Football's coming home

I England feirer de som om europamesterskapet er vunnet allerede. Det kan jo være greit å minne om at både Italia, Spania og Belgia fortsatt er med, og at en av disse tre ganske sikkert vil være i finalen 11. juli. 

Men det positive for England er at de ikke kan møte noen av disse før i en eventuell finale, slik at veien dit kan virke en del lettere når det er Ukraina og vinneren av Danmark-Tjekkia som må slås først. Og hvis det skjer vil England være i sin første og eneste mesterskapsfinale siden 1966, for 55 år siden.

Men den virkelige store lettelsen etter kampen mot Tyskland handler ikke om en lett eller vanskelig vei til finalen, men om at det var selveste Tyskland som ble slått. Det største av alle spøkelsene. The Guardians sportskommentator skriver om lettelsen da dommeren blåste av kampen etter 90 minutter (og ingen ekstraomganger eller straffer):

"There were lingering hugs and bellows of joy around the stands, but above all a feeling of relief as the crowed blinked and boggled at this most unexpected chain of events. Football may or may not be coming home. It doesn’t really matter much. But these England players created a moment of their own here, a team playing without fear, without baggage, not haunted by the ghosts of the past, and uplifting in all the right ways."

England - Tyskland

Det er en del fotballhistorie som kan trekkes frem når England møter Tyskland i åttendelsfinale i EM. Ikke det at de har møtt hverandre så ofte i mesterskap, men de kampene som har vært har vært viktige, og svært smertefulle, særlig for England. 

Det er ikke uten grunn at det heter "30 years of hurt" i den beste fotballsangen som er skrevet. Men 30 år er etter hvert blitt til 55 år med smerte. Og er det noen lærdom England bør ta med seg til kveldens kamp er det kan bli veldig jevnt og at Tyskland aldri gir opp. Og at de for all del må unngå en straffekonkurranse.

De første to legendariske oppgjørene mellom Vest-Tyskland og England i min levetid (så vidt) var VM-finalen i 1966 da England vant 4-2 etter ekstraomganger og i kvartfinalen i VM 1970 der England ledet 2-0, men til slutt tapte 2-3 etter ekstraomganger. Man kunne ikke vite det allerede da, men VM-finalen på Wembley i 1966 har blitt det store unntaket, mens den tapte kampen i VM i 1970 var et forvarsel om det som ble det normale. I ettertidens forklaringer av hvordan det ufattelige kunne skje, at England kunne tape, er keeperlegenden Gordon Banks forfall på grunn av akutt matforgiftning den mest. brukte. Stakkars Peter Bonetti som brått måtte overta plassen i mål fikk aldri mer spille for England.

Så gikk det helt til 1990-tallet før det var noen nye legendariske kamper. Men litt før det, i VM i 1982, møttes de i et gruppespill nummer to, som ble spilt i stedet for kvartfinaler, der det ble 0-0. Et ganske godt engelsk lag spilte også 0-0 mot Spania, og måtte slå Tyskland, men det ble Tyskland som slo Frankrike i semifinale og gikk til en finale der de ble overkjørt av Italia og Paolo Rossi.

På 1990-tallet var det derimot to store seminfinalemøter mellom England og Tyskland, der Tyskland vant begge etter ekstraomganger og straffekonkurranse. Først i Italia-VM i 1990, i Roma i en kamp som hadde alt, inkludert Gazzas tårer da han forstod at det gule kortet ville gjøre at han ikke kunne spille i finalen. Deretter i EM i 1996, på Wembley, da Tyskland ikke lenger var Vest-Tyskland, og der England utrolig nok scoret på de fem første straffene, men Gareth Southgate bommet på straffe nummer seks og England var ute likevel fordi Tysland scoret på alle seks straffer.

Etter 1996 møttes England og Tyskland i EM i 2000, der England vant 1-0, men begge ble slått ut i gruppespillet og  de møttes i samme kvalifiseringsgruppe til VM i 2002 der de vant en kamp hver (England vant 5-1 borte, noe som tente et nytt stort håp om engelsk suksess)og begge gikk til VM. Men i mesterskap møttes de ikke igjen før i VM i 2010 der Tyskland vant 4-1, i en kamp som er best husket i England for at dommeren ikke godkjente et mål der Frank Lampard skjøt i tverrliggeren og ned på streken, og der dagens målteknologi ville sørget for godkjent scoring.

Nå er det tid for revansje igjen, kanskje først og fremst for det triste tapet i semifinalen i 1996. Men da bør det helst ikke bli straffekonkurranse.

Vindaloo Two

Jeg har etterlyst nye fotballsanger til EM og fant for noen dager siden ut at Wales har kommet med et nytt bidrag, Mike Peters "Red Wall of Cymru". Nå viser det seg at også på engelsk side har det skjedd noe, riktignok som en nyutgivelse av en gammel klassiker. "Vindaloo" var uoffisiell VM sang i 1998, utgitt av Fat Les. Et mesterskap der optimismen var høy og sangene var mange, etter EM på hjemmebane i 1996, blant annet med en oppdatert versjon av "Three Lions". Og som vi husker endte det i stor skuffelse da David Beckham ble utvist og England tapte mot Argentina.

Men årets nyutgivelse er ikke Three Lions nok en gang, men nevnte "Vindaloo", i en versjon 2 med engelske kjendiser som synger til inntekt for veldedige prosjekter innenfor helse. Og med en ny splitter ny musikkvideo laget etter samme oppskrift som den gamle, som igjen var en parodi på The Verves "Bitterweet Symphony". Her er "Vindaloo Two":

Veien til EM-finalen 2021

Da er gruppespillet i det ett år forsinkede EM i fotball slutt og 24 lag er blitt til 16. Ingen av de store favorittene er ute, selv om det så litt skummelt ut en stund for både Tyskland og Portugal i siste runde i gruppespillet i "dødens gruppe" med Frankrike.

Heretter er formatet helt annerledes. Det er "vinn eller forsvinn" i hver eneste kamp, med ekstraomganger og straffekonkurranse når det kreves. Og veien til finale for lagene ser man i skjemaet til venstre. Det gjelder ut mesterskapet, uten nye trekninger av kamper. De på venstre side av trekningen kan ikke møte noen fra høyre side før i en eventuell finale. 

De fire øverst til venstre kan ikke møte noen av de fire nederst venstre (og på samme måte på høyre side) før i en eventuell semifinale. Jeg liker nettopp denne måten å tenke fire grupper av fire lag som kjemper der en fra hver gruppe kjemper om en plass i semifinalene. (jeg beskrev dette på bloggen på samme måte under VM i 2018 og under forrige EM i 2016). I begge tilfeller kom det noen store overraskelser. Hvem ville gjettet at Russland ville slå ut Spania i VM eller at Island ville slå ut England i EM? Men slik er fotballen. Oppsettet er definitivt ingen fasit, men det gir litt oversikt over hvor vanskelig vei de ulike lagene har.

Øverst til venstre i årets skjema finner vi de første fire lagene som kjemper om en semifinaleplass: Italia, Østerrike. Belgia og Portugal. En knallsterk gjeng der det eneste som er lett å tippe er at Østerrike ikke kommer til semifinale. De andre tre er mulige vinnere av EM, men alle tre har variert i prestasjonene.

Semifinalemotstander blir et lag fra gruppen nederst til venstre: Frankrike, Sveits, Kroatia og Spania. Her er det mest opplagte tipset at Sveits ikke kommer så mye lenger. Det tre andre har alle vært i finaler det siste tiåret. Kroatia kanskje ikke er like gode som i VM for tre år siden der de kom til finalen.

Den høyre halvdelen av tabellen kan virke som en  lettere vei til finalen, men helt lett er det naturligvis ikke her heller. Aller lettest virker øvre høyre hjørne med Wales, Danmark, Nederland og Tsjekkia. Selv om Nederland har noen stolte fotballtradisjoner er det en stund siden de var i finale (VM i 2010). Men de har en ny generasjon på gang og er en sannsynlig semifinalist slik opprettet er blitt.

Nederst til høyre er de fire lagene England, Tyskland, Sverige og Ukraina. Et av fotballens aller mest klassiske oppgjør, England-Tyskland, allerede i åttendelsfinale, og deretter en tilsynelatende lett vei, kanskje helt til finale. Skulle Tyskland slå England er det stor sannsynlighet for et annet klassisk oppgjør i semifinale, Nederland mot Tyskland (VM-finale 1974, semifinale EM 1984).

Skulle Tyskland stå på den ene siden i EM-finalen på Wembley om to uker vil sikkert mange klage over at det er typisk tysk å komme gjennom gruppespillet med et nødskrik og så har flaks, straffekonkurranser og små marginer på sin side, og vinne til slutt. Det minner om noe vi har sett før, men her er det greit å huske at Tyskland i hvert fall var i den vanskeligste gruppen i gruppespillet. Uansett håper jeg det ikke går slik, men at England unngår straffekonkurranse og går videre, helt til finalen. Mer om England-Tyskland og straffekonkurranser snart.

411 millioner kroner til innovasjonsprosjekter

Forskningsrådet har kunngjort en rekke nye tildelinger av penger til ulike prosjekter nå i juni. Blant annet er det offentligjort at 46 bedrifter får til sammen 411 millioner kroner til ulike innovasjonsprosjekter i næringslivet. På NFDs nettsider kan vi lese mer om denne tildelingen. Der skriver de at:

"46 bedrifter får til sammen 411,6 millioner kroner fra Forskningsrådet til ulike innovasjonsprosjekter. Prosjektene skal blant annet forske på selvkjørende passasjerferger, selektiv avl på krepsdyr, varmesøkende kameraer og nye former for hurtig smittetesting."

Jeg ser på oversikten over prosjektene nederst i saken at det er mange spennende prosjekter innenfor olje/gass-sektoren, men også i energisektoren ellers. Mange av prosjektene her, men også ellers, for eksempel innenfor transportløsninger, har en veldig klar klima- og bærekraftsprofil. Jeg ser også på listen at det er noen spennende landbruksprosjekter, for eksempel "Digispek - Digitalt lærende spekepølseprosess". Og et prosjekt for å bruke ny lysteknologi for energieffektiv og kvalitetssikker helårsproduksjon av agurk i Norge. Mens de som er lei av ugress kan se frem til prosjektet "Precision Agriculture Sensor for Weed Species Recognition and Targeted Weed Control."

Forskningsrådet har delt ut mer penger enn vanlig til innovasjonsprosjekter i næringslivet både i 2020 og i 2021. I 2021 er det lyst ut 1,35 milliarder kroner til innovasjonsprosjekter i næringslivet. Forskningsrådet har tidligere i juni innstilt 283 millioner kroner til 27 innovasjonsprosjekter og mer vil komme senere i år.

Så vil sikkert noen lure på hvorfor det skal brukes mer penger på støtte til forskning og innovasjon i en pandemiperiode der inntektene til offentlig sektor er lavere enn vanlig. Svaret på det er at det nettopp i en situasjon med krise er et stort omstillings og innovasjonsbehov som kan bidra til at det næringslivet som kommer ut av krisen er sterkere og mer innovativt enn det som gikk inn i krisen. 

En krise er naturligvis ikke noe å glede seg over, men når den rammer oss er det en god anledning til å gjøre ting det er viktig å gjøre uansett, men utnytte det at det finnes ledig kapasitet til å investere i det som skal sørge for fremtidige inntekter. Bedriftene selv må gjøre denne jobben og investere egne penger i disse innovasjonsaktivitetene, men det er fornuftig at staten bidrar gjennom søkbare prosjektmidler slik at investeringene blir større og flere enn det næringslivet klarer å løfte på egenhånd i en krisetid. 

Når vi bruker offentlige penger på forskning og innovasjonsprosjekter er det jo nettopp fordi den samfunnsøkonomiske avkastningen er høyere enn den rent bedriftsøkonomiske, blant annet fordi kunnskap og forskning deles av flere, blant annet innenfor næringsklynger, og lever videre også der den enkelte bedrift ikke får full uttelling av investeringene. Derfor har vi konkurransearenaer for å få offentlig støtte til næringsrettet forsking og innovasjon, der de beste prosjektene vinner. I en krisetid er det enda mer kritisk enn ellers av vi lykkes med denne type omstilling, og nedsiden om vi ikke lykkes er større enn vanlig. Derfor er dette lurt og det blir spennende å følge med på om grunnlaget for noen suksesser i årene som kommer ble skapt av dette behovet for å innovere mer da pandemien traff oss.

