Rekordmange lærere tar videreutdanning

Budstikka om videreutdanningsrekord

Rekordmange lærere ønsker å ta videreutdanning for å få faglig påfyll og bli bedre lærere. Og for noen dager siden kom beskjeden fra Kunnskapsdepartementet om at rekordmange lærere, i alt 6000, nå får tilbud om videreutdanning. Det er det høyeste antallet noen gang og innebærer en tredobling av antall studieplasser til videreutdanning siden 2013.

Nyhetssaken til venstre er hentet fra Budstikka som skriver om at det på Evje skole i Bærum, min gamle barneskole, er slik at syv av skolens 50 lærere ønsker videreutdanning, og alle har valgt matematikk. Budstikka skriver:

"Ingen annen kommune i hele landet er i nærheten av å ha så mange lærelystne lærere. Studieiveren kommer etter skjerping av formelle kompetansekrav. Fra 2025 må alle lærere som skal undervise i blant annet matematikk, norsk og engelsk på barneskolen ha minimum 30 studiepoeng i disse fagene. Lærere på ungdomsskolen må ha minst 60 studiepoeng i de samme fagene. – Dette er bra for elevene, og gir energi til hele skolen, sier Siv Herikstad, skolesjef i Bærum."

I Kunnskapsdepartementets pressemelding kan vi lese at det totalt i Norge i 2017 er slik at 1 809 søkere har fått innvilget videreutdanning i matematikk, det er 1 382 søknader som er innvilget engelsk, 1 191 søknader i norsk, 44 søknader i norsk tegnspråk, 4 søknader er i samisk, 305 søknader i praktiske og estetiske fag og 1 265 har fått innvilget søknaden sin i andre fag. Det er totalt 400 flere lærere enn i fjor. Og kunnskapsministeren er naturligvis en glad mann som er svært fornøyd med at denne storsatningen fra regjeringen og flertallet i Stortinget virker så godt:

"- Dette er svært gledelig. Tilbudet er veldig populært, og nesten 7 av 10 lærere som har deltatt på videreutdanning, sier at de har blitt bedre lærere og at elevene deres lærere mer, sier kunnskapsministeren."

På teknotur med Jan Tore - dag 2

Etter en første dag på teknotur med Jan Tore, på kryss og tvers i Buskerud torsdag, som jeg blogget om her. gikk dag to på teknoturen gå til Østfold fredag. Men vi valgte å dele oss på begynnelsen av dagen. Statsråden startet dagen i energiklyngen og hos eSmart systems i Halden. Her er en facebookvideo fra starten på dagen.

Jeg begynte dagen med noen som står bak et annet veldig spennende og viktig digitaliseringstiltak i Norge, Seniornetts landsmøte i Oslo. Seniornett har lokalgrupper over hele landet som holder kurs og driver informasjonsvirksomhet for å få flere eldre til å ta i bruk mulighetene på internett. Og det har de nå gjort i hele 20 år. Bildet til venstre er forsiden på siste medlemsblad som illustrerer hvordan teknologien har endret seg på disse årene, Formålet er fortsatt å øke den digitale kompetansen, men verktøyene har endret seg en del. I dag handler mye om å lære å bruke smarttelefoner og nettbrett.

Men et av mine poeng da jeg gratulerte med 20-årsmarkeringen var at det ikke er slik at arbeidet med å heve kompetansen og selvtilliten på å bruke digitale verktøy tar slutt selv om vi ser at stadig flere eldre kommer seg på nett og mange av de som nå blir pensjonister har erfaring med bruk av datamaskiner og internett, Når tenknologiutviklingen går raskt vil det stadig komme nye verktøy. Og fordi manges bruk av digitale verktøy særlig er knyttet til deltagelse i arbeidslivet er det en risiko for at man mister litt av kontakten med det digitale når man blir pensjonist. Derfor er jobben Seniornett og andre frivillige gjør for å øke den digitale deltagelsen i samfunnet veldig viktig.

