så stor som den kunne virke og kanskje kan han ikke styre så mange primærvalg i den retningen han ønsker likevel. Vi får snart noen mer presise svar.

Miley Cyrus: Where is my Mind?

Og når jeg først er i gang må jeg jo ha med enda et videoklipp fra Miley Cyrus nye livealbum, med egne låter og coverlåter spilt inn på konserter litt tidligere i år. Her er hennes egne partylåt "We Can't Stop", som så sklir elegant over i en coverversjon av Pixies klassiske "Where is my Mind":

Miley Cyrus: Like a Prayer

 Det er vel mange som har håpet og trodd at Miley Cyrus ville komme med et coveralbum snart, eller et livealbum som i hvert fall dokumenterer noen av de mange fine coverversjonene av andre store artisters sanger hun har gjort til sine, på kryss og tvers av sjangere. Og nå er den her "Attention: Miley Live", med ca 20 låter, og en deluxe-versjon med 26 låter. Både egne sanger fra hele karrieren, men også en rekke bra coverversjoner fra konserter tidligere i år. Her er Madonnas "Like a Prayer" på Miley-måten:

Kinesiske vaksiner

Pandemien kommer stadig med overraskelser. Mens resten av verden har hatt enorme smittebølger, sykehusinnleggelser og mange dødsfall, har Kina tilsynelatende sluppet unna etter å ha stengt ned vinteren 2020. Men plutselig er det nå Kina som lukkes, langt mer hermetisk og brutalt enn verden ellers, mens stort sett alle tiltak er fjernet i vår del av verden. Hva har skjedd?

Noe handler kanskje om at et autoritært regime nekter å innrømme feil og bytte strategi, men det er nok dessverre en annen og svært urovekkende grunn til at Kina nå ser ut til å bare ha dårlige alternativer å velge mellom. De som nå smittes i Kina blir sykere enn vaksinerte europeere og amerikanere. Det er fordi de kinesiske vaksinene gir langt dårligere beskyttelse etter en og to vaksinedoser, og få kinesere har fått en tredje vaksinedose. The Economist skriver dette om forskjellen:

"A study by the University of Hong Kong has for the first time compared the effectiveness of China’s Sinovac vaccine with the mRNA vaccine developed by BioNTech against the Omicron variant of the virus (made with Pfizer in most countries, and Fusan Pharma in Hong Kong). Both vaccines work: at three doses they were estimated to offer over 90% protection against severe disease and death across all age groups. But without a booster, significant differences between the two vaccines emerged. With two doses, the BioNTech shot was 75-96% protective across age groups. Sinovac, however, had a range of 44-94%. For those aged 80 and above, the differences were even starker. The best estimates were then 85% for the BioNTech vaccine and 60% for Sinovac."

Bare omkring 50 prosent av Kinas befolkningen har fått en tredje vaksinedose. Blant de over 80 år er det bare omkring 20 prosent. Rund 40 prosent av de over 80 er ikke vaksinert i det hele tatt fordi det i begynnelsen bare var friske innbyggere under 60 som ble vaksinert. Det kan i følge the Economist ha bidratt til å gjøre mange usikre på om vaksinen er trygg. Prisen for det kan vise seg å bli høy.

Eventyrlig eksportvekst

Vi har i flere måneder blitt vant til historisk høye tall for norsk eksport og for handelsbalanseoverskudd. Ikke bare har oljeprisen vært høy, men gasspriser og gassvolumer har økt til historiske rekorder, fiskeeksporten har vært god, men også eksporten fra fastlands-Norge har vært høy.

Det har nesten vært litt rart at alt har gått bra på en gang, i en tid der verden ellers ikke akkurat har gått på skinner. Og da venter man jo at ting snart må snu. Men snu nedover gjorde det i hvert fall ikke i mars 2022, tvert imot. Fra et høyt nivå spratt eksporten opp til enda høyere nivåer, i følge SSBs eksportstatistikk. SSB skriver:

"I mars 2022 sprengte eksporten nye grenser og endte på 226,3 milliarder kroner - nesten 25 prosent mer enn ved forrige topp i desember 2021. Handelsoverskuddet er med 138,4 milliarder kroner også historisk høyt, og 64,3 prosent høyere enn i foregående måned. Statistikken over utenrikshandel med varer viser rekordnoteringer for blant annet totaleksport, fastlandseksport og handelsbalansen i mars. Det er likevel utførselen av naturgass som er hoveddriveren bak oppgangen. Naturgass for over 112 milliarder kroner ble utført i mars.(...) Fastlandseksporten endte på 62,3 milliarder kroner. Dette er en økning på omtrent 21 prosent fra februar i år, som også var forrige toppmåned. Det ble ellers importert varer for nesten 88 milliarder kroner i mars, en økning på 19,4 prosent sammenlignet med mars 2021."

Verden rundt oss må jo under seg litt over hvordan Norge er den evige fetter Anton i internasjonal økonomi og handel. Nå heter det vel også at man skal være godt forberedt for å ha mye flaks, og Norge har jo en god del medgangskompetanse. Men det spørs om stikken går så mye lenger.

Russland og Kina gir diktaturer et dårlig rykte

Russland og Kina er i ferd med å gi autoritære styresett et dårlig rykte, skriver Thomas Friedman i New York Times.  Han har et viktig poeng. 

Sett fra vårt eget fredelige og demokratiske hjørne av verden kan det kanskje virke nokså selvsagt at antiliberale og autoritære politiske ledelser er upopulære, mens liberale, åpne og demokratiske styreformer, der regjeringens går av når de taper valg, har støtte. Men fortellingen om at Europa har vært svake, splittede og manglet handlekraft har fått økt oppslutning, og Kina og Russland har utnyttet dette, innad og utad, til å prøve å fremstå som handlekraftige politiske alternativer.

Plutselig har Russlands krigføring og Kinas pandemihåndtering kastet om på fortellingen om diktatorenes handlekraft og effektivitet. Thomas Friedman skriver:

"The West lost self-confidence — and both Russian and Chinese leaders rubbed it in, putting out the word that these chaotic democratic systems were a spent force. And then a totally unexpected thing happened: Russia and China each overreached. Vladimir Putin invaded Ukraine and, to his surprise, invited an indirect war with NATO and the West. China insisted that it was smart enough to have its own local solution to a pandemic, leaving millions of Chinese underprotected or unprotected and, in effect, inviting a war with one of Mother Nature’s most contagious viruses — the Omicron mutation of SARS-CoV-2. It’s now led China to lock down all of Shanghai and parts of 44 other cities — some 370 million people.

In short, both Moscow and Beijing find themselves suddenly contending with much more powerful and relentless forces and systems than they ever anticipated. And the battles are exposing — to the whole world and to their own people — the weaknesses of their own systems. So much so that the world now has to worry about instability in both countries. Be afraid,"

E18 Lysaker 1966

 Her er en riktig godbit fra det store YouTube-arkivet. Filmklipp fra Lysakerkrysset i 1966:

Hvorfor algoritmer heter algoritmer

Her video fra BBC som forklarer hvorfor algoritmer fikk navnet algoritmer. Det er et resultat av en latinisering av navnet til den persiske matematikeren Muhammed al-Khwarizmi som ble født omkring år 780 på et sted som ligger i dagens Uzbekistan.