Noen kloke kommentarer om valget

Jeg må nok kommentere valget og valgresultat ganske snart jeg også, og de ulike fortellingene som blir laget i den viktige kampen om å definere hvem og hva som egentlig vant valget (jeg skrev litt her på bloggen om 2017-valget). Men i dag, dagen derpå, nøyer jeg meg med å legge ut et opptak av en flott oppsummeringsdiskusjon Eirik Løkke i Civita ledet i dag med Jan Erik Larsen, Tone Sofie Aglen og Kristin Clemet ved lunsjtider i dag. 

De er innom hvilke saker som egentlig avgjorde - og hvilke som betød mindre enn vi kanskje trodde, de ulike partienes valgresultat og hvor fornøyde eller misfornøyde de er - og hva som vil skje videre med både mulige regjeringskamerater og opposisjonspartier. Disse tre kommentatorene er blant de som kjenner det politiske miljøet aller best, både som deltagere og kommentatorer, men har alle såpass avstand at de er i stand til å forstå situasjonen sett fra de ulike partienes perspektiver og kan dessuten også si akkurat hva de mener om dagens situasjon. Derfor er de vel verdt å lytte til alle tre. Det blir veldig spennende i dagene og ukene som kommer, og akkurat hva som er lett og hva som blir vanskelig er de også innom:

Sanger om valg (2): Election Day

Jeg er litt usikker på om denne sangen egentlig handler om valg, det er i hvert fall lite i tekst og video som tyder på at dette har noe med politiske valg å gjøre. Men denne singelen fra 1985 er uansett interessant av andre grunner.

Hvis noen synes dette høres ut og ser ut som Duran Duran er det helt riktig, men Arkadia var et sideprosjekt Simon Le Bon, Nick Rhodes Roger Taylor hadde mens de to andre Taylorene, Andy og John Taylor holdt på med Power Station. "Election Day" var Arkadias første singel og gikk til topp 10 på listene i mange land, inkludert UK og USA.

En annen interessant saksopplysning, og i hvert fall en fun-fact, om denne sangen, og ikke minst denne remiksen av sangen, er at det var første gang Duran Duran-sfæren ga ut en singel med mer enn en remiks av hovedversjonen. "Election Day" kom i rundt syv ulike versjoner, blant annet denne lange "Consensus Mix", som jo også er et begrep som kan være relevant i forbindelse med politiske veivalg.

Bortgjemte musikalske perler (152)

Mine bortgjemte musikalske perler er ganske ofte gamle ting som hentet frem fra det store YouTube-arkivet. Sjeldne liveopptak, overraskende coverversjoner eller samarbeidskonstellasjoner ingen trodde var mulige, og noen ganger kombinasjoner av det nevnte. Men det behøver ikke være gamle ting heller. Noen ganger dukker det opp helt nye klipp som man vet med en gang er musikalske perler av den sjeldne sorten.

Som på Howard Sterns radioprogram der han pleier å ha musikalske gjester, som gjør litt spesielle versjoner av egne eller andres sanger. Her er et slikt nytt klipp for historiebøkene. Miley Cyrus har flere ganger covret Metallicas ballade "Nothing Else Matters" på konsertene sine. Hos Howard Stern covrer hun den også, men sammen med Metallica, etter en runde med intervjuer om forholdet de har til sangen.

Digital hele livet

Som varslet før sommeren, og etter flere gode innspillsmøter med både frivillighet, næringsliv, statlige etater og kommuner, la Erna og Linda frem den nye strategien for digital deltagelse på torsdag. Digital hele livet heter den og finnes i digital utgave her.

Koronatiden har bidratt til en enda raskere overgang til digitale løsninger enn det vi allerede var i gang med i Norge, i mange tilfeller fordi de tradisjonelle fysiske og fremmøtebaserte måtene å gjøre ting på ikke kunne brukes. For å få samfunnet til å fungere så normalt som mulig ble vi enda mer digitale. 

Det har fungert svært bra for de aller fleste av oss, men utfordringen er at de som ikke er på nett i det hele tatt, eller har en smarttelefon og er på nett, men ikke behersker det digitale så godt som de skulle ønske, kan bli mer utenfor enn tidligere.

Det er disse utfordringene den nye strategien handler om. Her er pressemeldingen fra KMD om innholdet i strategien, Målet er å hindre digitalt utenforskap i alle aldersgrupper Tiltakene som trekkes frem og som vil bidra til å øke den digitale deltagelsen er blant annet å:

• tilrettelegge for kvalitetssikrede og gratis hjelpetilbud til innbyggere med lav eller manglende digital kompetanse.
• videreutvikle samarbeidet med kommunenes organisasjon KS for å tilrettelegge for utvikling av gode lokale veiledningstilbud i hele landet.
• arbeide for å ansvarliggjøre næringslivet i større grad for å inkludere alle innbyggere i deres digitale tjenestetilbud.
• tilrettelegge for at offentlig støttede lavterskeltilbud som er rettet mot de med manglende eller lav digital kompetanse som hovedregel skal være gratis å delta på.
• samarbeide med offentlige, private og frivillige aktører for å gjennomføre en kampanje for å motivere innbyggere som trenger digital kompetanseheving til å melde seg på kurs.

Grønn industrivekst

Det er en fantastisk optimisme i mange deler av landet for tiden når det gjelder muligheter for ny industrivekst. 

Optimismen er ikke tatt ut av luften, men er basert på troen på at vi kan utnytte en kombinasjon av tradisjonelle norske fortrinn innenfor naturressursbaserte og elektrisitetsbaserte industrier og noen høyst moderne og dataaktuelle muligheter når det gjelder grønn omstilling, behov for mer fornybar energi og automatiserte og digitaliserte virksomhetsmodeller. Norge kan ikke konkurrere på å ha et lavt lønnsnivå, men vi kan konkurrere på teknologi, kompetanse, god plass og nærhet til ressursene.

Jeg tror det er få steder der denne optimismen er så fremtredende som i Mo i Rana, der bedriften Freyr har planer om å bygge flere store batterifabrikker og der også andre planer for å bygge ny og grønn industri står i kø. Og det hjelper selvfølgelig at det er vedtatt at det skal bygges ny flyplass og ny dypvannskai i byen.

Da jeg møtte Rana kommune og Nordland fylkeskommune sammen med min statssekretærkollega Raymond Robertsen var det derfor ikke noe snakk om pessimisme og nedgangstider, men problemer knyttet til hvordan man håndterer vekst på en god måte, blant annet når det gjelder boliger og behovet for offentlige tjenester som barnehage og skole når befolkningen kan øke med flere tusen innbyggere. Det kan jo høres ut som et luksusproblem, men utfordringen er at næringslivet har flere muligheter når det gjelder etableringer og kan velge å etablere seg andre steder dersom man ikke fremstår som attraktiv og fremoverlent. Derfor har kommunene en viktig rolle når det gjelder å legge forholdene til rette.

På bildet er vi foran "blåbygget" i Mo Industripark der vi fikk en innføring i planene og mulighetene fremover, vi fikk en omvisning inne på området (som en gang var arealene til Norsk Jernverk, statsbedriften som ble vedtatt lagt ned i 1989), vi besøkte Freyr og vi var også på besøk hos Evry Card Services (nå en del av Tieto Evry) som driver produksjon av identitetskort og bankkort, og tilknyttede tjenester. Fra sitt kontor i Mo i Rana betjener de flere land i Europa og har også døgnåpen kundeservice der du kan henvende deg på flere språk. Kanskje ikke noe man regner med å finne i Mo i Rana, men det er faktisk mulig. Og opphavet til denne at denne europeiske kredittkortvirksomheten finnes der i dag er en vellykket gründerbedrift etablert på 1990-tallet som var så vellykket at den ble kjøpt opp og videreutviklet av noen som var større, som igjen ble kjøpt opp av noen som var enda større og mer internasjonale,

1 milliard til store, grønne omstillingsprosjekter

Et av våre nyeste næringsrettede virkemidler om innovasjon og omstilling er "Grønn plattform" som er innrettet slik at en del større grønne omstillingsprosjekter i næringslivet kan få støtte. På samme måte som EU gjør i sin "Green Deal". På Forskningsrådets nettsider kan man lese mer om både Grønn plattform og EUs Green Deal,

