Det var et flott oppslag på nettsidene til Imperial College i London etter at vi gjennomførte et besøk der for noen dager siden, og fikk en innføring av forskningen de gjør på "big data". De skriver:
"Jan Tore Sanner, Norway's Minister for Local Government and Modernisation, visited the College to explore how data science can be used by governments. The Norwegian delegation visited Imperial’s Data Science Institute to see first-hand the possibilities of AI and data science for the public sector. The visit was just the latest event in the College’s long relationship with the Scandinavian nation. Last year Imperial published over 260 papers with Norwegian institutions such as the Universities of Oslo, Bergen, and the Norwegian University of Science and Technology. The group received a presentation highlighting some of the work of Imperial’s researchers including visualisations mapping out bike usage data in Norway’s capital and passenger information across Shanghai’s metro system which has been used to model passenger flows and crowd management in the event of station closures."
Vårens besøk til virksomheter som gjør innovative ting med teknologi har stort sett handlet om å besøke virksomheter i Norge, men vi har lenge hatt lyst til å se på hvordan britene møter de nye teknologiske mulighetene, både i akademia og i offentlig og privat sektor. Det fikk vi gjort i forrige uke. Og i tillegg fikk vi møtt noen norske gründerbedrifter som har valgt å bruke London som base når de skal vokse seg større.
Vi hadde også et svært interessant besøk hos Behavioral Insights Team (BIT), et innovasjonsteam som startet i 10 Downing Street for noen år siden, og er mest kjent for sitt arbeid med såkalt "nudging", og som nå er blitt til et lite selskap 100 ansatte og med staten som deleier. Men arbeider handler fremdeles om å fornye, forenkle og forbedre stat og kommune. Et veldig tydelig kjennetegn ved måten de angriper oppgavene er at de er opptatt av å måle og dokumentere resultater. Alle vestlige land bruker store penger på ulike offentlige tiltak, ofte med en målsetting om å løfte kvaliteten på en tjeneste eller få bedre måloppnåelse. Da er det en stor fordel om vi vet om tiltakene virker, og ikke bare tror det er slik. En viktig del av arbeidet de gjør er derfor å kurse nøkkelmedarbeidere i statsforvaltningen i metodebruk.
BIT legger også vekt på å publisere forskningsresultater. Publikasjonene finnes på teamets nettsider De har generelt gode nettsider der de beskriver hva de gjør og er opptatt av å dele det de gjør med samfunnet rundt, blant annet i en egen blogg. De har også en liste over "policy publications" der man kan lese om hvorfor og hvordan de har gått løs på ulike problemstillinger.
Mens BIT er en liten organisasjon som jobber med enkeltproblemstillinger og -prosjekter, og er veldig opptatt av å utvikle metodebruken, er det NESTA som er det bredere innovasjonspolitiske virkemiddelet når det gjelder innovasjon i offentlig sektor og enkelte andre samfunnsutfordringer. De har prioritert arbeid med innovasjon innenfor utdanning, helse, offentlige tjenester og kreative næringer. Dessuten fungerer de også som en rådgiver og utvikler av innovasjonpolitikk.
Besøket i London handlet også om teknologi og innovasjon i privat sektor. Vi besøkte Visas lekre innovasjonssenter ved Paddington, der de samarbeider med kundene sine om å utvikle nye tjenester og forretningsmodeller innenfor finans- og betalingstjenester. Og vi fikk også rn prat med Innovasjon Norges svært entusiastiske London-sjef Hilde Hukkelberg og to norske gründerbredrifter som har valgt å ha London som base for den internasjonale satsingen sin.
En ene var Sondre Blaasmo i 24onoff som har laget it-verktøy som forenkler hverdagen for små og mellomstore bedrifter i byggenæringen. Dette er en bransje med mye krav til dokumentasjon og skjemaer, men der de ansatte stort sett ikke sitter på kontor slik at løsningene man bruker må være tilpasset den praktiske virkeligheten ute på byggeplassene. Den andre vi snakket med var Anders Gundersen i Sensonomic, et selskap som bruker data fra blant annet satellitter og sentorer til å analysere naturressursdata for både nasjonale og internasjonale myndigheter og jordbruksselskaper.
