Norsk mediebarometer 2016

I Statistisk Sentralbyrås nye Norsk mediebarometer 2016 kan vi lese at det i 2002 var slik at 93 prosent av befolkningen daglig lyttet til musikk spilt på en CD-spiller. I dag er denne andelen 12 prosent. I dag er det det derimot slik at 75 prosent har lyttet til musikk på en smarttelefon, og 70 prosent oppgir at de har lyttet på strømmet musikk en gjennomsnittsdag. Vi kan også lese at mens 16 prosent leste et ukeblad en gjennomsnittsdag i 2002, er det bare fem prosent som gjør det i dag.

Jeg har blogget om SSBs mediebarometer hvert år i flere år  (her er blogger fra 2016, 2015 og 2014) fordi den beskriver noen veldig spennende og viktige område der digitalisering og nye forretningsmodeller bidrar til veldig store endringer over kort tid. Fordi det handler om både redaksjonelle medier og kulturtilbud er det også viktige spørsmål for samfunnet vårt, som blant annet handler om hvor folk henter informasjon og argumenter, hvor de politiske debattene foregår og hvordan det står til med kulturtilbudet. Statistisk Sentralbyrå skriver helt innledningsvis om det store bildet at

"Fra 1991 og framover var det papiravisene og fjernsynet som var de dominerende mediene i Norge, med en daglig publikumsoppslutning på mer enn 80 prosent. Første gang papiravisene hadde en oppslutning på under 80 prosent var i 2000. Siden har den sunket. Den var for første gang under 50 prosent i 2014 og var på 39 prosent i 2016. Fjernsynet hadde for første gang en daglig oppslutning på under 80 prosent i 2012. I 2016 var den på 67 prosent, medregnet direktesendinger på Internett. Det var det samme som i 2015. Mens papiravisene og fjernsynet har hatt synkende oppslutning, har den økt for Internett. Daglig oppslutning om denne kilden til underholdning og informasjon var i 1997 på 7 prosent. Den var over 50 prosent for første gang i 2005."

En verdifull ting ved dette tallmaterialet fra SSB er at det ikke bare måler hvor stor andel av befolkningen som bruker ulike medier daglig, men den måler også hvor mye tid vi bruker på de ulike mediene og plattformene. Mens vi nå bare bruker 14 minutter daglig på å lese papiraviser og 18 minutter på nettaviser, bruker vi 25 minutter på digitale spill, 39 minutter på lydmedier, 78 minutter på radio, 112 minutter på fjernsyn og 140 minutter på internett.

Fordi internett jo er veldig mye forskjellig finnes det også oversikter i dette materialet over hva vi bruker mest tid på når vi er på internett. Her er det ikke uventet brukene sosiale medier, og da særlig Facebook, som har økt kraftig de siste årene. Video på nett øker også kraftig. Omkring 50 prosent av internettbrukerne ser video på videonettsteder daglig, og en stadig større del av disse bruker tjenester som Netflix der man betaler for å se film. Men midt oppe i alt det nye er det også slik at god gammeldags epost holder stillingen:

De som bruker Internett i løpet av en dag bruker det ofte til å sende eller motta e-post (70 prosent) og Facebook (72 prosent). 59 prosent henter inn fakta eller bakgrunnsstoff. 50 prosent bruker Internett til å se på film, TV eller videoklipp. 48 prosent bruker Internett til banktjenester. 

Så er det viktig å minne om at det ikke nødvendigvis er slik at alt som er nytt innen teknologi går opp og alt som er gammelt går ned. Mens MP3 spillere, DVDer og CDer viste seg å ha en begrenset storhetstid, holder radio og bøker stillingen på en imponerende måte. 59 prosent av befolkningen hører på radio daglig og vi bruker  i gjennomsnitt 78 minutter daglig på radio, noe som er omtrent den samme tiden som for 20 år siden.  Papirbøker leses av 25 prosent av befolkningen og i 16 minutter i gjennomsnitt daglig (67 minutter blant de som leser bøker). 

Vi kan også lese at sms holder stand. 78 prosent av befolkningen sendte en sms en gjennomsnittsdag i 2016, mot 66 prosent ti år tidligere. For tekst TV ser det mørkere ut. Mens 34 prosent av oss bruke tekst-TV daglig for ti år siden er vi nå nede i bare fire prosent.