Og i likhet med andre næringsrettede virkemidler er det konkurranse om midlene og de beste prosjektene vinner. Til den siste tildelingen i Grønn plattform var det tøff konkurranse. Forskningsrådet skriver:

"Konkurransen om Grønn plattform-milliarden har vært tøff. 44 prosjektsøknader ble sendt inn der det til sammen ble søkt om 4,2 milliarder kroner. Prosjektene er grundig vurdert, både av nasjonale og internasjonale fageksperter. Ytterligere 125 millioner kroner vil bevilges til prosjekter i løpet av høsten."

En fornøyd næringsminister kunne tirsdag kunngjøre at 11 prosjekter har vunnet frem og vil dele en milliard kroner. Her er det mange spennende og viktige problemstillinger det skal jobbes med, som avfallsfrie byggeplasser, lavutslipps verdikjede for havbruk til havs, strømnett for havvind, nullutslipps fiskefartøyer, grønn verdikjede for batterier og helsirkulær verdikjede for treprodukter, for å nevne noen. Forskningsrådet trekker blant annet frem disse prosjektene i sin omtale:

"Blant annet får Aker Solutions med partnere til sammen 111 millioner kroner for å utvikle teknologier, prosesser og tjenester som tilrettelegger for permanent CO2-lagring på den norske kontinentalsokkelen. Prosjektet skal bygges, i storskala (> 100 Mtonn/år) innen 2030 og er nødvendig for å sikre kostnadseffektiv drift.  

Kongsberg-klyngen med partnere får 52 millioner til et prosjekt der ambisjonen er å sikre at Norge tar en posisjon i den globale batteriverdikjeden, samt utvikle ny produksjonskompetanse, nye digitale systemer og ny produksjonsteknologi som har positive ringvirkninger for hele verdikjeden i et livssyklusperspektiv.  

Også Scatec med samarbeidspartnere får 79 millioner kroner til et prosjekt der ambisjonen er å utvikle verdens første hybride sol- og vannkraftverk basert på flytende solkraftteknologi med integrert batterisystem. "

Det blir veldig spennende å følge med på fortsettelsen for alle disse prosjektene. De har vel det felles at de ikke er enkeltstående produktinnovasjoner, men har ambisjoner om å omstille hele verdikjeder og legge forholdene til rette for både nye teknologier, nye logistikkjeder og nye forretningsmodeller. Ganske komplekst rett og slett. Men der gevinsten både for næringslivet og samfunnet er svært høy om man lykkes.

Slutt for blybensin

For tre tiår siden var bruk av blybensin et at de store miljøproblemene her i landet. I enkelte andre deler av verden har bruken av blybensin fortsatt til ganske nylig og forårsaket store helseproblemer. Men nå er det slutt over alt. Det siste landet som har produsert bensin med tilsatt bly, Algerie, har sluttet med det og tømt lageret. The Economist skriver:

"Algeria, the last country to allow its sale for on-road vehicles, stopped production last September and used up its stockpile in July, prompting the United Nations Environment Programme (UNEP) to announce the end of the leaded-petrol era on August 30th. The UN reckons that going lead-free will prevent 1.2m premature deaths a year—and save the global economy $2.45trn annually compared to a world in which all countries were still using leaded petrol."

Slutten på blybensin er en god påminnelse om at det ikke er slik at verdens ulike miljøutfordringer bare vokser seg større og større, og forblir uløste. En slik pessimistisk måte å tenke på legger til grunn at moderne industri-, forbruks og transportsystemer alltid er i konflikt med natur og miljø, og at den eneste måten å fjerne miljøbelastningen er å slutte å produsere, forbruke og transportere. Ved å forby aktivitet og krympe økonomien. Men heldigvis er historien full av eksempler på at miljøproblemer blir løst og at teknologioptimisme er berettiget.

Går vi tilbake til 80- og 90-tallet var de store miljøtemaene, i tillegg til blyutslipp fra biler, "sur nedbør", det vil si langtransporterte utslipp av svovel fra industrien i Europa som også nådde Norge. Og "hullet i ozonlaget", en skummel utvikling der en del kjøleprodukter, blant annet kjøleskap, frysedisker og frysebokser, inneholdt kjemiske kjølemedier bestående av klor- og fluorforbindelser. Disse produktene slapp ut noen hissige gasser når de ble destruert som brøt ned ozonlaget høyt oppe i atmosfæren og svekket dens evne til å beskytte oss mot farlig ultrafiolett stråling. Det var særlig over Arktis og Antarktis dette hullet åpnet seg.

I dag snakker ingen om sur nedbør som faller over Norge (og som gjorde at det ble brukt penger på statsbudsjettet til å "kalke" innsjøer og skogområder i Sør-Norge) eller om det farlige hullet i ozonlaget. En kombinasjon av gode politiske beslutninger om rensekrav og utfasing av farlige stoffer, i kombinasjon med næringslivets evne til innovasjon som får frem andre og bedre løsninger, har løst disse problemene. Først i vår del av verden der vi har størst evne og vilje til å gå foran og deretter i resten av verden. Og gjerne i kombinasjon med forpliktende internasjonale traktater som hindrer at noen prøver å slippe unna eller lemper problemene over på andre. 

Sanger om valg (1)

Det høres jo ut som en god ide å lete frem pop- og rocklåter som handler om betydningen av  demokratiske valg. Jeg har både lett på YouTube og googlet, men dessverre er det ikke så veldig mye man finner. Også artister som ellers har vært opptatt av å dele sitt politiske budskap om ulike saker med fansen, som en tidlig Bob Dylan, The Clash eller Billy Bragg, har gjerne styrt unna å skrive tekster om selve valget. Og selv sanger som tilsynelatende handler om politikk gjør ikke alltid det.

Men, siden politikk er tidens tema, også her i musikkspalten gir det en god unnskyldning for å løfte frem det engelske new wave-bandet Re-Flex og deres singel "The Politics of Dancing" fra 1983. Noe stort politisk budskap er vanskelig å finne her, men den har i hvert fall blitt brukt som del av lydsporet i noen filmer, både på 1980-, 90- og 2010-tallet:

Arbeidsledigheten faller videre

Arbeidsledigheten fortsetter å falle og den faller raskere enn før, til det laveste nivået siden koronapandemien traff oss. NAV skriver i sin siste månedlige oversikt over ledighetstallene at:

"75 800 personar var registrert som heilt arbeidslause ved utgangen av august, noko som utgjer 2,7 prosent av arbeidsstyrken. Bruttoarbeidsløysa, som er summen av heilt arbeidslause og arbeidssøkjarar på tiltak, var på 90 400 personer, eller 3,2 prosent av arbeidsstyrken. I tillegg var 49 700 registrert som delvis arbeidslause.

11 500 av dei heilt arbeidslause er permitterte, medan det same gjeld for 19 900 av dei delvis arbeidslause. Dei permitterte utgjer til saman 1,1 prosent av arbeidsstyrken. – Ein stor del av nedgangen i talet på arbeidssøkjarar dei siste månadene skuldast færre permitterte. Samanlikna med utgangen av mars har det blitt 71 600 færre arbeidssøkjarar registrert hos NAV, og 48 200 av dette kjem av færre permitterte, seier Holte."

Ekomportalen ble lansert

Onsdag var jeg med på å lansere den nye Ekomportalen, Nkoms nye digital portal som tilgjengeliggjør informasjon om  infrastruktur som er egnet til fremføring av bredbånd og om pågående bygge- og anleggsarbeider. Hensikten er å dele denne informasjonen slik at kostnadene ved å bygge bredbånd blir lavere og vi kan få mer bredbånd for pengene.