Neste stopp på programmet var Borregaard i Sarpsborg. Det er en stor bedrift som driver med veldig mye spennende, ikke minst når det gjelder forskning og utvikling av nye produkter. Siden vår teknotur handler om digitalisering og automatisering var det veldig interessant å besøke det felles kontrollrommet for Borregaards ulike fabrikker, et tiltak som har gitt imponerende kostnadsreduksjoner og effektiviseringsgevinster.

Men i en bransje som dette, som  med knallhard konkurranse om å være mest mulig effektiv, er det ikke nok å kutte kostnader. Man må forske frem og utvikle nye produkter. I Borrgegaard handler det om å bruke tømmer som råstoff for nye produkter som man kan få kundene til å velge i stedet for oljebaserte alternativer. Her kan også digitale verktøy spille en rolle. Vi fikk demonstrert Exiliva, et tilsetningstoff som lages av cellulose og som har egenskaper som gjør at det kan brukes i en rekke ulike produkttyper, blant annet innenfor kosmetikk, maling, landbruk og bygningsmaterialer. Og i markedsføringen av Exilva til utvilingsavdelingene hos potensielle kunder bruker de en egen fagblogg, Exilva - the leading blog on nanocellulose, til nyheter og faglige oppdateringer.

Det er veldig interessant å møte folk som er så entusiastiske og som har så stor tro på bedriftens og Norges muligheter i en tid med rask teknologisk endring. Og vi har ikke tenkt å gi oss med dette. Vi er i gang med å planlegge besøk til andre deler av landet som vi tar sikte på å gjennomføre i andre halvdel av mai.

Bortgjemte musikalske perler (66)

Talking Heads største kommersielle suksess kom i perioden mellom1983 til 1985. Jeg mener de var minst like spennende musikalsk i årene før de ble spilt kontinuerlig på MTV. Allerede det første albumet "77" som kom ut i 1977,  var et spennende album som passet inn i tidens alternative New York-miljø. Deretter kom tre album på tre år i samarbeid med Brian Eno. Men her er "Psycho Killer", Talking Heads  aller første singel fremført på BBC i 11978:

På teknotur med Jan Tore - dag 1

Vårt ønske om å få inn gode tips om bedrifter som gjør spennende, og gjerne litt uventede, ting med teknologi, og som gjerne tar imot besøk, fikk en helt overveldende respons. Som jeg skrev på bloggen tidlig i april ønsket vi forslag fra alle typer bransjer, slik at vi kan lære mer om hva innovative bedrifter i Norge er i gang med, hvilke muligheter for smart teknologibruk som ligger der, og hva myndighetene kan gjøre for å fremme en slik omstilling.

 I dag var første dag av flere dager på teknotur med Jan Tore. Vi rekker ikke å besøke alle bedriftene som har ønsket besøk, men ganske mange, og noen kan vi besøke på reiser senere.

I dag begynte vi i Asker og besøkte gründerbedriften Jodacare som har utviklet en kommunikasjonsløsning for kontakt mellom helsepersonell og pårørende til personer med demens eller utviklingshemninger. Som for eksempel kan fortelle om en person med demens har spist middag hvis den det gjelder ikke er helt sikker selv. Eller reduserer antall bomturer i hjemmetjenesten fordi folk ikke er hjemme. Nå er bedriften i ferd med å få både kommuner og enkeltpersoner som kunder.

Deretter gikk turen til Buskerud der vi besøkte mange bedrifter i ulike bransjer. Først i Sylling der vi ble kjent med jordbærroboten "Thorvald" som kjører mellom planterekkene og hindrer soppangrep på jordbærene ved å belyse planetene med UV-lys. Dagsrevyen viste et fint innslag om hva dette handler om i kveld. Man behøver ikke alltid dra til Silicon Valley for å finne fremtidens teknologiske løsninger. Og på gården til familien Myhrene er de i gang med mye spennende forskningsbasert innovasjon sammen med universiteter og forskningsmiljøer både i Norge og utlandet.