Mike Peters: Red Wall of Cymru

 Savnet etter nye fotballsanger har vært tatt opp her på bloggen. Og så viser det seg at Wales nok en gang leverer, om ikke helt på samme nivå som for fem år siden. Til EM i 2016, der Wales kom helt til semifinalen, var det 90-tallsheltene Manic Street Preachers som spilte inn "Together Stronger", et av de mer hederlige bidragene i fotballens sangbok de siste årene.

I år har waliserne gravd enda lenger tilbake i historien hentet frem 80-tallshelten Mike Peters som var vokalist i The Alarm, et band som var med U2 på USA-turne i 1983 og hadde noen plasseringer ganske høyt på hitlistene. Det begynner å bli lenge siden, men Mike Peters gjør et tappert forsøk på få opp stemningen med den kanskje ikke helt klassiske låten "Red Wall of Cymru", som jeg tror er er et uttrykk som beskriver den kompakte walisiske forsvarsmuren.

1 million bor alene

Selv om det gjennomsnittlige husholdningsstørrelsen i Norge er på 2,13 personer, er vi mer mangfoldige og mindre gjennomsnittlige enn før. Befolkningen er i endring og det ser vi også i statistikken når vi graver litt dypere.

Norges befolkning er i ferd med å bli eldre, samtidig som det fødes færre barn. Det slår også ut i SSBs statistikk over familier og husholdninger. Av Norges 2 512 300 husholdninger er det i dag barn i 25 prosent av dem, mens det i 2005 var barn i 30 prosent av husholdningene.

Samtidig er det slik at flere bor alene. I 2021 er det for første gang slik at over en million personer er alene i husholdningen. Så vil man tenke at flere eldre i Norge også betyr flere enslige, og det er en del av forklaringen. Det er 10 000 flere eldre som bor alene i 2021 enn det var året før, ikke fordi det er mer vanlig at eldre bor alene, men fordi det er flere eldre. Men dette er ikke hovedforklaringen på at flere bor alene. Den er at det er blitt mer vanlig for unge personer å bo alene. SSB skriver:

"Andelen aleneboende har økt mest i aldersgruppen 16-29 år de siste årene, hvor 22,4 prosent bor alene. Det er en økning på nesten 3 prosentpoeng i løpet av de siste syv årene. – En årsak til denne trenden kan være at flere venter lenger med å etablere seg i parforhold, sier Espen Andersen i SSB."

Tre strategier for sterke distrikter

Mandag denne uken la regjeringen frem tre nye strategier for sterke og attraktive distrikter. Erna var med, Linda var med og Nikolai var med til Bø i Telemark og møte med både virkelige rånere og rånere TV-serien Rådebank. Det bidro også til solid mediedekning og flere gode og morsomme kommentarartikler.

De tre strategiene, om småbyer og tettsteder, om kysten og om innlandet, finner man her på regjeringens nettsted. Det er store og innholdsrike dokumenter som dekker en rekke forskjellige politikkområder, men har det felles at tematikken handler om hvordan rammebetingelser og politikk på alle disse ulike områdene også bidrar til sterkere distrikter og bosetting og arbeidsplasser i hele Norge.

For noen kan det virke som distriktspolitikk er en egen gren av politikken som handler om å bremse, eller til og med reversere utviklingen gjennom poliske vedtak, slik at ting blir som de var før i tiden. Nå er selvfølgelig ikke det mulig, Flytting til byene skjer over alt i verden og handler ikke først og fremst om poliske vedtak, men om endringer i næringsstrukturer. Handel- og tjenestenæringene vokser, spesialiseringen øker, kompetansekravene blir større og tradisjonelle råvarebaserte næringer og produksjonsbedrifter blir stadig mer automatiserte og mindre arbeidsintensive. 

Nye muligheter oppstår i de voksende og de nye kunnskapsintensive tjenestenæringene som oftere er i byene. Når unge folk flytter i Norge er det ikke for å komme vekk fra nød og arbeidsledighet (i norske distrikter er det i dag svært lav arbeidsledighet, og mangel på arbeidskraft i flere bransjer), men fordi det over tid har vært enda bedre muligheter i form av utdanningstilbud og bedre betalte jobber andre steder. Distriktspolitikk i en slik samfunnsutvikling kan ikke handle om bremser, reverseringer og subsidier, men å sørge for at distriktene blir attraktive steder å lokalisere næringsliv og ta vi utnytter digitaliseringen til å tilby utdanning, fjernarbeidsmuligheter og offentlige tjenester over hele landet

Hvorfor tre strategier for sterke distrikter og ikke bare en? Det har med at distriktene er ulike. De her noen felles trekk, men mange ulike forutsetninger og fortrinn når de skal møte gripe mulighetene i et samfunn og næringsliv i omstilling. Kystkommunene har andre næringer enn innlandskommunene. Hvordan det grønne skiftet og fremveksten de nye næringene som utnytter norske fortrinn foregår er også litt ulikt. Men felles for dem er at småbyene og tettstedene bidrar med fellestjenester, handelsvirksomhet, logistikk og andre knutepunktfunksjoner som kan bidra til at man slipper å dra til et sted langt unna for å få tilgang til nødvendige tjenester og nettverk. 

Ja, det har foregått en sentralisering i den forstand at folk har flyttet på seg, men i Norge har mye av dette vært handlet om å flytte innenfor regionene, og ikke bare til de største byene, men til småbyene og tettstedene. Det har bidratt til vi har bosetting over hele landet i Norge, i større grad enn våre nordiske naboland. Det henger naturligvis også sammen med at Norge har en kyst der noen av våre viktigste eksportnæringer, olje/gass og sjømat, finnes. Men det har også resultert i et kraftig vekst i småbyene langs kysten i hele landet. Nå ser vi fremveksten av en ny generasjon naturressursbasert, digitalt og grønt næringsliv som gir store muligheter over hele landet. Alle de tre distriktsstrategiene er bidrag til at den jobbveksten og de mulighetene skal utnyttes.

Signere dokumenter med mobilen

Det kommer stadig nye, praktiske og brukervennlige digitale løsninger som bidrar til å forenkle hverdagen vår, både på jobb og som innbyggere. Forenklingsbloggen til Brønnøysundregistrene skriver jevnlig om ulike nye tjenester de kommer med derfra og denne uken har de skrevet på bloggen om hvordan Bank ID på mobil nå kan brukes til å signere dokumenter.

Dette handler om å kunne skrive under på et offisielt dokument uten å måtte bruke papirsignatur, men i dette tilfellet (vi har jo tross alt hatt digitale signaturer en tid), handler det om å ikke være avhengig av tilgang til kodebrikker og passord, men å bruke mobiltelefonen til å signere. Forenklingsbloggen skriver at:

"Den digitaliserte tinglysingsprosessen gir store samfunnsgevinster, både for privatpersoner, virksomheter og offentlig sektor. Brukerne våre, bank- og finansnæringen, sparer både tid og ressurser på å tinglyse digitalt. Lånekundene opplever raskere saksbehandling og utbetaling av lån. Brønnøysundregistrene jobber kontinuerlig med å legge til rette for økt digital samhandling mellom brukerne og det offentlige. Det er viktig for oss at løsningen for digital innsending er mest mulig tilpasset brukernes behov. Vi er derfor glade for at vi nå kan tilby en løsning der salgspant i motorvogn og leasingavtaler kan signeres ved bruk BankID på mobil. Andre dokumenttyper vil være mulig å signere med mobil etter hvert."

Miley Cyrus: Baby, I'm in the Mood for You

Det siste året har det blitt mange innslag i musikkspalten her på bloggen med Miley Cyrus, og da særlig av coverversjoner hun har gjort av låtene til andre store artister. Miley Cyrus er flink til å hedre artister hun er inspirert av, opererer på kryss og tvers av sjangre og har stemme til å lage fine og særpregende versjoner av mye forskjellig. Her har Miley Cyrus tatt for seg Bob Dylans "Baby, I'm in the Mood for You" i et live klipp fra et Jimmy Fallons TV-show i 2017:

Sangen er overraskende nok ganske bortgjemt som Bob Dylan sang og Miley Cyrus bidro til å få den frem fra glemselen i dette TV-programmet. Den finnes ikke på noe ordinært studioalbum, men var uutgitt overskuddsmateriale fra tidlig 60-tall som først dukket opp på den 53-sanger store samleutgivelsen "Biograph" i 1984 der en rekke bortgjemte og bortgjemte sanger ble hentet frem. Senere har den også kommet med på den niende i rekken av "Bootleg series"-album.

