Russland og Kina er i ferd med å gi autoritære styresett et dårlig rykte, skriver Thomas Friedman i New York Times. Han har et viktig poeng.
Sett fra vårt eget fredelige og demokratiske hjørne av verden kan det kanskje virke nokså selvsagt at antiliberale og autoritære politiske ledelser er upopulære, mens liberale, åpne og demokratiske styreformer, der regjeringens går av når de taper valg, har støtte. Men fortellingen om at Europa har vært svake, splittede og manglet handlekraft har fått økt oppslutning, og Kina og Russland har utnyttet dette, innad og utad, til å prøve å fremstå som handlekraftige politiske alternativer.
Plutselig har Russlands krigføring og Kinas pandemihåndtering kastet om på fortellingen om diktatorenes handlekraft og effektivitet. Thomas Friedman skriver:
"The West lost self-confidence — and both Russian and Chinese leaders rubbed it in, putting out the word that these chaotic democratic systems were a spent force. And then a totally unexpected thing happened: Russia and China each overreached. Vladimir Putin invaded Ukraine and, to his surprise, invited an indirect war with NATO and the West. China insisted that it was smart enough to have its own local solution to a pandemic, leaving millions of Chinese underprotected or unprotected and, in effect, inviting a war with one of Mother Nature’s most contagious viruses — the Omicron mutation of SARS-CoV-2. It’s now led China to lock down all of Shanghai and parts of 44 other cities — some 370 million people.
In short, both Moscow and Beijing find themselves suddenly contending with much more powerful and relentless forces and systems than they ever anticipated. And the battles are exposing — to the whole world and to their own people — the weaknesses of their own systems. So much so that the world now has to worry about instability in both countries. Be afraid,"
Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar