Chvrches og Robert Smith live

 Jeg hadde en post om dette herlige samarbeidet mellom Chvrches og Robert Smith en gang tidligere da singelen "How not to drown", med tilhørende musikkvideo ble utgitt. Det var i en tid med strenge pandemitiltak og de møttes aldri fysisk i forbindelse med innspillingen. 

Men nå er det andre tider og de kunne endelig stå på scenen sammen under NME Awards og fremfør en live-versjon. Jeg synes den er enda bedre enn studio-utgaven. Vokalen er ganske lik, men det er mer Cure-sound i denne versjonen, kanskje fordi Robert Smiths gitar har fått en mer sentral plass, spesielt siste del av sangen.

Dette er jo også en god anledning til å minne om at Robert Smith også tidligere har hatt flere gjesteopptredener og sideprosjekter. Ja, de som har levd en stund vil også huske at han i årene 1982-84, i en tid som var både travel og svært turbulent for The Cure, i tillegg var medlem av Siouxsie and The Banshees som vikarierende gitarist og frontet bandet foran på scenen sammen med Siouxsie. Kanskje det var der han lærte om frisyrer og om å være en mer tydelig frontfigur for sitt eget band. Det var i Smith-perioden Banshees ga ut sin høyest plasserte singel på hitlistene i UK noen gang. Coverversjonen av Beatles "Dear Prudence" gikk til nummer tre på listene i september 1983.

Putins vei mot undergangen

Det kommer åpenbart til å bli verre før det blir bedre, og kanskje blir det mye verre og mye verre ganske lenge. Det er ingen tegn til at diktator Putin bryr seg det minst om hverken ukrainske menneskeliv, og han virker ikke særlig opptatt av egnen innbyggere heller.

Det rareste er at han også virker helt likegyldig når det gjelder den fullstendig ødeleggende effekten krigen hans har på tillit, troverdighet, omdømme, mulighet til å gode naboer og mulighet til å delta i verdenssamfunnet på lik linje med andre. Han gir fullstendig blaffen. Og ikke kan han vinne dette på lang sikt heller. 

I mange år har verden i alt for stor grad funnet seg i bøllete oppførsel, trusler og ren mafiavirksomhet fra Putin og hans nærmeste. Det kunne sikkert fortsatt en stund til. Men i stedet er alle eggene lagt i en kurv, og Putin vil tape. Dessverre drar han med seg alt for mange uskyldige ukrainere, og mange russere også.

De britiske tabloidene setter det som vanlig på spissen. Men de tar jo ikke feil.

Rekordhøyt sykefravær

Sykefraværet i fjerde kvartal 2021 er det høyeste på over 10 år. Kanskje ikke så rart når dette var kvartalet da koronaviruset kom tilbake for fullt i form av den svært smittsomme omikron-varianten. Sist sykefraværet var like høyt var i 2009 da svineinfluensaen herjet i Norge. Statistisk sentralbyrå skriver på nettsidene at:

"Justert for sesongvariasjon, var egen- og legemeldt
sykefravær på henholdsvis 1,2 og 5,5 prosent i 4. kvartal 2021, viser sykefraværsstatistikken. For å få et tydeligere bilde av koronapandemiens påvirkning på sykefraværet er disse tallene kun justert for sesongvariasjoner, og ikke for omfanget av influensa- eller koronadiagnoser. - Fra juli til september i 2021 var sykefraværet på det høyeste nivået siden svineinfluensaen i 2009, sier Tonje Køber, seksjonssjef for arbeidsmarked og lønn. - Ved slutten av året har det økt ytterligere, og det sesongjusterte sykefraværet var på 6,8 prosent i fjorårets tre siste måneder, sier Køber."

I grafen over er det den svarte linjen som viser sykefraværstallene sesongjustert, men ikke influensajustert, noe som kan være en interessant å måle effekten av noe (covid) som ikke er en vanlig sesonginfluensa, i hvert fall ikke enda.  

Hvor i arbeidslivet er det så sykefraværet har økt mest på slutten av fjoråret. I om med at omikronvarianten av covid er veldig smittsom, men kan være både mild og helt sympromfri for noen, er det naturlig å tenke seg at den gir høyest sykefravær der det er vanskelig å jobbe hjemmefra og der det er lett å bli smittet av andre i en normal arbeidssituasjon. Og slik ser det også ut vil å være. Viktigste bidragsytere til de høye sykefraværstallene i 2021, og særlig i 4. kvartal er at de store sysselsetterne i offetnlig sektor: Helse- og omsorgsyrker og undervisningsyrker.

"Flere av de yrkesgruppene med høyest sykefravær i slutten av året var også de største yrkesgruppene, (...) Dette gjelder blant annet pleie- og omsorgsarbeidere, renholdere og medisinske- og undervisningsyrker.  - I yrkesgruppen pleie- og omsorgsarbeidere gikk 1 av 10 dagsverk tapt på grunn av sykefravær i fjorårets siste tre måneder, sier Køber. - Dette er den klart største yrkesgruppen, med en overvekt av kvinnelige lønnstakere. Siden samme periode i 2019 har nivået steget med 16 prosent."

Gassrørene fra Russland

Omkring 40 prosent av Europas naturgass kommer fra Russland. Nord Steam 2 er ikke åpnet, men det er 8 andre gassrør som frakter gass vestover til Europa og Tyrkia og der i skrivende stund fortsatt transporteres gass, til tross for sanksjoner på andre områder.

Dagens Næringsliv har fortjenestefullt laget et kart over hvor disse rørene går, slik at vi får hjelp til å forstå det geopolitiske i dette. De skriver:

"Ser man bort ifra det omstridte 100-milliarderrøret Nord Stream 2, er det i hovedsak åtte store gassrørledninger som kobler Europa og Tyrkia til Russland. Tre av disse går tvers igjennom Ukraina, ifølge en oversikt fra det russiske gasselskapet Gazprom.(...) Europa mottar store mengder gass særlig gjennom den nordeuropeiske rørledning Nord Stream 1 som går igjennom Østersjøen, Yamal-Europe-røret som går igjennom Hviterussland og Brotherhood/Sojus som går igjennom Ukraina."

- Mad Vlad goes nuclear

 Ingenting er som engelske tabloider når det gjelder ordspill, karakterdrap eller regelrett utdriting. Mens Daily Star slår fast at Putin er "Madder than a box of frogs", et uttrykk jeg må innrømme at jeg ikke har hørt før, men som man helt intuitivt forstår ikke er helt bra, så har The Sun i dag slått fast at "Mad Vlad goes nuclear".

Landet med noen av verdens beste seriøse aviser, som The Times, Financial Times, The Guardian, The Telegraph og The Independent, har også verdens mest tabloide tabloidaviser. Og spissformulerte avisforsider har de greie på. 

The Sun har forøvrig en ganske morsom historie, gitt den tragiske situasjonen, om hvordan noen har klart å endre kallesignalet til Putins luksusyacht "Graceful" til "FCKPTN" og destinasjonen til "Hell":

"Vladimir Putin's £73million superyacht has been renamed "FCKPTN" and its destination changed to "Hell" after a group of hackers targeted his assets. Notorious hacking group Anonymous broke into the ship's maritime data and made it appear as if it had crashed into Snake Island in Ukraine."

Befolkningsutviklingen 2021

Ved årsskiftet var det 5 425 270 innbyggere i Norge, en oppgang på 33 901 det siste året. SSBs årstall for befolkningen forteller om en lav vekst sammenlignet med veksten for noen år siden. At det likevel er en oppgang skyldes et fødselsoverskudd på litt over 14 000 personer og en nettoinnvandring på 19 650 personer. Særlig innvandringen har falt de siste årene.

En annen viktig endring som har skjedde gjennom flere år  og som påvirker den demografiske utviklingen, er at distriktskommunene ikke har et fødselsoverskudd. Før i tiden var det et større fødselsoverskudd på landet enn i byene, og så flyttet unge mennesker til byen for å få utdanning og jobb. I dag er det fortatt tilflytting til byene (og i enda større grad kommunene rundt byene), men det er ikke noe fødselsoverskudd i distriktene å ta av. Når det heller ikke er noe særlig arbeidsinnvandring til Norge går langt flere kommuner i minus befolkningsmessig.

Jeg har tidligere vært opptatt her på bloggen av hvordan lave fødselstall i små distriktskommuner er et større problem enn fraflytting (de unge har allerede flyttet). I ganske mange kommuner er det langt færre barnefødsler i året enn det som skal til for å fylle en skoleklasse. Og i noen kommuner er det så få fødsler at det store spørsmålet er om nyttårsbarnet blir født før sankthans eller ikke.