Bortgjemte musikalske perler (145)

 Dagens bidrag til spalten er et konsertklipp fra 2005 med Keith Richards og Nora Jones der de synger "Love Hurts", en sang som er spilt inn av mange ulike artister opp gjennom årene:

Konserten er denne live-videoen ble filmet var en stor konsert som hyllet countrymusikeren Gram Parsons, som døde i 1973. Han spilte inn en versjon av "Love Hurts" sammen med Emmylou Harris, og hun spilte den ofte på sine konserter. Men det gjorde også mange andre. På hitlistene i ulike land har det vært versjoner med Roy Orbison, Jim Capaldi og Cher. 

Aller først var the Eversly Brothers som spilte den inn i 1960. Men aller størst global suksess hadde den skotske gruppen Nazareth i 1975 da den toppet hitlistene i en rekke land og gikk til nummer 8 i USA. Norge var spesielt glade i powerballade-versjonen av "Love Hurts" som hadde 14 uker øverst på VG-lista og 61 uker på listen totalt.

Færre tyverier i 2020

En positiv effekt av pandemiåret 2020 var at kriminaliteten gikk ned. Det som falt særlig mye var antall tyverier. Det kan vi se i SSB statistikk over kriminaliteten i 2020. Kriminaliteten totalt gikk ned med 3 prosent i 2020. SSB skriver:

"Politiet og påtalemyndigheten registrerte 300 600 lovbrudd i løpet av 2020, 3 prosent færre enn året før. Nedgangen drives i hovedsak av færre tyverier, men samfunnsendringene som fulgte av covid-19-pandemien påvirket også befolkningens utsatthet og anmeldelsene av andre typer lovbrudd."

Som vi ser av figuren over var det særlig nedgangen i antall tyverier som slår ut på den totale statistikken over kriminalitet. Nå har denne nedgangen pågått gjennom flere år, men i pandemiåret 2020 gjorde den et nytt hopp nedover. Det at folk har oppholdt seg mye mer hjemme og beveget seg mindre rundt i samfunnet, ser ut til å ført til at det er langt færre tyverier fra personer på offentlig sted. Men det at folk er hjemme ser også ut ført til at det er færre tyverier fra bolig: 

"Det er en vesentlig reduksjon i tyverier fra personer som driver den totale nedgangen i tyverianmeldelsene i 2020. Dette må ses i sammenheng med at befolkningen i mindre grad har beveget og oppholdt seg i det offentlige rom. De nær 16 500 registrerte tyveriene fra person, grove tyverier inkludert, er en nedgang på hele 38 prosent fra 2019. Tyveri fra person i salgslokale utgjør godt over en tredjedel av den totale nedgangen for denne type tyverier. Som det fremgår av figur 2, er det også anmeldt nær 23 000 tyverier fra butikk og annen virksomhet, en nedgang på 13 prosent fra 2019."

"Det er også gledelig at antall anmeldte tilfeller av vold og mishandling og av ordensforstyrrelser. Sannynligvis har dette også sammenheng med at folk har vært mer hjemme og mindre ute på byen. SSB skriver:

"For enkelte typer av vold og mishandling og ordens- og integritetskrenkelser faller omfanget av anmeldelser betydelig i månedene med helt eller delvis nedstengning av samfunnet. Dette gjelder for eksempel kroppskrenkelser og ordensforstyrrelser i selvforskyldt rus, som i stor grad kan ses i sammenheng med nedstengningene av utelivet. Drøyt 16 100 personofre har et voldslovbrudd som sitt
hovedlovbrudd i 2020. Dette er mer enn 10 prosent færre enn i året før, og det gjelder spesielt ofre for kroppskrenkelse."