Vi har lagt ut noen videoer og bilder  fra flere av dagens besøk på Facebooksiden til KMD. Blant annet fra Kongsberggruppen som gjør mye spennende på det digitale området, ikke minst innenfor Kongsberg Digital, der vi fikk prøve en maritim simulator der du kan drive opplæring og trening i maritime operasjon i et helt realistisk miljø. Og vi fikk se hvordan de som alternativ til å sende eksperter jorden rundt kan drive monitoring, vedlikehold og oppgradering av systemer på fartøyer over hele verden over nettet.

Vi var også på et par veldig spennende besøk på Ringerike for å se på moderne produksjonsteknologi i form av roboter og 3D-printere i industrien. Familiebedriften Tronrud Engineering på Eggemoen driver ikke bare avansert og automatisert industriproduksjon, men de lager og eksporterer selve maskinene som  brukes til automatisert industriproduksjon, blant annet noen svært avanserte 3D-printere. Til noen av verdens mest krevende kunder. Og rett i nabolaget ligger Norsk Titanium som bruker 3D-printere til å produsere komponenter i titan til flyindustrien, noen av verdens aller mest krevende kunder når det gjelder krav til produktkvalitet og dokumentert sikkerhet.

Det er rett og slett veldig inspirerende å møte disse bedriftene, møte entusiastiske medarbeidere og ledere, og se hvordan de klarer å overvinne den norske ulempen med et høyt kostnadsnivå når de bruker automatisering og digitale verktøy til å produsere på helt nye måter. De har det felles at det ikke ville vært noe alternativ å produsere på den gamle måten. Det er digitalisering og robotisering som gjør det mulig å flagge virksomhet hjem til Norge. Og fredag går turen videre. Blant annet til Halden, Sarpsborg og Moss der jeg er sikker på at vi får flere spennende overraskelser når det gjelder hva teknologi kan bidra til.

Arbeidslivets organisasjoner vokser

Det er mye som er i endring i norsk næringsliv og arbeidsliv, men noe av det som ikke ser ut til å bli umoderne er være medlem i fagforeninger og arbeidsgiverorganisasjoner. Den organiserte delen av arbeidslivet har vokst siden årtusenskiftet. Statistisk sentralbyrå (SSB) presenterte nylig tall for medlemmer i arbeidstakerorganisasjoner der de beskriver utviklingen slik:

"Dei siste åra har talet på medlemmar i arbeidstakarorganisasjonar auka jamt og trutt, frå om lag 1,5 millionar i 2003, til over 1,8 millionar i 2016. Det kjem fram av nye tal for medlemer i arbeidsgivar- og arbeidstakarorganisasjonar. Statistikken er basert på frivillig rapportering og inkluderer også medlemer som ikkje er yrkesaktive. - Det ser ut til at arbeidstakarorganisasjonane i Noreg har haldt nokon lunde stand dei siste åra, seier seniorrådgjevar i SSB Harald Lunde."

I selve tallene kan vi lese at LO har økt fra omkring 839 000 medlemmer i 2003 til 917 000 medlemmer i 2016. YS har økt fra 202 000 til 216 000. UNIO har økt fra 232 000 til 349 000. Akademikerne har økt fra 133 000 til 199 000. Og medlemskapet i andre frittstående foreninger har økt fra 103 000 i 2003 til 133 000 i dag. 

Men også den organiserte arbeidsgiversiden vokser. Arbeidsgiverorganisasjonene får flere medlemsbedrifter både med og uten tariffavtaler. Ser vi på antall ansatte i medlemsbedriftene i de store arbeidsgiversammenslutningene har NHO økt fra 503 000 ansatte i 2003 til 690 000 i 2016. KS har økt fra 275 000 til 471 000. Virke har økt fra 115 000 til 227 000. Spekter har økt fra 165 000 til 215 000. I tillegg er det en rekke mindre arbeidsgiverorganisasjoner i Norge. De største blant disse er Finans Norge med 36 000  ansatte hos medlemsbedriftene, Norges Rederiforbund med 38 000, Private barnehagers landsforbund med 29 000, Samvirkeforetakene med 26 000 og Maskinentreprenørenes forbund med 27 000. 

Så selv om omstillingtakten i arbeidslivet er høy, andelen ansatte med høyere utdanning øker og tjenestesektoren vokser mest, og mange har trodd at dette er forhold som ville redusere den organiserte delen av arbeidslivet, viser tallene at det ikke er tilfelle.

Statsregnskapet for 2016

Fredag i forrige uke la regjeringen fram Statsregnskapet for 2016, et dokument på 280 sider, i all hovedsak tall, som viser statens inntekter, utgifter, eierandeler, gjeld, garantiansvar og alt mulig annet som har med statens økonomi å gjøre. Det er her man får oversikt over hvor mye penger som er brukt, hvordan utviklingen er sammenlignet med tidligere år og hvor godt tallene stemmer med det som ble lovet i budsjettet. Derfor er det grunn til å interessere seg for det som står i Statsregnskapet.

Hvordan står det så til med statens inntekter og utgifter, det helt store bildet? I den offentlige debatten får man av og til inntrykk av at det nå brukes mye mer penger over statsbudsjettet enn vi har, og at vi er i ferd med å tappe av petroleumsfondet. Det er grunn til være opptatt av å holde pengebruken nede, men det stemmer ikke at vi bruker mer enn vi har. Det kan være greit å illustrere dette med to tall fra statregnskapet som viser to viktige ting: statsregnskapet totalt går med overskudd og statens pensjonsfond øker fortsatt i verdi

Når det gjelder statens overskudd eller underskudd er det viktig å huske at vi pleier å regne dette først uten og så med oljeinntekter. Fordi Norge er så oljeavhengig har det vært vanlig med et stort underskudd når oljeinntekter ikke er med, men dette har blitt til et stort overskudd på grunn av oljen. Og slik er det forsatt, selv med betydelig lavere oljeinntekter. I følge statsregnskapet er statens Norges situasjon uten oljeinntekter slik:

"Med utgangspunkt i statsrekneskapen for 2016 er bruken av petroleumsinntekter i 2016 no rekna til 196,6 mrd. kroner, målt ved det strukturelle, oljekorrigerte underskotet. (...) Det strukturelle, oljekorrigerte underskotet svarar til 7,2 prosent av no anslått trend-BNP for Fastlands-Noreg i 2016 og til 2,6 prosent av Statens pensjonsfond utland ved inngangen til 2016."

Norge har både oljeinntekter og stor avkastning fra petroleumsfondet. Tabell 1.3, øverst på side 9 i dokumentet viser en god oppsummering av i hvor stor grad disse "oljepengene" fases inn i økonomien vår. Når statens underskudd uten oljeinntekter (det oljekorrigerte underskuddet) er på 212 milliarder kroner er slik at pengene tas ut av statens pensjonsfond for å skape balanse. Tilsynelatende krymper fondet for å gi et budsjett i balanse. Men som tabellen viser er det jo ikke slik, fordi vi må ta med to andre viktige ting i regnestykket vårt før vi kan sette to streker under svaret:

For det første har staten en netto kontantstrøm på 124 milliarder kroner fra oljevirksomheten. (Inntekter på 153 milliarder minus utgifter på 28 milliarder) som tilføres petroleumsfondet igjen. Det er et betydelig bidrag til offentlig sektors økonomi selv det er mye lavere enn da oljeprisen var høyere for noen år siden. Statsregnskapet beskriver hva disse inntektene består av og mye lavere de ble enn man trodde da budsjettet ble vedtatt  i Stortinget høsten 2015::

"Dei samla innbetalte skattane og avgiftene frå petroleumsverksemda og CO2-avgifta vart 47,6 mrd. kroner i 2016. Inntektene frå SDØE vart 94,3 mrd. kroner, medan utbyte frå Statoil ASA i 2016 vart 10,7 mrd. kroner. Samla inntekter frå petroleumsverksemda vart dermed 152,6 mrd. kroner i 2016, og netto kontantstraum frå petroleumsverksemda vart 124,8 mrd. kroner. Det er 79,3 mrd. kroner mindre enn i saldert budsjett."

Og for det andre er det jo heller ikke slik at pengene i petroleumsfondet ligger der uvirksomme. Det er nå verdier tilsvarende 7 509,9 milliarder kroner der som er investert i verdipapirer, eiendom og annet som gir avkastning. Og summen av renteinntekter, utbytte og kjøp og salg av verdipapirer gjør at dette også gir store inntekter for staten. Og det er ikke slik at petroleumsfondet er på vei nedover. Det øker i verdi selv om det brukes penger derfra i statsbudsjettet.

Statens pensjonsfond utland var ved utgangen av 2016  på  7 509,9 milliarder kroner, 49,1 milliarder kroner mer enn et år tidligere. Og summen av statens pensjonsfond innland og utland oppsummeres slik i nyhetssaken fra Finansdepartementet da Statsregnskapet ble lagt frem:

"Kapitalen til Statens pensjonsfond auka med 62,9 milliardar kroner i 2016. Det meste av auken er knytt til SPU. Ved utgangen av 2016 er bokført verdi av SPU i kapitalrekneskapen 7 509,9 milliardar kroner, medan verdien av Statens pensjonsfond Noreg (SPN) er 212,3 milliardar kroner."

Og hvordan blir så summen til slutt når vi regner sammen statens utgifter, skatteinntekter, oljeinntekter og petroleumsfond? I følge Statsregnskapet 2016 er var det slik at staten til tross for et vanskelig år med lavere oljeinntekter og høyere arbeidsledighet, gikk med overskudd.

"Til saman vert statsrekneskapen og Statens pensjonsfond gjorde opp med eit overskot på 113,0 mrd. kroner i 2016."

Hvor stor oppmerksomhet er det så grunn til å tro at denne redegjørelsen for resultatene fra 2016 vil få når den behandles? Man skulle jo tro at med all den tiden som brukes hele høsten til å behandle statsbudsjettet, så ville resultatene få minst like stor oppmerksomhet som budsjettene. Men slik er det nok ikke. Da Statsregnskapet for 2015, som kom for et år siden, ble behandlet i Stortinget fredag 3. juni 2016 ble det ikke fremmet noen forslag. Det var heller ingen som tok ordet i debatten.

Politisk korrekthet (1)

John Cleese med synspunkter på det at noen grupper eller temaer per definisjon er slik at det ikke kan drives humor med dem fordi noen vil føle seg krenket.

Video killed the radio star - eller?

Jeg ble minnet om at det er fryktelig vanskelig å spå om fremtiden da jeg nylig kom over denne videoen, "Video killed the radio star", med The Buggles, og nettopp hadde blogget om Norsk mediebarometer. Denne videoen ble i mange år regnet som profetisk da den allerede i 1979 spådde at musikkvideo ville ødelegge for gammeldags radio. Og 1. august 1981 ble det denne videoen til the Buggles som symbolsk nok var den aller første som ble vist da MTV fikk på luften og markerte en ny æra for TV.



Men nå, snart 40 år senere, vet vi jo at det ikke ble helt slik, selv om det kanskje virket som det måtte gå i den retningen. Radio lever i beste velgående, i følge norsk mediebarometer. Det er blitt mange flere radiokanaler, mange av dem med musikk som hovedinnhold. Og med radio over internett så har vel alle musikksjangere minst en radiokanal hver.

Og så er det naturligvis også slik at vi folk ser mye musikk på video, men det skjer ikke lenger først og fremst på musikkvideo-kanaler på TV som MTVs ulike kanaler og Sky TV (som var veldig store på 80-tallet), men på YouTube. Men fordi internett ikke var tilgjengelig for folk flest før rundt 1995 (og da inviterte ikke båndbredden akkurat til video) og YouTube ikke fantes før i 2005, var det selvfølgelig ikke mulig for the Buggles å spå at hva som ville skje.

Svensk jakt på tidstyver

I Sverige er også myndighetene opptatt av å avbyråkratisere, redusere detaljstyring, ha færre og tydeligere mål for offentlige virksomheter og å fjerne tidstyver, slik at man kan bruke mer tid på kjernevirksomheten og på innbyggerne. Og interessant nok viser svenskene til Norge når de omtaler sin jakt på tidstyver i staten.