Besøket vårt i Storbritannia fungerte også godt som en bekreftelse på at vi er langt fremme i teknologibruk i Norge, både i privat og offentlig sektor, men samtidig en påminnelse om at det er et svært høyt innovasjonstempo og mye som er i endring rundt oss akkurat nå. De gjør mye spennende i andre land også. Skal vi henge med i utviklingen er vi nødt til å hente inspirasjon fra og samarbeide med andre som har høye ambisjoner, blant annet i Storbritannia.
Viser innlegg med etiketten teknotur. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten teknotur. Vis alle innlegg
søndag 28. mai 2017
søndag 21. mai 2017
På teknotur med Jan Tore - dag 4
Da vi fikk inn forslag og diskuterte hvor vi skulle dra og hvem vi skulle besøke på vårens teknotur rundt i landet, var det i hvert fall en by det aldri var noen tvil om at vi måtte innom. I teknologihovedststaden Trondheim er det en kompetanse og et økosystem mellom forskning og næringsliv som stadig løfter frem nye og spennende teknologiske løsninger.
Men vi begynte turen vår på fredag hos noen av kjernevirksomhetene i offentlig sektor, på Midt Norge 110-sentral. Der hadde vi en svært interessant og lærerik samtale med folk fra nødetatene, fylkesmannen og Trondheim kommune om hvordan teknologi kan brukes til å hjelpe oss ved store og små hendelser. Der bruker de teknologien til gründerbedriften SmartHelp til å automatisk finne nøyaktig lokasjon på de som ringer inn og trenger hjelp. Også ved veldig store og plutselige hendelser, der mange ringer inn samtidig, gir denne løsningen ulike muligheter for å gi rett beskjed til riktig person, og unngå misforståelser og usikkerheter som kan stjele verdifull tid i en krisesituasjon.
Neste stopp var den splitter nye Artificial Intelligence Lab (AI-Lab) hos NTNU der NTNU, Telenor, Sintef og andre partnere i næringsliv og offentlig sektor forsker og utvikler nye anvendelsesområder for maskinlæring, eller kunstig intelligens. Dette er selvfølgelig et veldig forsknings-, og teoritungt område, men på den nye labben traff vi en veldig entusiastisk gjeng som var i gang med svært konkrete og lett forståelige anvendelsesområder for stordata. Men der det også kom råd og synspunkter på hvordan vi i Norge kan tilrettelegge bedre for bruk av de dataene vi har, slik at vi både kan finne bedre løsninger på viktige samfunnsutfordringer, blant annet på helse- og miljøområdet, og også legge til rette for økt verdiskaping i næringslivet basert på smartere bruk av data.
Prosjektene ved AI-laben er i mange tilfeller en del av masterutdanningen til studenter ved NTNU og vi fikk blant annet presentert en drone som kan vinne feil på kraftmaster ved å bruke data fra en enorm billeddatabase til å kjenne igjen feil og lære underveis. Eller en matoppskriftsdatabase som gir råd om hvilke ingredienser man kan bytte ut med andre dersom man mangler noe, eller for eksempel er allergisk mot noe, og det fortsatt smaker godt. Og siden dette er NTNU var det selvfølgelig også noen som forsker på hvordan man designer fremtidens datamaskiner som skal prosessere alle disse dataene.
Vi besøkte også gründerbedriften Blueeye som har utviklet en undervannsdrone som kan bæres, som ikke krever lang opplæringstid og som koster omkring 30 000 kroner, noe som gjør at den kan være interessant for et ganske stort privatmarked, ikke minst som nyttig hjelpemiddel og samtidig veldig morsomt leketøy for folk med båt. Adresseavisen i Trondheim fikk frem dette på en fin måte i sin omtale av besøket. Det at norske teknologibedrifter utvikler hardware rettet inn mot privatmarkedet er ikke så veldig vanlig, men av den grunn er det også litt ekstra spennende å følge med på hvordan det går.