Ser vi på SSBs tall over fødsler, dødsfall, innflyttinger og utflyttinger på kommunenivå, finner vi svaret på antall barnefødsler i alle 365 kommuner i Norge også. I Oslo ble det født 9563 barn, i Bergen 3226, i Trondheim 2362 og i Stavanger 1617. Også i Bærum, Drammen og Kristiansand ble det født over 1000 barn i fjor. 

I motsatt enda av skalaen finner vi Utsira kommune i Rogaland der det ikke ble født noen barn, folketallet falt med 4 innbyggere og innbyggertallet er nå nede i 188. I alle andre kommuner ble det født barn i 2021, men ikke nødvendigvis så mange. I Vevelstad, Røst og Røyrvik ble det født to barn, i Fedje, Sollund og Ibestad 3, i Værøy, Lavangen og Dyrøy ble det født 4 og i Kvitsøy, Namsskogan, Moskenes, Gratangen. Kvænangen, og Hasvik var det 5 barnefødsler.

Og mens Oslo vokste med 2817 innbyggere totalt, og kommuner som Lillestrøm, Lørenskog og Ullensaker med henholdsvis 2142, 1953 og 1106 innbyggere, er det negativ befolkningsutvikling i mange distriktskommuner. Størst nedgang i 2021 hadde Sør Varanger med 178 færre, Steinkjer 148, Åmot 143 og Narvik 131 færre innbyggere.

Ukraina i kart og grafer

En viktig del av det å forstå en alvorlig konflikt er å forstå en del størresesforhold og relasjoner, for å se ting i sammenheng. Når det gjelder krigen i Ukraina kan det for eksempel være veldig nyttig å vite en del om geografi, demografi og økonomi når nytetene kommer veltende inn 

Hvor stort er landet sammenlignet med andre land?, hvor er de store byene, hva er de viktigste eksportvarene som blir stoppen at krigen (et viktig svar er hvete), hvilke andre land er avhengige av Ukrainske varer, hva mener ukrainere om russere (og har det alltid vært slik)?, osv. 

En slik nyttig å vite om Ukraina-oversikt er å finne i New York Times i dag. Den kan sikkert være nyttig for amerikanere som går litt surr i europeiske land, men det kan også være til hjelp for oss andre også.

Råvareprisene gjør et hopp

Umiddelbart handler det om dyrere olje, gass og hvete. Olje og gass fordi Russland produserer og eksporterer det til verden utenfor, hvete fordi Ukraine er en stor eksportør, særlig til land i Midt Østen. Men etter hvert vil det kunne handle om flere andre råvarer det kan bli knapphet på fremover.

The Economist skriver om råvarehopp i artikkelen "Commodity prices jump as Russia goes to war". Der slår de fast at:

"Russia’s presence in mining has also sent metal prices skyward. In 2020 the country produced 43% of the world’s palladium, a component of catalytic converters in cars. The metal’s price has risen by 23% this year. Russia also produces 11% of the world’s supply of nickel and a smaller share of aluminium and copper."

Kan det være slik at Russland tjener så mye på høyere råvarepriser at det oppveier skadevirkningene av krig og sanksjoner, og Russland går i pluss? Nei, det er ikke mulig, skriver the Economist, til det er skadevirkningene på økonomien alt for store. Både Moskva-børsen og rubelen har falt voldsomt i løpet av denne krigen, og begge deler er at uttrykk for hvor hardt rammet Russland er av denne krisen.

Bedre digitale tjenester i sammenslåtte kommuner

Nå er det ikke nødvendigvis noen automatikk i at kommunesammenslåinger gir bedre digitale tjenester, men inntrykket mitt er at mange kommuner aktivt valgte å bruke sammenslåing som en god anledning til å gjøre tenke igjennom og endre tjenestetilbudet, også det digitale. 

Dette blir også bekreftet av ny statistikk fra SSB, presentert på nettsidene under overskriften:  "Sammenslåtte kommuner fikk bedre digitale tjenester" . Der skriver de:

"Både de sammenslåtte og de ikke sammenslåtte kommunene fikk bedre digitale tjenester etter kommunereformen i 2020, men de sammenslåtte nådde flere av sine innbyggere med tjenestene etter hvert. Et av argumentene for kommunereformen i 2020 var forbedring av tjenester til innbyggerne.

‒ 44 prosent av de sammenslåtte kommunene opplevde en forbedring i sine digitale tjenester i 2020, enten i antall tjenester eller i kvalitet, mens ca. 30 prosent blant de ikke sammenslåtte opplevde forbedring, sier SSB-forsker Marina Rybalka."