I en rapport fra det svenske Statskontoret, "Mer tid til kärnverksomheten", laget på oppdrag for den svenske regjeringen, beskrives utfordringen slik innledningsvis:

"Administration bidrar till att upprätthålla värden som rättssäkerhet och till att stärka lärande och resultatutveckling. Men när kostnaden i form av arbetstid blir för hög i förhållande till nyttan av administrationen så uppstår så kallade tidstjuvar för myndigheterna. De stjäl tid från kärnverksamheten, leder till frustration bland medarbetarna och försvårar för cheferna att utöva ett gott ledarskap. En tidstjuv kan uppstå för att nyttan av ett administrativt krav är låg. Regeringen kanske inte har så stor användning för de uppgifter den begär in eller så leder inte kravet till att myndigheten arbetar på det sätt som regeringen önskar. Men en tidstjuv kan också uppstå när kostnaden blir för hög eftersom myndigheten inte hanterar kravet på ett effektivt sätt eller sätter en orimligt hög ambitionsnivå för sitt arbete."

Og når den svenske regjeringen skal definere hvordan "tidstjuvar" som skal fanges fordi de stjeler tid fra kjernevirksomheten og må fanges, viser de til hvordan vi har definert disse i Norge. På side 17 i rapporten fra Statskontoret kan vi lese:

"Med begreppet tidstjuvar menar vi administration förknippad med olika krav vars kostnad i form av resursåtgång är för hög i förhållande till vad som krävs för att möta syftet med kravet. I Norge har flera utvecklingsarbeten bedrivits för att minska administrationen. Begreppet tidstyver, motsvarande tidstjuvar, har etablerats och definierats på följande sätt: "Tidstyver i forvaltningen er aktiviteter som man bruker for mye tid på i forhold til hva som er hensiktsmessig for å nå målene for virksomheten. Det kan være unødig rapportering, dobbeltarbeid, uhensiktsmessige rutiner osv.""

Det er med andre ord slik at både når det gjelder bruk av begrepet "tidstyv" og definisjonen av hva dette arbeidet handler om, så har den svenske regjeringen blitt inspirert av arbeidet vi gjør i Norge. Det er flott når vi kan la oss inspirere og lære av vellykkede forbedringstiltak i nabolandene når utfordringene er så like. Leser man den svenske rapporten med anbefalinger om tiltak for å fjerne tidstyver og redusere statlig detaljstyring vil en se at noen av tiltakene de velger å bruke er ulike, men veldig mye er ganske likt det vi har gjort og gjør her i Norge.

Nordisk-baltisk strategi for 5G

Det var ikke bare de nordiske ministrene med ansvar for digitalisering som møttes på tirsdag denne uken, men det var også et eget møte mellom ansvarlige representanter for de samme landene om neste generasjons mobilteknologi, såkalt 5G.

Vi har en ganske lang tradisjon i vår region for å være ledende på mobilteknologi og nye mobile tjenester, og det er en posisjon vi må ha ambisjoner om å utvikle videre. Derfor var statssekretær Reynir Johannesson i Samferdselsdepartementet vertskap for en egen diskusjon mellom de nordiske og baltiske landene om hvordan vi sammen kan oppnå dette.

Samferdselsdepartementet har en nyhetssak på sine nettsider som omtaler dette samarbeidet. De konkrete punktene i erklæringen man ble enige om i møtet lyder:

• Making more spectrum available in a speedy and timely manner, necessary for testing, research and commercial roll out of 5G networks.
• Cooperating with industry cross-nationally on LTE/5G services
• Encouraging innovation and development of products and services making use of 5G networks in the Nordic-Baltic region.
• Encouraging participation from our universities and public research programs in development of new use of 5G services
• Promoting early deployment of 5G networks in major urban areas and along major transport infrastructures.
• Promoting early deployments of 5G services in vertical sectors, such as transport, energy, health, agriculture, industry, smart city and public safety.
• Reducing regulatory obstacles, where possible, increasing the awareness of the 5G potential and encouraging the Nordic-Baltic industry to take a leading role in the market for LTE/5G and the evolving ecosystem of Internet of Things.

Nordisk-baltisk samarbeid om digitalisering

Norge har i 2017 formannskapet i det nordiske samarbeidet og i dag ble det både arrangert en svært spennende nordisk-baltisk digitaliseringskonferanse og for første gang gjennomført et ministermøte med de nordiske og baltiske ministrene med ansvar for digitalisering. De vedtok en erklæring som skal danne grunnlag for videre samarbeid mellom de nordiske og baltiske landene.

Samarbeidet skal fremme digitalisering av offentlige tjenester på tvers av landegrensene, digitalisering i næringslivet og styrke utviklingen av et digitalt indre marked i regionen. Hver for seg er landene våre langt fremme i digitaliseringen av offentlige tjenester og ligger høyt på ulike internasjonale rangeringer. Men vi må jobbe hardt for å holde på denne posisjonen. Tanken er at vi ved å samarbeide tettere på en del konkrete områder vil kunne oppnå enda mer. Og at vi dessuten kan ta en tydeligere lederrolle i det europiske digitaliseringsarbeidet. 

Teksten i ministererklæringen er her. Den er som man ser ganske mye mer konkret enn det som ofte kommer ut av internajsonale møter. Erklæringen løfter blant annet frem følgende samarbeidsområder innenfor området "cross border digital services"

• Enabling unique identity number usage across borders and facilitating cooperation between national infrastructures for the use of electronic authentication (eID) in accordance with the eIDAS-regulation. 
• Promoting the re-use and free movement of data in order to support more advanced public service design that will reduce administrative burdens for citizens and businesses, and identifying key fields and building common infrastructures for data exchange within these fields.
• Promoting good public procurement practices, including wider use of electronic and innovative procurement within the framework of the EU single market.
• Ensuring that information security and personal data protection are fundamental to all digital solutions across the whole region.

Så er det flere punkter som handler om hvordan de nordiske og baltiske landene kan samarbeide for å øke bedriftenes konkurranseevne, blant annet disse:

• Contribute to realizing the potential of digital disruption, by opening up markets for new services through flexible and adaptable regulations.
• Market our region as an innovative and suitable location for test beds, and leverage the opportunities afforded by new or existing demonstration centers and digital startup hubs across the region, also by facilitating their connections and collaboration.
• Further promote ways for our academic institutions and technology companies to collaborate (incl. across the borders) to complement each other in terms of competences and capacity.
• Develop advanced ICT competencies by facilitating free movement of people within the framework of the European single market, and simplifying procedures for skills accreditation and use.
• Promote 5G and interoperability of various access technologies, including a combination of different fixed, terrestrial and satellite networks, in order to provide ubiquitous seamless coverage in cities as well as in remote land and sea areas.
• Capture the technological development in a manner that maintains levels of protection for workers’ employment conditions, including standards relating to health and safety in the workplace.

Siste del handler om hvordan Norden og Baltikum skal være pådriver for det digitale indre markedet i hele EU og EØS-området, og slår blant annet fast at vi sammen skal:

• Strengthen our region’s voice within the EU-/ EEA-area by, on identified and prioritized issues, exchanging ideas and developing analysis on policy initiatives with a particular focus on the early legislative phase and on national implementation of proposed EU legislation within the Digital Single Market area.
• Work together to abolish obstacles to the functioning of Digital Single Market, such as unjustified data localization restrictions and other regulatory obstacles.
• Promote the rollout of good practice solutions across the EU-/ EEA-area, in cooperation with the European Commission and other stakeholders.

Nå er det selvfølgelig ikke nok å vedta resolusjoner. Utfordringen i det videre arbeidet blir å konkretisere dette gjennom ulike samarbeidsprosjekter og felles tiltak som demonstrerer at vi også har nødvendig gjennomføringsevne.

Norsk mediebarometer 2016

I Statistisk Sentralbyrås nye Norsk mediebarometer 2016 kan vi lese at det i 2002 var slik at 93 prosent av befolkningen daglig lyttet til musikk spilt på en CD-spiller. I dag er denne andelen 12 prosent. I dag er det det derimot slik at 75 prosent har lyttet til musikk på en smarttelefon, og 70 prosent oppgir at de har lyttet på strømmet musikk en gjennomsnittsdag. Vi kan også lese at mens 16 prosent leste et ukeblad en gjennomsnittsdag i 2002, er det bare fem prosent som gjør det i dag.

Jeg har blogget om SSBs mediebarometer hvert år i flere år  (her er blogger fra 2016, 2015 og 2014) fordi den beskriver noen veldig spennende og viktige område der digitalisering og nye forretningsmodeller bidrar til veldig store endringer over kort tid. Fordi det handler om både redaksjonelle medier og kulturtilbud er det også viktige spørsmål for samfunnet vårt, som blant annet handler om hvor folk henter informasjon og argumenter, hvor de politiske debattene foregår og hvordan det står til med kulturtilbudet. Statistisk Sentralbyrå skriver helt innledningsvis om det store bildet at

"Fra 1991 og framover var det papiravisene og fjernsynet som var de dominerende mediene i Norge, med en daglig publikumsoppslutning på mer enn 80 prosent. Første gang papiravisene hadde en oppslutning på under 80 prosent var i 2000. Siden har den sunket. Den var for første gang under 50 prosent i 2014 og var på 39 prosent i 2016. Fjernsynet hadde for første gang en daglig oppslutning på under 80 prosent i 2012. I 2016 var den på 67 prosent, medregnet direktesendinger på Internett. Det var det samme som i 2015. Mens papiravisene og fjernsynet har hatt synkende oppslutning, har den økt for Internett. Daglig oppslutning om denne kilden til underholdning og informasjon var i 1997 på 7 prosent. Den var over 50 prosent for første gang i 2005."

En verdifull ting ved dette tallmaterialet fra SSB er at det ikke bare måler hvor stor andel av befolkningen som bruker ulike medier daglig, men den måler også hvor mye tid vi bruker på de ulike mediene og plattformene. Mens vi nå bare bruker 14 minutter daglig på å lese papiraviser og 18 minutter på nettaviser, bruker vi 25 minutter på digitale spill, 39 minutter på lydmedier, 78 minutter på radio, 112 minutter på fjernsyn og 140 minutter på internett.

Fordi internett jo er veldig mye forskjellig finnes det også oversikter i dette materialet over hva vi bruker mest tid på når vi er på internett. Her er det ikke uventet brukene sosiale medier, og da særlig Facebook, som har økt kraftig de siste årene. Video på nett øker også kraftig. Omkring 50 prosent av internettbrukerne ser video på videonettsteder daglig, og en stadig større del av disse bruker tjenester som Netflix der man betaler for å se film. Men midt oppe i alt det nye er det også slik at god gammeldags epost holder stillingen:

De som bruker Internett i løpet av en dag bruker det ofte til å sende eller motta e-post (70 prosent) og Facebook (72 prosent). 59 prosent henter inn fakta eller bakgrunnsstoff. 50 prosent bruker Internett til å se på film, TV eller videoklipp. 48 prosent bruker Internett til banktjenester. 

Så er det viktig å minne om at det ikke nødvendigvis er slik at alt som er nytt innen teknologi går opp og alt som er gammelt går ned. Mens MP3 spillere, DVDer og CDer viste seg å ha en begrenset storhetstid, holder radio og bøker stillingen på en imponerende måte. 59 prosent av befolkningen hører på radio daglig og vi bruker  i gjennomsnitt 78 minutter daglig på radio, noe som er omtrent den samme tiden som for 20 år siden.  Papirbøker leses av 25 prosent av befolkningen og i 16 minutter i gjennomsnitt daglig (67 minutter blant de som leser bøker). 

Vi kan også lese at sms holder stand. 78 prosent av befolkningen sendte en sms en gjennomsnittsdag i 2016, mot 66 prosent ti år tidligere. For tekst TV ser det mørkere ut. Mens 34 prosent av oss bruke tekst-TV daglig for ti år siden er vi nå nede i bare fire prosent.