Statsregnskapet for 2016

Fredag i forrige uke la regjeringen fram Statsregnskapet for 2016, et dokument på 280 sider, i all hovedsak tall, som viser statens inntekter, utgifter, eierandeler, gjeld, garantiansvar og alt mulig annet som har med statens økonomi å gjøre. Det er her man får oversikt over hvor mye penger som er brukt, hvordan utviklingen er sammenlignet med tidligere år og hvor godt tallene stemmer med det som ble lovet i budsjettet. Derfor er det grunn til å interessere seg for det som står i Statsregnskapet.

Hvordan står det så til med statens inntekter og utgifter, det helt store bildet? I den offentlige debatten får man av og til inntrykk av at det nå brukes mye mer penger over statsbudsjettet enn vi har, og at vi er i ferd med å tappe av petroleumsfondet. Det er grunn til være opptatt av å holde pengebruken nede, men det stemmer ikke at vi bruker mer enn vi har. Det kan være greit å illustrere dette med to tall fra statregnskapet som viser to viktige ting: statsregnskapet totalt går med overskudd og statens pensjonsfond øker fortsatt i verdi

Når det gjelder statens overskudd eller underskudd er det viktig å huske at vi pleier å regne dette først uten og så med oljeinntekter. Fordi Norge er så oljeavhengig har det vært vanlig med et stort underskudd når oljeinntekter ikke er med, men dette har blitt til et stort overskudd på grunn av oljen. Og slik er det forsatt, selv med betydelig lavere oljeinntekter. I følge statsregnskapet er statens Norges situasjon uten oljeinntekter slik:

"Med utgangspunkt i statsrekneskapen for 2016 er bruken av petroleumsinntekter i 2016 no rekna til 196,6 mrd. kroner, målt ved det strukturelle, oljekorrigerte underskotet. (...) Det strukturelle, oljekorrigerte underskotet svarar til 7,2 prosent av no anslått trend-BNP for Fastlands-Noreg i 2016 og til 2,6 prosent av Statens pensjonsfond utland ved inngangen til 2016."

Norge har både oljeinntekter og stor avkastning fra petroleumsfondet. Tabell 1.3, øverst på side 9 i dokumentet viser en god oppsummering av i hvor stor grad disse "oljepengene" fases inn i økonomien vår. Når statens underskudd uten oljeinntekter (det oljekorrigerte underskuddet) er på 212 milliarder kroner er slik at pengene tas ut av statens pensjonsfond for å skape balanse. Tilsynelatende krymper fondet for å gi et budsjett i balanse. Men som tabellen viser er det jo ikke slik, fordi vi må ta med to andre viktige ting i regnestykket vårt før vi kan sette to streker under svaret:

For det første har staten en netto kontantstrøm på 124 milliarder kroner fra oljevirksomheten. (Inntekter på 153 milliarder minus utgifter på 28 milliarder) som tilføres petroleumsfondet igjen. Det er et betydelig bidrag til offentlig sektors økonomi selv det er mye lavere enn da oljeprisen var høyere for noen år siden. Statsregnskapet beskriver hva disse inntektene består av og mye lavere de ble enn man trodde da budsjettet ble vedtatt  i Stortinget høsten 2015::

"Dei samla innbetalte skattane og avgiftene frå petroleumsverksemda og CO2-avgifta vart 47,6 mrd. kroner i 2016. Inntektene frå SDØE vart 94,3 mrd. kroner, medan utbyte frå Statoil ASA i 2016 vart 10,7 mrd. kroner. Samla inntekter frå petroleumsverksemda vart dermed 152,6 mrd. kroner i 2016, og netto kontantstraum frå petroleumsverksemda vart 124,8 mrd. kroner. Det er 79,3 mrd. kroner mindre enn i saldert budsjett."

Og for det andre er det jo heller ikke slik at pengene i petroleumsfondet ligger der uvirksomme. Det er nå verdier tilsvarende 7 509,9 milliarder kroner der som er investert i verdipapirer, eiendom og annet som gir avkastning. Og summen av renteinntekter, utbytte og kjøp og salg av verdipapirer gjør at dette også gir store inntekter for staten. Og det er ikke slik at petroleumsfondet er på vei nedover. Det øker i verdi selv om det brukes penger derfra i statsbudsjettet.

Statens pensjonsfond utland var ved utgangen av 2016  på  7 509,9 milliarder kroner, 49,1 milliarder kroner mer enn et år tidligere. Og summen av statens pensjonsfond innland og utland oppsummeres slik i nyhetssaken fra Finansdepartementet da Statsregnskapet ble lagt frem:

"Kapitalen til Statens pensjonsfond auka med 62,9 milliardar kroner i 2016. Det meste av auken er knytt til SPU. Ved utgangen av 2016 er bokført verdi av SPU i kapitalrekneskapen 7 509,9 milliardar kroner, medan verdien av Statens pensjonsfond Noreg (SPN) er 212,3 milliardar kroner."

Og hvordan blir så summen til slutt når vi regner sammen statens utgifter, skatteinntekter, oljeinntekter og petroleumsfond? I følge Statsregnskapet 2016 er var det slik at staten til tross for et vanskelig år med lavere oljeinntekter og høyere arbeidsledighet, gikk med overskudd.

"Til saman vert statsrekneskapen og Statens pensjonsfond gjorde opp med eit overskot på 113,0 mrd. kroner i 2016."

Hvor stor oppmerksomhet er det så grunn til å tro at denne redegjørelsen for resultatene fra 2016 vil få når den behandles? Man skulle jo tro at med all den tiden som brukes hele høsten til å behandle statsbudsjettet, så ville resultatene få minst like stor oppmerksomhet som budsjettene. Men slik er det nok ikke. Da Statsregnskapet for 2015, som kom for et år siden, ble behandlet i Stortinget fredag 3. juni 2016 ble det ikke fremmet noen forslag. Det var heller ingen som tok ordet i debatten.