Neste stopp på teknoturen vår går til London. På tirsdag skal vi besøke både et ledende universitet, en offentlig forvaltning som er opptatt av å jobbe smartere, eksisterende næringsliv som satser tungt på digitalisering og noen norske gründere som har valgt London som base når de skal vokse videre.
Men vi begynte turen vår på fredag hos noen av kjernevirksomhetene i offentlig sektor, på Midt Norge 110-sentral. Der hadde vi en svært interessant og lærerik samtale med folk fra nødetatene, fylkesmannen og Trondheim kommune om hvordan teknologi kan brukes til å hjelpe oss ved store og små hendelser. Der bruker de teknologien til gründerbedriften SmartHelp til å automatisk finne nøyaktig lokasjon på de som ringer inn og trenger hjelp. Også ved veldig store og plutselige hendelser, der mange ringer inn samtidig, gir denne løsningen ulike muligheter for å gi rett beskjed til riktig person, og unngå misforståelser og usikkerheter som kan stjele verdifull tid i en krisesituasjon.
Neste stopp var den splitter nye Artificial Intelligence Lab (AI-Lab) hos NTNU der NTNU, Telenor, Sintef og andre partnere i næringsliv og offentlig sektor forsker og utvikler nye anvendelsesområder for maskinlæring, eller kunstig intelligens. Dette er selvfølgelig et veldig forsknings-, og teoritungt område, men på den nye labben traff vi en veldig entusiastisk gjeng som var i gang med svært konkrete og lett forståelige anvendelsesområder for stordata. Men der det også kom råd og synspunkter på hvordan vi i Norge kan tilrettelegge bedre for bruk av de dataene vi har, slik at vi både kan finne bedre løsninger på viktige samfunnsutfordringer, blant annet på helse- og miljøområdet, og også legge til rette for økt verdiskaping i næringslivet basert på smartere bruk av data.
Prosjektene ved AI-laben er i mange tilfeller en del av masterutdanningen til studenter ved NTNU og vi fikk blant annet presentert en drone som kan vinne feil på kraftmaster ved å bruke data fra en enorm billeddatabase til å kjenne igjen feil og lære underveis. Eller en matoppskriftsdatabase som gir råd om hvilke ingredienser man kan bytte ut med andre dersom man mangler noe, eller for eksempel er allergisk mot noe, og det fortsatt smaker godt. Og siden dette er NTNU var det selvfølgelig også noen som forsker på hvordan man designer fremtidens datamaskiner som skal prosessere alle disse dataene.
Vi besøkte også gründerbedriften Blueeye som har utviklet en undervannsdrone som kan bæres, som ikke krever lang opplæringstid og som koster omkring 30 000 kroner, noe som gjør at den kan være interessant for et ganske stort privatmarked, ikke minst som nyttig hjelpemiddel og samtidig veldig morsomt leketøy for folk med båt. Adresseavisen i Trondheim fikk frem dette på en fin måte i sin omtale av besøket. Det at norske teknologibedrifter utvikler hardware rettet inn mot privatmarkedet er ikke så veldig vanlig, men av den grunn er det også litt ekstra spennende å følge med på hvordan det går.
Neste stopp på teknoturen vår går til London. På tirsdag skal vi besøke både et ledende universitet, en offentlig forvaltning som er opptatt av å jobbe smartere, eksisterende næringsliv som satser tungt på digitalisering og noen norske gründere som har valgt London som base når de skal vokse videre.
Labels:
digitalisering
,
forenkling
,
forskning
,
ikt
,
KMD
,
kunnskapsbedrifter
,
teknotur
torsdag 18. mai 2017
På teknotur med Jan Tore - dag 3
Etter et lite opphold for å gjøre andre viktige ting, blant annet feire 17. mai, er vi i gang igjen med våre teknoturer for å møte virksomheter i ulike deler av landet som gjør spennende og nyskapende ting med teknologi.
I dag dro vi til Sørlandet. Vi begynte på Sørlandet sykehus i Kristiansand der de bruker programvare som kan gjenkjenne språklige mønstre og begreper i store menger ustrukturerte data. Noe som gjør at det kan brukes til raskt å hente frem viktige pasientopplysninger, for eksempel før en operasjon. En gjennomsnittlig pasientjournal består av 200 dokumenter, der det kan være vanskelig å finne all relevant informasjon om viktige ting, for eksempel allergier, når det virkelig haster.
I et forskningsprosjekt sammen med Universitetet i Agder og lokale teknologibedrifter har de utviklet et verktøy som gjør at de får hentet frem den viktige informasjonen de trenger i løpet av sekunder. Målet er at dette ikke bare skal brukes på sykehuset i Kristiansand, men være et verktøy som kan lykkes både nasjonalt og internasjonalt.
Neste stopp var Dyreparken i Kristiansand der vi i tillegg til å få noen ordentlig flotte bilder av nærkontakt mellom statsråd og dyreparkens lemurer, også fikk demonstrert bruk av beacons for å forbedre opplevelsesproduktet for de besøkende. Det fungerer slik at fjestene laster ned en app og samtidig gir tillatelse til at Dyreparken kan få vite akkurat hvor du er og få lov til å sende deg meldinger. Da kan man få til i hvert fall to typer merverdi. For det første kan du få meldinger og tips underveis under besøket tilpasset det du er interessert i vite. Du kan for eksempel få melding om når dyr i nærheten av der du befinner deg skal mates. Og for det andre kan man gjennom å holde oversikt over hvor folk befinner seg sette inn tiltak dersom det skulle oppstå køer og flaskehalser. I stedet for å analysere og oppsummere hva som burde vært gjort lenge etterpå, er det mulig å gjøre noe med en gang.
Deretter gikk turen til Grimstad og Frivolltun bo- og omsorgssenter for å se på prosjektet Digitalt tilsyn. Det er etter hvert mange kommuner som har klart å bevege bruken av velferdsteknologi fra å være demonstrasjonsrom og små pilotprosjekter til noe som tas i bruk i stor skala. På Sørlandet og i Grimstad er de svært ambisiøse på dette området. På nettsidene skriver de om Digitalt tilsyn at:
I dag dro vi til Sørlandet. Vi begynte på Sørlandet sykehus i Kristiansand der de bruker programvare som kan gjenkjenne språklige mønstre og begreper i store menger ustrukturerte data. Noe som gjør at det kan brukes til raskt å hente frem viktige pasientopplysninger, for eksempel før en operasjon. En gjennomsnittlig pasientjournal består av 200 dokumenter, der det kan være vanskelig å finne all relevant informasjon om viktige ting, for eksempel allergier, når det virkelig haster.
I et forskningsprosjekt sammen med Universitetet i Agder og lokale teknologibedrifter har de utviklet et verktøy som gjør at de får hentet frem den viktige informasjonen de trenger i løpet av sekunder. Målet er at dette ikke bare skal brukes på sykehuset i Kristiansand, men være et verktøy som kan lykkes både nasjonalt og internasjonalt.
Neste stopp var Dyreparken i Kristiansand der vi i tillegg til å få noen ordentlig flotte bilder av nærkontakt mellom statsråd og dyreparkens lemurer, også fikk demonstrert bruk av beacons for å forbedre opplevelsesproduktet for de besøkende. Det fungerer slik at fjestene laster ned en app og samtidig gir tillatelse til at Dyreparken kan få vite akkurat hvor du er og få lov til å sende deg meldinger. Da kan man få til i hvert fall to typer merverdi. For det første kan du få meldinger og tips underveis under besøket tilpasset det du er interessert i vite. Du kan for eksempel få melding om når dyr i nærheten av der du befinner deg skal mates. Og for det andre kan man gjennom å holde oversikt over hvor folk befinner seg sette inn tiltak dersom det skulle oppstå køer og flaskehalser. I stedet for å analysere og oppsummere hva som burde vært gjort lenge etterpå, er det mulig å gjøre noe med en gang.
Deretter gikk turen til Grimstad og Frivolltun bo- og omsorgssenter for å se på prosjektet Digitalt tilsyn. Det er etter hvert mange kommuner som har klart å bevege bruken av velferdsteknologi fra å være demonstrasjonsrom og små pilotprosjekter til noe som tas i bruk i stor skala. På Sørlandet og i Grimstad er de svært ambisiøse på dette området. På nettsidene skriver de om Digitalt tilsyn at:
"Prosjekt Digitalt tilsyn går ut på at det installeres sensorer på pasientrom. Disse som registrerer bevegelser og annet i rommet, og vil kunne varsle om når personer forlater rom eller bolig nattestid, unormale bevegelser/anfall, fall og/eller fravær fra seng, fukt. Dette er til hjelp for de ansatte, og målet er å kunne gi bedre og tryggere hjelp. Arbeid med gevinstrealisering viser til betydelig gevinster innenfor områdene økt kvalitet, spart tid og reduserte kostnader ved bruk av digitalt tilsyn."
Vi avsluttet dagen i Arendal, der vi besøkte industribedriften Macgregor, som har røtter langt tilbake og i sin tid blant annet leverte teknisk utstyr til Nansens polarskuter, men som nå er midt oppe i en stor digital omstilling. Det handler både om å digitalisere de tradisjonelle produktene, ved å utstyr dem med bi sensorer og koble dem til internett, men også om å lage nye digitale tjenester og forretningsmodeller. Vi fikk blant annet demonstrert simulering av kran- og løfteoperasjoner ved bruk av VR-briller og egenutviklet programvare. Det har vært tøffe tider for denne delen av næringslivet som er særlig avhengig av aktivitetsnivået innen olje- og gass. Desitter ikke og venter på at alt skal bli som før, men har i stedet valgt å bruke nedturen til å posisjonere seg i nye markeder og til å utvikle nye digitale løsninger.
Fredag går turen videre til Trondheim der vi skal på flere spennende besøk og få se enda flere eksempler på hvordan innovative virksomheter bruker teknologi til å skape bedre brukeropplevelser og til å skape ny vekst og nye arbeidsplasser.
Labels:
digitalisering
,
forskning
,
ikt
,
KMD
,
kunnskapsbedrifter
,
teknotur
søndag 7. mai 2017
På teknotur med Jan Tore - dag 2
Etter en første dag på teknotur med Jan Tore, på kryss og tvers i Buskerud torsdag, som jeg blogget om her. gikk dag to på teknoturen gå til Østfold fredag. Men vi valgte å dele oss på begynnelsen av dagen. Statsråden startet dagen i energiklyngen og hos eSmart systems i Halden. Her er en facebookvideo fra starten på dagen.
Jeg begynte dagen med noen som står bak et annet veldig spennende og viktig digitaliseringstiltak i Norge, Seniornetts landsmøte i Oslo. Seniornett har lokalgrupper over hele landet som holder kurs og driver informasjonsvirksomhet for å få flere eldre til å ta i bruk mulighetene på internett. Og det har de nå gjort i hele 20 år. Bildet til venstre er forsiden på siste medlemsblad som illustrerer hvordan teknologien har endret seg på disse årene, Formålet er fortsatt å øke den digitale kompetansen, men verktøyene har endret seg en del. I dag handler mye om å lære å bruke smarttelefoner og nettbrett.
Men et av mine poeng da jeg gratulerte med 20-årsmarkeringen var at det ikke er slik at arbeidet med å heve kompetansen og selvtilliten på å bruke digitale verktøy tar slutt selv om vi ser at stadig flere eldre kommer seg på nett og mange av de som nå blir pensjonister har erfaring med bruk av datamaskiner og internett, Når tenknologiutviklingen går raskt vil det stadig komme nye verktøy. Og fordi manges bruk av digitale verktøy særlig er knyttet til deltagelse i arbeidslivet er det en risiko for at man mister litt av kontakten med det digitale når man blir pensjonist. Derfor er jobben Seniornett og andre frivillige gjør for å øke den digitale deltagelsen i samfunnet veldig viktig.
Neste stopp på programmet var Borregaard i Sarpsborg. Det er en stor bedrift som driver med veldig mye spennende, ikke minst når det gjelder forskning og utvikling av nye produkter. Siden vår teknotur handler om digitalisering og automatisering var det veldig interessant å besøke det felles kontrollrommet for Borregaards ulike fabrikker, et tiltak som har gitt imponerende kostnadsreduksjoner og effektiviseringsgevinster.
Men i en bransje som dette, som med knallhard konkurranse om å være mest mulig effektiv, er det ikke nok å kutte kostnader. Man må forske frem og utvikle nye produkter. I Borrgegaard handler det om å bruke tømmer som råstoff for nye produkter som man kan få kundene til å velge i stedet for oljebaserte alternativer. Her kan også digitale verktøy spille en rolle. Vi fikk demonstrert Exiliva, et tilsetningstoff som lages av cellulose og som har egenskaper som gjør at det kan brukes i en rekke ulike produkttyper, blant annet innenfor kosmetikk, maling, landbruk og bygningsmaterialer. Og i markedsføringen av Exilva til utvilingsavdelingene hos potensielle kunder bruker de en egen fagblogg, Exilva - the leading blog on nanocellulose, til nyheter og faglige oppdateringer.
Det er veldig interessant å møte folk som er så entusiastiske og som har så stor tro på bedriftens og Norges muligheter i en tid med rask teknologisk endring. Og vi har ikke tenkt å gi oss med dette. Vi er i gang med å planlegge besøk til andre deler av landet som vi tar sikte på å gjennomføre i andre halvdel av mai.
Jeg begynte dagen med noen som står bak et annet veldig spennende og viktig digitaliseringstiltak i Norge, Seniornetts landsmøte i Oslo. Seniornett har lokalgrupper over hele landet som holder kurs og driver informasjonsvirksomhet for å få flere eldre til å ta i bruk mulighetene på internett. Og det har de nå gjort i hele 20 år. Bildet til venstre er forsiden på siste medlemsblad som illustrerer hvordan teknologien har endret seg på disse årene, Formålet er fortsatt å øke den digitale kompetansen, men verktøyene har endret seg en del. I dag handler mye om å lære å bruke smarttelefoner og nettbrett.
Men et av mine poeng da jeg gratulerte med 20-årsmarkeringen var at det ikke er slik at arbeidet med å heve kompetansen og selvtilliten på å bruke digitale verktøy tar slutt selv om vi ser at stadig flere eldre kommer seg på nett og mange av de som nå blir pensjonister har erfaring med bruk av datamaskiner og internett, Når tenknologiutviklingen går raskt vil det stadig komme nye verktøy. Og fordi manges bruk av digitale verktøy særlig er knyttet til deltagelse i arbeidslivet er det en risiko for at man mister litt av kontakten med det digitale når man blir pensjonist. Derfor er jobben Seniornett og andre frivillige gjør for å øke den digitale deltagelsen i samfunnet veldig viktig.
Neste stopp på programmet var Borregaard i Sarpsborg. Det er en stor bedrift som driver med veldig mye spennende, ikke minst når det gjelder forskning og utvikling av nye produkter. Siden vår teknotur handler om digitalisering og automatisering var det veldig interessant å besøke det felles kontrollrommet for Borregaards ulike fabrikker, et tiltak som har gitt imponerende kostnadsreduksjoner og effektiviseringsgevinster.
Men i en bransje som dette, som med knallhard konkurranse om å være mest mulig effektiv, er det ikke nok å kutte kostnader. Man må forske frem og utvikle nye produkter. I Borrgegaard handler det om å bruke tømmer som råstoff for nye produkter som man kan få kundene til å velge i stedet for oljebaserte alternativer. Her kan også digitale verktøy spille en rolle. Vi fikk demonstrert Exiliva, et tilsetningstoff som lages av cellulose og som har egenskaper som gjør at det kan brukes i en rekke ulike produkttyper, blant annet innenfor kosmetikk, maling, landbruk og bygningsmaterialer. Og i markedsføringen av Exilva til utvilingsavdelingene hos potensielle kunder bruker de en egen fagblogg, Exilva - the leading blog on nanocellulose, til nyheter og faglige oppdateringer.
Det er veldig interessant å møte folk som er så entusiastiske og som har så stor tro på bedriftens og Norges muligheter i en tid med rask teknologisk endring. Og vi har ikke tenkt å gi oss med dette. Vi er i gang med å planlegge besøk til andre deler av landet som vi tar sikte på å gjennomføre i andre halvdel av mai.
Labels:
digitalisering
,
forskning
,
ikt
,
innovasjon
,
KMD
,
teknotur
torsdag 4. mai 2017
På teknotur med Jan Tore - dag 1
Vårt ønske om å få inn gode tips om bedrifter som gjør spennende, og gjerne litt uventede, ting med teknologi, og som gjerne tar imot besøk, fikk en helt overveldende respons. Som jeg skrev på bloggen tidlig i april ønsket vi forslag fra alle typer bransjer, slik at vi kan lære mer om hva innovative bedrifter i Norge er i gang med, hvilke muligheter for smart teknologibruk som ligger der, og hva myndighetene kan gjøre for å fremme en slik omstilling.
I dag var første dag av flere dager på teknotur med Jan Tore. Vi rekker ikke å besøke alle bedriftene som har ønsket besøk, men ganske mange, og noen kan vi besøke på reiser senere.
I dag begynte vi i Asker og besøkte gründerbedriften Jodacare som har utviklet en kommunikasjonsløsning for kontakt mellom helsepersonell og pårørende til personer med demens eller utviklingshemninger. Som for eksempel kan fortelle om en person med demens har spist middag hvis den det gjelder ikke er helt sikker selv. Eller reduserer antall bomturer i hjemmetjenesten fordi folk ikke er hjemme. Nå er bedriften i ferd med å få både kommuner og enkeltpersoner som kunder.
Deretter gikk turen til Buskerud der vi besøkte mange bedrifter i ulike bransjer. Først i Sylling der vi ble kjent med jordbærroboten "Thorvald" som kjører mellom planterekkene og hindrer soppangrep på jordbærene ved å belyse planetene med UV-lys. Dagsrevyen viste et fint innslag om hva dette handler om i kveld. Man behøver ikke alltid dra til Silicon Valley for å finne fremtidens teknologiske løsninger. Og på gården til familien Myhrene er de i gang med mye spennende forskningsbasert innovasjon sammen med universiteter og forskningsmiljøer både i Norge og utlandet.
Vi har lagt ut noen videoer og bilder fra flere av dagens besøk på Facebooksiden til KMD. Blant annet fra Kongsberggruppen som gjør mye spennende på det digitale området, ikke minst innenfor Kongsberg Digital, der vi fikk prøve en maritim simulator der du kan drive opplæring og trening i maritime operasjon i et helt realistisk miljø. Og vi fikk se hvordan de som alternativ til å sende eksperter jorden rundt kan drive monitoring, vedlikehold og oppgradering av systemer på fartøyer over hele verden over nettet.
Vi var også på et par veldig spennende besøk på Ringerike for å se på moderne produksjonsteknologi i form av roboter og 3D-printere i industrien. Familiebedriften Tronrud Engineering på Eggemoen driver ikke bare avansert og automatisert industriproduksjon, men de lager og eksporterer selve maskinene som brukes til automatisert industriproduksjon, blant annet noen svært avanserte 3D-printere. Til noen av verdens mest krevende kunder. Og rett i nabolaget ligger Norsk Titanium som bruker 3D-printere til å produsere komponenter i titan til flyindustrien, noen av verdens aller mest krevende kunder når det gjelder krav til produktkvalitet og dokumentert sikkerhet.
Det er rett og slett veldig inspirerende å møte disse bedriftene, møte entusiastiske medarbeidere og ledere, og se hvordan de klarer å overvinne den norske ulempen med et høyt kostnadsnivå når de bruker automatisering og digitale verktøy til å produsere på helt nye måter. De har det felles at det ikke ville vært noe alternativ å produsere på den gamle måten. Det er digitalisering og robotisering som gjør det mulig å flagge virksomhet hjem til Norge. Og fredag går turen videre. Blant annet til Halden, Sarpsborg og Moss der jeg er sikker på at vi får flere spennende overraskelser når det gjelder hva teknologi kan bidra til.
I dag var første dag av flere dager på teknotur med Jan Tore. Vi rekker ikke å besøke alle bedriftene som har ønsket besøk, men ganske mange, og noen kan vi besøke på reiser senere.
I dag begynte vi i Asker og besøkte gründerbedriften Jodacare som har utviklet en kommunikasjonsløsning for kontakt mellom helsepersonell og pårørende til personer med demens eller utviklingshemninger. Som for eksempel kan fortelle om en person med demens har spist middag hvis den det gjelder ikke er helt sikker selv. Eller reduserer antall bomturer i hjemmetjenesten fordi folk ikke er hjemme. Nå er bedriften i ferd med å få både kommuner og enkeltpersoner som kunder.
Deretter gikk turen til Buskerud der vi besøkte mange bedrifter i ulike bransjer. Først i Sylling der vi ble kjent med jordbærroboten "Thorvald" som kjører mellom planterekkene og hindrer soppangrep på jordbærene ved å belyse planetene med UV-lys. Dagsrevyen viste et fint innslag om hva dette handler om i kveld. Man behøver ikke alltid dra til Silicon Valley for å finne fremtidens teknologiske løsninger. Og på gården til familien Myhrene er de i gang med mye spennende forskningsbasert innovasjon sammen med universiteter og forskningsmiljøer både i Norge og utlandet.
Vi har lagt ut noen videoer og bilder fra flere av dagens besøk på Facebooksiden til KMD. Blant annet fra Kongsberggruppen som gjør mye spennende på det digitale området, ikke minst innenfor Kongsberg Digital, der vi fikk prøve en maritim simulator der du kan drive opplæring og trening i maritime operasjon i et helt realistisk miljø. Og vi fikk se hvordan de som alternativ til å sende eksperter jorden rundt kan drive monitoring, vedlikehold og oppgradering av systemer på fartøyer over hele verden over nettet.
Vi var også på et par veldig spennende besøk på Ringerike for å se på moderne produksjonsteknologi i form av roboter og 3D-printere i industrien. Familiebedriften Tronrud Engineering på Eggemoen driver ikke bare avansert og automatisert industriproduksjon, men de lager og eksporterer selve maskinene som brukes til automatisert industriproduksjon, blant annet noen svært avanserte 3D-printere. Til noen av verdens mest krevende kunder. Og rett i nabolaget ligger Norsk Titanium som bruker 3D-printere til å produsere komponenter i titan til flyindustrien, noen av verdens aller mest krevende kunder når det gjelder krav til produktkvalitet og dokumentert sikkerhet.
Det er rett og slett veldig inspirerende å møte disse bedriftene, møte entusiastiske medarbeidere og ledere, og se hvordan de klarer å overvinne den norske ulempen med et høyt kostnadsnivå når de bruker automatisering og digitale verktøy til å produsere på helt nye måter. De har det felles at det ikke ville vært noe alternativ å produsere på den gamle måten. Det er digitalisering og robotisering som gjør det mulig å flagge virksomhet hjem til Norge. Og fredag går turen videre. Blant annet til Halden, Sarpsborg og Moss der jeg er sikker på at vi får flere spennende overraskelser når det gjelder hva teknologi kan bidra til.
Labels:
digitalisering
,
forenkling
,
ikt
,
innovasjon
,
KMD
,
teknotur
Abonner på:
Innlegg
(
Atom
)