Det er den nye bredbåndsutbyggingsloven som ble vedtatt i Stortinget før sommeren i fjor som fastsetter en plikt til å dele informasjon om infrastruktur. Nkom skriver dette på sin nettside:

"Bredbåndsutbyggingsloven skal bidra til kostnadseffektiv etablering av høyhastighetsnett for elektronisk kommunikasjon. Fra 1. oktober er det lovpålagt å gi følgende informasjon i Ekomportalen (i loven kalt sentral informasjonstjeneste): 

- oversikt over eksisterende fysisk infrastruktur som er egnet til fremføring av høyhastighetsnett og kontaktinformasjon- 
- informasjon om planlagte og pågående bygge- og anleggsarbeider.

Denne delen av Bredbåndsutbyggingsloven, kapittel 6, trer i kraft 1. oktober 2021 etter vedtak i statsråd 26. august 2021."

Så er det naturligvis ikke tilstrekkelig med noen lovbestemmelser alene, for at denne delingen av informasjon skal bidra til at informasjonen også deles i praksis, og kostandene skal gå ned, må det være en tjeneste som utbyggerne kan slå opp i og finne den informasjonen de trenger. Det var den som ble lansert på onsdag denne uken, og som foreløpig mangler noe særlig innhold, men det kommer til å komme på plass ganske raskt nå som portalen blir tatt i bruk.

Fjernarbeid og kontorfellesskap

Det er mye interessante medieoppslag for tiden om hvordan arbeidslivet er i endring og hvordan vi jobber på nye måter, blant annet ved å ikke nødvendigvis være i samme kontorbygg som de vi jobber sammen med, men kan sitte forskjellige steder og jobbe sammen digitalt.

Dagens Næringsliv skriver denne uken om "Åpner nye kontorfellesskap i distriktene: – Pandemien kan ha satt i gang en folkebevegelse", en artikkel som handler om et norsk oppstartselskap som til etablere kontorfellesskap for ansatte som bor et annet sted der hovedkontoret ligger og vil jobbe derfra, men ikke ønsker å jobbe fra et hjemmekontor, Med et kontorfellesskap, eller en "distriktshub" kan man kombinere det å kobbe desentral med det å ha arbeidskolleger og et sosialt fellesskap.

Jeg tror det er flere grunner til at dette tar av nå. Den digitale teknologien spiller naturligvis en viktig rolle som muliggjører av noe som ikke var like lett å få til rent praktisk i tidligere tider. Pandemien har vist oss at andre måter å jobbe på er fullt mulig. For noen bedrifter er færre folk på kontoret en måte å redusere kostander på. Men kanskje aller viktigst er kampen om de kloke hodene i en tid der knappheten på kvalifisert arbeidskraft vil øke. 

Et tilbud om et kontorfellesskap i noen av Norges byer og tettsteder kan være en viktig måte å beholde ansatte som ønsker å flytte til sitt gamle hjemsted eller dit partneren vil flytte, uten vedkommende må slutte i jobben. Og fordi alle bedrifter ikke kan ha kontor over alt, vil ulike konsepter der en annen aktør tar på seg rollen med å lage noen felles distriktshubber kunne vokse frem. Høyst sannsynlig vil fremoverlente kommuner også være opptatt av å legge til rette for slik samlokalisering hos seg, og for eksempel tilby. mot betaling naturligvis, et sted å arbeide for ansatte i statlige virksomheter som kunne tenke seg å jobbe desentralt og trenger et trivelig kontorsted.

I konkurransen om de kloke hodene vil det selvfølgelig fortsatt være avgjørende at virksomheten kan tilby meningsfylte oppgaver, gode vilkår og et godt arbeidsmiljø. Men i fremtiden er det kanskje ikke nok, Men må i tillegg kunne  tilby et attraktivt og fleksibelt arbeidsfellesskap der man, i hvert fall deler av tiden, kan jobbe sammen med interessante mennesker i andre virksomheter. 

Bleachers: What'd I Do With All This Faith?

Det er på tide med et nytt innslag fra Bleachers, bandet Jack Antonoff, produsenten til blant annet Taylor Swift, Lana del Rey og Lorde, spiller i når han selv fremfører musikk. Jeg har tidligere hatt et klipp har på bloggen fra denne takkonserten i New York der han spilte sangen "Chinatown" sammen med Bruce Springsteen. Denne gangen er det St Vincent som er gjest og sangen er "What'd I Do With All This Faith?"