Tidenes fotballkollaps

Kveldens kamp vil utvilsomt gå inn i VM-historien som en av de mest legendariske. Og en av de mest smertefulle. Man kan nok si at Brasils 1-7 mot Tyskland har satt det sensasjonelle 1-2 tapet i finalen i 1950 mot Uruguay i skyggen, det såkalte Maracanazo, men på den verst tenkelige måten. Denne tragedien er mye større.

Alle snakker om det sensasjonelle, det historiske og det tragiske ved resultatet, og med rette. Men er det i det hele tatt noe i VM-historien som ligner litt på det som skjedde i kveld? Jeg tror det nærmeste vi kommer er en veldig spesiell kamp i VM i Argentina i 1978 som hadde to viktige likhetspunkter: Også den kampen avgjorde hvilket lag som skulle spille finale. Og den ble vunnet med seks mål.

Nå var det teknisk sett ingen semifinaler i 1978, men to grupper med fire lag i et mellomspill der gruppevinnerne skulle møtes i finalen. Situasjonen på kvelden 21. juni 1978 var at Nederland var klare for finale etter å ha slått Italia 2-1 i en dramatisk og avgjørende kamp i mellomspillet som i praksis var en semifinale mellom de to lagene. I den andre gruppen stod det mellom Brasil, som hadde fått en sterk målforskjell, og Argentina som spilte senere på kvelden og måtte slå Peru med fire mål for å vinne gruppen og gå til finale på hjemmebane. Argentina vant kampen 6-0 etter at Peru kollapset på mystisk vis.

Tidligere i mesterskapet hadde Peru spilt fantastisk og til og med vunnet gruppen sin i det innledende gruppespillet foran Nederland, men mot Argentina ble det bråstopp. De bommet på selv de enkleste pasninger. Hardnakkede rykter om at det merkelige resultatet måtte skyldtes trusler eller kampfiksing har preget vurderingene av kampen siden. Og i 2012 stod en tidligere senator i Peru frem og forklarte i forbindelse med en rettssak at utfallet av kampen ble avtalt på forhånd mellom militærdiktatorene Jorge Videla i Argentina og Francisco Bermudez i Peru.

Parallellen til Tysklands rundspilling av Brasil i kveld er derfor ikke så god likevel. For det første fordi det i motsetning til i 1978 var favoritten og vertslandet som tapte. Og for det andre fordi president Dilma Rousseff og forbundskansler Angela Merkel heldigvis ikke kan avtale resultater i fotballkamper slik diktatorene på 1970-tallet gjorde.

Veien til VM-finale

I alt 32 lag som startet VM-turneringen er nå redusert til 16 lag. I den prosessen er europeiske storheter som Spania, Italia og England dessverre slått ut, og veien frem til finale for de som er igjen er blitt litt klarere. Heretter er det vinn eller forsvinn, og det er ingen ny trekning mellom hver runde så vi vet allerede nå at lagene på venstre side og lagene på høyre side av skjemaet ikke kan møtes før i en eventuell finale. Vi kan derfor oppleve Tyskland-Argentina i finalen (som i 1986 og 1990) eller Tyskland-Nederland (som i 1974), men ikke Brasil-Frankrike (som i finalen i 1998), Brasil-Tyskland (som i 2002) eller Argentina-Nederland (som i 1978), fordi disse lagene er på samme side i trekningen.

Av de åtte lagene på venstre side i trekningen er fire tidligere verdensmestere (Brasil, Uruguay, Frankrike og Tyskland) mens det på høyre side bare er en tidligere mester (Argentina). Den høyre siden av trekningen virker kanskje hakket enklere, men vi må huske at Nederland har vært i tre VM-finaler og vant alle kampene i gruppespillet og at også Belgia virker sterke etter tre seire i gruppespillet.

Det kan være interessant å studere skjemaet og spekulere litt i hvordan de 16 lagene skal bli 4 semifinalister i løpet av de to rundene som spilles i dagene som kommer. I øvre venstre hjørne har vi den kanskje tøffeste gruppen med fire gode sør-amerikanske lag, Brasil, Chile, Colombia og Uruguay. Jeg er spent på første kamp mellom Brasil og Chile. Og så tror jeg kanskje Colombia er bedre enn et Uruguay uten Suarez. Jeg tror det blir spennende, men holder Brasil som favoritt til nå semifinalen.

Motstander i semifinalen blir enten Frankrike, Nigeria, Tyskland eller Algerie. Også dette er en spennende gruppe lag som tidvis har gjort det svært godt i gruppespillet. Jeg holder Tyskland som knapp favoritt til å nå semifinalen av disse fire, kanskje etter et klassisk oppgjør Tyskland-Frankrike i kvartfinalen, men håper egentlig at de to afrikanske lagene møtes i en kvartfinale.

På øvre høyre del av trekningen står det mellom Nederland, Mexico, Costa Rica og Hellas, lag som, til dels litt overraskende, gikk videre på bekostning av blant annet Spania, Italia, Kroatia og England. Her tror jeg vinneren av den første kampen mellom Nederland og Mexico også vil vinne neste kamp og gå hele veien til semifinale. Jeg holder Nederland som favoritt til å klare det, men vi må huske på at Mexico bare har sluppet inn et mål og gikk videre med to seire og en uavgjort fra en veldig sterk gruppe.

Siste semifinalist vil komme fra gruppen nederst til høyre i skjemaet, Argentina, Sveits, Belgia og USA. Også her er det et par overraskelser, kanskje særlig at USA gikk videre fra sin gruppe på bekostning av Portugal og Ghana. Går alt som forventet får vi en spennende kvartfinale mellom Argentina og Belgia. Jeg holder Argentina som favoritt til å gå til semifinalen så lenge Messi er i form, men som lag er nok Belgia minst like gode.

Går alt slik jeg tipper (men det gjør det jo aldri i Fotball VM) så blir det Brasil-Tyskland og Nederland-Argentina i semifinalene. Det gir mulighet for reprise på finalene i både i 1974, 1986 og 1990. Men det er også et par andre muligheter. En av disse er en VM-finale verden har drømt om flere ganger, men som det foreløpig aldri har blitt noe av, en finale mellom Brasil og Argentina. Neymar mot Messi. Akkurat det hadde ikke vært så dumt i år.

Football's coming home (2)

Forventningene til England har vel vært litt mer moderate enn de pleier å være før store mesterskap og 1-2 mot Italia var ikke helt uventet. Men selv om det naturligvis er skuffende å tape en åpningskamp var spill og sjanser i denne kampen sik at den godt kunne vært vunnet. Et Italia som leder er nesten umulige å score mot og det unge engelske laget var ikke så langt unna å klare det. Så, tross tapet, kan kampen gi inspirasjon for resten av gruppespillet.

Og som vi husker fra "Three Lions" med Baddiel, Skinner and the Lighning Seeds er det alltid håp om at landslaget kan reise seg etter skuffelsene:



Dette er 1996-utgaven av sangen, en uoffisiell supportersang laget til Englands EM på hjemmebane der det gikk så forbausende bra, med exit i semifinalen på straffer, at det ble laget en ny utgave av sangen til VM i 1998. Den blogget jeg om her. Og i 2010 under VM blogget jeg om de ulike versjonene av Three Lions, med innlagte videoklipp. Uansett hvordan det går med England i EM eller VM er dette tidenes beste fotballsang, nettopp fordi det handler om håpet og skuffelsen - og håpet om at neste gang blir det helt annerledes.

Kan fotball bli enda større?

Fotball VM er en nyttig og god påminnelse om hva som er verdens i særklasse største idrett målt i publikumsinteresse. FIFA har 209 medlemmer mens FN har 193 medlemsland. TV-sendingene fra Premier League i England når 643 millioner husstander. De 20 største fotballklubbene i verden omsatte i følge Deloitte for 44 milliarder kroner i 2013.

Man regner med at mer enn halvparten av jordens 7,2 milliarder mennesker vil se i hvert fall litt av Fotball VM på TV i løpet av den neste måneden. Og da skulle man jo kanskje tro at vi er i nærheten av en øvre grense der det ikke kan bli så mye større. Men fotballinteressen er fordelt slik i verden at det faktisk er en forbausende stor oppside hvis det blir satset riktig. Dette er tema i The Economists briefing denne uken om "Football - A game of two halves".

Det er nemlig slik at fotballgale Brasil, arrangøren av årets VM i fotball, er verdens femte største land. I de fire landene i verden som er større enn Brasil: Kina, India, USA og Indonesia, er det fortsatt mye å gå på når det gjelder fotballferdigheter og -interesse. Det er rammebetingelsene for fotball i disse store landene som er hovedtemaet i denne interessante briefingen.

Kort oppsummert har India og Indonesia har aldri vært i et VM i fotball. Mens 6 millioner indere så finalen i Fotball VM i 2010 er det omkring 400 millioner indere som ser på TV når landslaget i cricket spiller viktige kamper. India er nok det av de fire største landene i verden der fotball har lengst vei å gå før det blir virkelig stort. I Kina er interessen mye større, ikke minst for europeisk seriefotball. Kina var med i VM i 2002, men tapte alle tre kamper i gruppespillet og det vil kreve mye hardt arbeid før landslag og klubblag holder høy internasjonal standard. Det virker som om de lykkes bedre med å få frem stjerner i individuelle idretter enn i lagidretter, men det satses hardt på fotball i Kina.

USA er det store landet der fotballen har best vekstbetingelser for tiden. Publikumstallene på de hjemlige seriekampene ligger et stykke bak baseball og amerikansk fotball, men er faktisk litt over ishockey og basketball. Økt interesse for fotball skyldes blant annet demografi. Spansktalende i USA er som spansktalende ellers i verden interessert i fotball og innvandring fra Latin Amerika bidrar til både flere spillere og mer publikum. Dessuten er USA med i årets fotball VM. Dessverre tapte USA kampen i FIFA om å arrangere Fotball VM i 2022 etter en svært tvilsom prosess der Qatar til slutt ble vinner.

En opprydning i FIFA for å fjerne inntrykket av korrupsjon og grådighet ville være bra for fotballen både i de nevnte landene, men også der fotball står sterkt fra før. Akkurat det er temaet i lederartikkelen i ukens The Economist om "Beautiful game - Ugly business", som også er vel verdt å lese.

Belgiske outsidere

Valgvinner Bart de Wever fra de flamske nasjonalistene som ble største parti ved valget i Belgia 25. mai, sa triumferende at "Vårt kompliserte land er blitt enda mer komplisert". Derfor kan det virke litt rart at D2 stiller spørsmålet om dette rare lille landet, som gjerne bruker over et år på å stable på beina en regjering og der den mest mest kjente personen i utlandet er romanfiguren Hercule Poirot, kan vinne Fotball VM?

Dagens Næringslivs fredagsbilag D2 er verdt å lese nettopp fordi de noen ganger stiller slike spørsmål som virkelig betyr noe. Over flere sider med  reiseskildring og dypdykk i belgisk fotball på fredag kom D2 frem til at svaret er at: ja, Belgia er ikke den aller største favoritten, men en sterk outsider til å vinne VM i Brasil som begynner om noen dager. Et land som ikke henger sammen politisk eller språklig, og aldri blir enige om noen ting, har klart å få frem tidenes stjernelag med profiler som Eden Hazard, Vincent Company, Romelu Lukaku, Marouane Fellaini, Thomas Vermaelen og Adam Januzaj (som kunne velge mellom flere landslag, men valgte Belgia). I kvalifiseringen spilte Belgia så godt at de var det første landet som kvalifiserte seg til VM.

Sportsjournalistikk er normalt en rimelig overfladisk sjanger, der banalitetene sitter tett. Og det er jo synd når en vet at det er få ting som er bedre egnet til å forklare politikk, kultur, samarbeidsrelasjoner og konflikter enn fotball. De som vil utforske dette temaet nærmere kan jo for eksempel lese boken "How football explains the world" av Frankling Foer som jeg blogget om her i 2011. D2s artikkel om de belgiske outsiderne er et eksempel på hvordan fotball kan forklare verden, eller i dette tilfellet, hvor man skal begynne å lete etter forklaringer på det tilsynelatende uforklarlige som har skjedd med det belgiske fotballandslaget.

Vi går nå inn i noen uker med vegg-til-vegg fotballdekning  i media og vil få forhåndsomtale og kampreferater døgnet rundt. Det trenger vi egentlig ikke, for vi kan jo se på kampene. Det vi trenger er flere artikler som prøver å i finne svaret på hvordan ting egentlig henger sammen. Og hvordan fotball kan forklare verden.