16 milliarder fra EUs Horisont 2020

Oppsummeringen av norsk deltagelse i EUs forskningsprogram 2020 viser at det mellom 2014 og 2020 er hentet hjem 16 milliarder kroner i til norske forsknings- og innovasjonsmiljøer. Regjeringen skriver på sine nettsider at:

"Norske bedrifter, forskningsmiljøer, helseforetak og kommuner har de siste sju årene deltatt i den harde konkurransen om midler fra EUs forsknings- og innovasjonsprogram Horisont 2020. Nå er de siste midlene tildelt. Fasiten viser at de norske aktørene til sammen har fått hele 16,2 milliarder kroner i programperioden fra 2014 til 2020.

Dette tilsvarer 2,53 prosent av midlene fra Horisont 2020, og er betydelig høyere enn ambisjonen om 2 prosent. Deltakelsen i forsknings- og innovasjonsprogrammet har bidratt til økt kvalitet i norsk forskning, flere innovative miljøer, bedre offentlige tjenester og et mer konkurransedyktig næringsliv i hele Norge."

Dette er gledelige tall og det er naturligvis ekstra positiv at tildelingene til norske miljøer ligger godt over den målsettingen som ble satt. Det er et resultat av en systematisk jobbing med å bygge langsiktige partnerskap og løfte kvaliteten og relevansen til forskningsprosjektene det søkes penger til, slik at de når opp i konkurransen. 

Så er det naturligvis ikke slik at pengene fordeles flatt utover i denne type konkurranse der det er de beste prosjektene som vinner. Som i idretten er det noen som vinner oftere enn andre. I denne sammenhengen er det fire norske miljøer som er langt større enn alle de de andre: Sintef, Universitetet i Oslo, NTNU og Universitetet i Bergen, De har totalt mottatt omkring 6 av de 16 milliardene norske virksomheter har mottatt. Regjeringens nettsider sier:

"Sintef er den norske aktøren som har sikret seg den aller største delen av Horisont 2020-midlene. Forskningsinstituttet har mottatt til sammen 2,2 milliarder kroner gjennom deltakelse i totalt rundt 300 prosjekter. I den siste tildelingsrunden for Horisont 2020 fikk SINTEF finansiering til prosjektet PYROCO2, som er et samarbeid mellom instituttsektoren, næringslivet og offentlige virksomheter. Målet er å bruke bioteknologi til å omdanne CO2 til nyttige produkter.

Universitetet i Oslo hentet hjem mest penger av universitetene (1,7 milliarder kroner fordelt på 256 prosjektdeltakelser). Universitetet har blant annet fått 82 millioner kroner til prosjektet Scientia Fellows II, som finansierer karriereutvikling for unge forskere innen medisin og knytter forskningen tettere til næringsliv og innovasjon."

Bortgjemte musikalske perler (167)

The Prince Trust, den britiske kronprinsens veldedige fond som støtter unge mennesker som sliter med å finne utdanning eller arbeid, arrangerte i 1987 en konsert på Wembley Arena der høyst bemerkelsesverdig gruppe musikere fant hverandre. I klippet under spiller George Harrison og Ringo Starr the Beatles "While My Guitar Gently Weeps" som kom ut på the White Album i 1968, en sang skrevet av George Harrison. 

Da den opprinnelige studioinnspillingen av sangen foregikk var det ikke direkte harmoniske forhold i The Beatles, så Harrison fikk med seg sin venn Eric Clapton som bidro på gitarsporet. Han er også med på denne liveversjonen, der de i tillegg har fått med seg blant annet Elton John, Jeff Lynne og Phil Collins. 

Bortgjemte musikalske perler (166)

 I 2004 ga Willie Nelson ut et livealbum fra en konsert i Los Angeles. Albumet het "Outlaws and Angels" og bestod av noen egne sanger, men mest coverlåter. På samtlige 19 sanger på albumet var det med en eller flere gjester, blant annet Toby Keith, Lucinda Williams, Jerry Lee Lewis, Lee Ann Womack, Carole King og Merle Haggard. Og også Keith Richards var med den kvelden. Her er en flott coverversjon av "We Had it All", opprinnelig en singel gitt ut av Waylon Jennings i 1973, og også spilt inn av Dolly Parton på 1980-tallet, men her i konsertversjon med Willie Nelson og Keith Richards: