Kommunene med færrest og flest barn i 2025

Nyttårsbarn før sankhans?

Jeg har i noen år hatt en fast årlig spalte her på bloggen om årets nyttårsbarn. Ikke om hvor nyttårsbarnet kom først, men om hvor nyttårsbarnet kom sist. I noen små kommuner er det nemlig slik at konkurransen om årets nyttårsbarn ikke kan avgjøres før etter lang tid. Kanskje ved påsketider, eller kanskje ikke før sankthans. Og i noen kommuner er  spørsmålet om nyttårsbarnet er kommet før neste nyttårsaften.

Jeg skrev forrige gang om dette her på bloggen i september i fjor da det var blitt klart om det i noen kommuner fortsatt ikke var født noe nyttårsbarn første halvår. Svaret var null nyttårsban før sankthans i to kommuner, Utsira og Røyrvik. Og i hele 10 kommuner ble det bare født et barn i hele første halvår.

Ingen yngrebølge

Hvorfor er dette så viktig? Jo, ganske enkelt fordi det noen ganger feilaktig kaller en "eldrebølge" først og fremst er et problem fordi det ikke blir flere unge. De gamle er jo her fra før, men de blir et år eldre for hvert år, og for hvert år de blir eldre øker sjansen for at de trenger eldreomorgstjenester eller havner på sykehus. Så lenge det blir født minst like mange unge, så er det ikke noe problem, for dag kommer det til nye skoleelever, studenter og, etter hvert, arbeidskraft, der mange kommer til å bli sykepleiere, helsefagarbeidere og leger.

Problemet er naturligvis at dette ikke blir født mange nok til å at dette skjer. Fødselstallene har stupt, og i mange små distriktskommuner blir det ikke født mer enn en håndfull barn i året. Jeg kommer tilbake til kommunene som kom nederst på listen over barnefødsler i 2025. Men først er det viktig å nevne det lille tilløpet vi ser til gode nyheter akkurat nå. Frukbarhetstallet har faktisk gått litt oppover i 2025. Ikke i nærheten av det som kreves for å opprettholde et fødselsoverskudd på lang sikt, men likevel opp. SSB skriver at:

"Det samlede fruktbarhetstallet (SFT) økte til 1,48 barn per kvinne i 2025, en økning fra 1,44 året før. Det ble født 55 400 barn i Norge i 2025, som var 1 400 flere enn året før, viser nye tall fra statistikken Fødte. Ut fra det totale antallet fødsler regner SSB ut Samlet fruktbarhetstall (SFT). Etter tre år med oppgang ligger det nå på 1,48, men dette er fortsatt lavt i et historisk perspektiv. -Det var særlig kvinner i alderen 30–34 år som bidro til fjorårets økning, mens fruktbarheten var relativt stabil for de andre aldersgruppene, sier Espen Andersen, seniorrådgiver i SSB."

Kommuner nesten uten barn

I noen få kommuner i Norge ble det født over 1000 barn i 2025. Oslo topper listen med 9287 barn. Det kan bli skap konkurranse om å bli årets nyttårsbarn av slikt. Også i Bergen, Trondheim, Stavanger, Lillestrøm, Drammen og Kristiansand ble det født over 1000 barn i fjor. 

I den andre enden av skalaen finner vi som sagt en del kommuner der det er usikkert om nyttårsbarnet kommer til påske, til sankthans, eller i det hele tatt før det neste jul. I 2025 var det en kommune, Røyrvik i Trøndelag, som hadde null barnefødsler. I Utsira kommune, Norges minste, ble det født ett barn. Ett var sluttsummen også i Modalen kommune. Det blir små skoleklasser av slik noen år etter. 

Andre kommuner med færre enn 10 barnefødsler i løpet av 2025 var Aremark (7), Os i Innlandet (9), Etnedal (8), Åseral (8), Kvitsøy (7), Eidfjord (6), Fedkje (3), Masfjorden (8), Sollund (4), Hyllestad (5), Osen (6), Tydal (7), Lierne (9), Namsskogan (6), Høylandet (6), Flatanger (9), Leka (8), Bindal (6), Vevelstad (7), Grane (5), Hattfjelldal (7), Nesna (9), Træna (2), Rødøy (7), Beiarn (8), Sørfold (7), Røst (3), Værøy (4), Flakstad (9), Moskenes (3), Ibestand (4), Gratangen (8), Lavangen (8), Dyrøy (6), Kvænangen (6), Loppa (5), Hasvik (6), Måsøy (8), Gamvik (5), Berlevåg (9), Vardø (8), Nesseby (7). Sannsynligvis er det noen store borettslag i Norge der det blir født flere barne enn dette.

Jeg må komme med en liten fotnote om Moskenes kommune, med tre barnefødsler i 2025. Dagens Moskenes kommune blir fra 2028 en en del av nye Vest-Lofoten kommune etter sammenslåingen med dagens Vestvågøy kommune. Der ble det født 114 barn, så det blir jo ganske mange til sammen. Men de to kommunene er ikke naboer. Mellom ligger Flakstad kommune som lurer på om de kan klare seg selv. Der ble det født 9 barn i 2025.

Nå er det jo ikke slik at det er antall barnefødsler og heller ikke fødselsoverskudd/underskudd alene som avgjør fremtidsutsiktene. Man kan skaffe nye innbyggere i arbeidsfør alder enda raskere gjennom innflyttng og innvandring. Men dessverre for de minste kommunene med lave fødselstall ser det ikke ut til at tilfytting blir noen redning. Den største befolkningsveksten kommer helt andre steder. Og mer enn 1000 nye innbyggere i 2025 ble det i Oslo, Asker, Lillestrøm, Lørenskog, Kristiansand, Stavanger, Bergen og Trondheim.

Kom nyttårsbarnet i 2025 før sankthans?

Når ble årets nyttårsbarn i kommunen din født? I store kommuner skjer det naturlligvis allerede 1. januar, eller i hvet fall den første uken i januar. Men en årlig gjenganger her på bloggen er at jeg har skrevet om kommuner med så få fødsler at de fortsatt venter på årets nyttårbarn ved påsketider. Og noen steder har de fortsatt ikke fått noe nyttsårbarn til sankthans.

Tallene jeg viser til er hentet fra Statistisk sentralbyrås (SSB) kvartalsvise befolkningsstatistikk så langt i 2025. Det er en viktig statistikk som sier mye om fremtiden i norske kommuner.

For å ta de store kommunene først. I første halvår ble det født 4540 barn i Oslo, 1555 barn i Bergen, 1173 barn i Trondheim, 829 barn i Stavanger, 629 barn i Kristiansand, 598 barn i Bærum og 500 barn i Drammen. I Lillestrøm, Asker, Sandnes og Tromsø ble det født over 400 barn, og i ytterligere fire kommuner ble det født over 300 barn i første halvår. 

Det blir behov for barnehageplasser, og om noen år blir det en del skoleklasser av dette. Dagens barn er desuten fremtidens arbeidskraft. Fødselstallene har riktignok gått ned de sisten årene, og det er mange behov i arbeidslivet som skal dekkes, ikke minst i helse- og omsorgssektoren, men også privat næringsliv vil trenge flere folk. Da er det viktig at at det blir født mange barn i kommunen, og at det i tillegg er både innflytting og innvanding av folk som kan denne behovene i årene som kommer.

Kommunene uten fødsler

Barn er fremtiden, heter det, men denne fremtiden er veldig ujevnt fordelt mellom norske kommuner. I motsatt enda at denne statistikken finner vi mange små Norske kommuner der det omtrent ikke ble født noen barn i det hele tatt første halvår 2025. Ja, i to kommuner, I Utsira og Røyrvik, ble det ikke født noen barn i første halvår. De ventet fortsatt på nyttårsbarnet da vi passerte Sankthans.

I 10 norske kommuner ble det bare født et eneste barn i hele første halvår. Vi får håpe et kommer noen flere i høst, for ellers blir det ensomt i skoleklassen om noen år. Disse 10 kommune er: Kvitsøy, Træna, Rødøy, Sørfold, Modalen, Fedje, Hyllestad, Flatanger, Kvænangen og Gamvik. I 10 kommuner ble det født to barn første halvår: Værøy, Moskenes, Aremark, Bygland, Åseral, Masfjorden, Høylandet, Loppa, Måsøy og Berlevåg. Og så er det også 10 kommuner der det ble født tre barn første halvår i år: Hattfjelldal, Beiarn, Røst, Flakstad, Iveland, Eidfjord, Sollund, Tydal, Karlsøy og Nesseby

Totalt er ble det født 6 eller færre barn i 66 av landets kommuner i første halvår, altså et barn i måneden eller mindre, og 10 barn eller mindre i 100 norske kommuner. Hovedårsaken til disse lave tallene er at det er få personer som er i den alderen der det er vanlig å få barn som bor i disse kommuene. De har flyttet et annet sted. 

Befolkningsveksten avtar

Statistisk sentralbyrå skriver at befolkningen Norge økte med 5 900 personer i 2. kvartal. Midtveis i 2025 var befolkningen 5 606 900. Statistisk sentralbyrå skriver at befolkningsveksten er på vei ned, selv om antall barnefødsler har gått litt opp de siste årene. Årsaken er mindre innvandring:

"Befolkninga auka framleis, men veksten bremsa opp i takt med at færre ukrainske statsborgarar flytta til Noreg. Folkeveksten vart dermed lågare enn på same tid dei siste åra, mykje grunna at færre ukrainarar kom til landet. Det viser tal frå statistikken Befolkning.

– Ein folkevekst på 5 900 er den lågaste i eit andrekvartal sidan 2001, om vi ser bort frå 2020 og 2021 som var to år prega av høvesvis få innvandringar grunna koronapandemien og mange etterregistrerte utvandringar, seier Magnus Haug, seniorrådgjevar ved seksjon for befolkningsstatistikk i SSB."

Mens det før i tiden var størst fødselsoverskudd i distrikene, og mange flyttet til småbyene og storbyene når de skulle studere, eller få seg jobb, er det i dag i byene det er et fødselsoverskudd. De fleste distriktskommunene har et stort fødselsunderskudd, og hadde det ikke vært for innvandring, særlig fra Ukraina de siste årene, ville enda flere kommuner hatt en befolkningsnedgang.

En verden med færre folk

"Peak human - The prospect of an emptier world" er hovedsaken på forsiden av helgens The Economist. En egen tematikkel om verdens befollkning har overskriften "Humanity will shrink, far sooner than you think". Og helgens leder slår fast at færre folk ikke nødvendigvis bare er negativt. Overskriften: "Don’t panic about the global fertility crash - A world with fewer people would not be all bad".

Det som avgjør om en befolkning vokser eller krymper over tid, er fruktbarhsraten Den må være på over 2,1 barn pr kvinnefor at befolkningen skal være stabil. Et høyere tall, over tid, gir befolkningsvekst, et lavere tall gir befolkningsnedgang. I Norge i 2024 var fruktbarhetstallet 1,44  barn pr kvinne. Men dette gjelder stadig flere land. I dag bor to tredeler av verdens befolkning i land som har et lavere frukbarhetstall enn 2,1. 

Vi er vant til at folketallet i verden øker, og det øker fortsatt.  Det har ikke vært noen periode med global befolkningsnedgang siden svartedauden midt på 1300-tallet. Det er tvert imot slik at bekymringen har vært at verdens befolkning vokser for mye, og til nivåer der en økende befolkning bruker mer ressurser enn det som er opprattholdbart i lengden. I mange tiår var vi bekymret for at vi blir for mange, for raskt. 

Når kommer toppen?

Så har denne bekyringen gradvis avtatt etterhvert som stadig flere land har fallende fødselsrater, ikke bare i Nord-Europa og Japan, men stadig flere steder, og ikke minst i Kina som er i ferd med å passere toppen nå. Hans Rosling skrev gode bøker om at det ikke bare er i vesten vi har kontroll på befolkningsutviklingen, men mange såkalte utviklingland har fått minst like god helse, utdanning, og levestandard, og også raskt fallende fødselstall. 

Men det er vel slik at verdens befolkning skal vokse i flere tiår til før den begynner å synke, i følge blant annet FNs besolkningsprognoser? Dagens befolkning er på 8,2 millarder mennesker. Den siste av disse prognosene fra FN sier at verdens befolkning vil nå en topp på 10,3 milliarder mennesker i 2084, så vil det snu  Toppen vil komme lenge før, slik utviklingen er nå, sier The Economist. FN legger til grunn at dagens fallende fertilitetstall vil stabilisere seg, og kanskje gå litt opp igjen i de landene der den har falt mest (Sør-Korea har hatt et frukbarhetstall på under 1 i syv år på rad). Hvis vi legger til grunn at fødselsraten vil fortsette å falle videre i veldig mange land, vil verdens befolkning passere toppen mye tidligere enn dagens FN prognoser tilsier:

"Though the number of people is still rising, the fertility rate—the number of babies a woman can expect to have in her lifetime—has been plummeting. And not just in the rich world: two-thirds of people now live in countries where it is below the “replacement rate” of 2.1—the standard estimate of what is needed to maintain a stable population. Bogotá, Colombia, now has a lower fertility rate (0.91) than Tokyo (0.99).

The global population will peak at 10.3bn in 2084, says the UN’s central estimate. But as we report this week, its assumptions are questionable. It assumes a sudden change in momentum, starting now: that fertility rates in many low-fertility countries will stop falling or rebound, and that plunging rates in high-fertility countries will fall more slowly. If it is wrong, peak human is much closer. If current trends continue for just ten more years before the UN’s more optimistic assumptions kick in, the global population peaks at 9.6bn in 2065, then tumbles to 8.9bn by 2100. Even that may be too optimistic.

Det sikre og det usikre 

Befolkningsfremskrivninger er en interessant blanding av det helt sikre, og det ganske usikre. Vi vet for eksempel hvor mange 50-åringer det vil være i verden i 2070, for de er allerede født alle sammen. Vi vet derimot ikke hvor mange barn dagens 20-åringer kommer til å få. Hvis dagens trend med fallende fertilitet fortsetter vil tidspunktet for når verdens befolkning passerer toppen flyttes stadig fremover. The Economist skriver at:

"We project that if the TFR goes on falling at its recent rate for even one more year, the eventual global population peak will arrive three years sooner, with 130m fewer people. If it declines for another decade before stabilising, peak humanity will arrive in 2065, with 750m fewer people."

Det er altså slik at et nytt år der den globale fertilitetsraten fortsetter å falle, betyr "peak population" tre år tidligere, og 130 millioner lavere befolkning på toppen. Faller den i ti år før den stabiliserer seg, betyr det befolkningstopp i 2065, og 750 milloner lavere folketall. 

En verden med færre folk

Det mest interessante med en befolkninstopp er hva som skjer etterpå. I begynnelsen kommer overgangen til en verden med befolkningsnedgang til å skje ganske langsomt, før det etter en stund går brattere og og brattere nedeover, slik grafen over viser. Den viser også hvordan en fortsettelse nedgangen i fødselstallene i ytterligere15 år eller 25 år, gjør at befolkningsnedgangen blir mye brattere når det snur. Nedgangen kan bli et speilbilde av den bratte oppgangen vi har vært igjennom.

Hva slags problemer vil en verden med bratt befolkningsnedgang oppleve? Der det er færre folk i arbeid, færre som betaler skattene som skal finansere velferdstjenester, færre som kan bidra til å betale ned høy statsgjeld, færre kloke hoder som skal drive frem nytenkingen og innovasjonene. Færre folk vil føre til behov for å færre boliger, skoler og butikker, og sannsynligvis en aksellerert fraflytting fra noen regioner. 

The Ecconomist velger likevel å ikke være alt for bekymret. De peker i lederartikkelen på at selv om det vil bli færre folk om noen tiår enn det er nå, så vil folk leve lenger og har bedre helse og bedre teknologiske hjelpemidler, slik at de kan jobbe lenger. Dessuten er det slik at teknologien, for eksempel KI og nye fremtidsteknologier, forbedrer seg raskere enn fødelstallene faller. The Economist antar derfor at det vi taper på en nedgang i antall mennsker i verdiskapende arbeid, kan kompenseres gjennom mer bruk av teknologi. Dessuten vil det i en verden med større knappet på folk bære enda viktigere å ikke sløse med humankapitalen, men bruke de menneskelige ressursene enda smartere.

Kommuner og nyttårsbarn

Folketallet i Norge vokser litt, men langsommere enn før, og en større del av den gjenværende veksten skyldes innvandring. Statistisk sentralbyrå (SSB) kan i sin siste befolkningsstatistikk fortelle at vi nå er 5 571 634 personer i Norge, en økning i andre kvartal på bare 9271 personer. Det ble født 14 282 personer i 2. kvartal, og det var et fødelsoverskudd på 3857 personer. Nettovinnvandringen var på bare 5414 personer i forrige kvartal.

For noen dager siden skrev jeg om regjeringens nylig fremlagte perspektivmelding og hvordan den beskriver våre demografiske utfordringer fremover. Vi blir flere eldre og færre i arbeidsalder. Perspektivmeldingen har en "referansebane", en fremskriving av trender, som forteller at flere eldre vil gi behov for 180 000 flere helsearbeidere i 2060, men den samme aldringen gjør at det bare vil være 75 000 flere sysselsatte personer i 2060. Helsesektoren må ned andre ord ta arbeidskraft fra andre for å kunne levere tjenester på omkring dagens nivå. 

Jeg skal la dette omstillingsbehovet ligge nå, og heller se litt på en annen side av demografien: Den såkalte "eldrebølgen" er jo strengt tatt ikke fenomen der det plutselig dukker opp mange nye eldre mennesker, hverken i distriktene eller andre steder. Det er de samme personene som har vært der hele tiden, med de blir gradvis eldre. Og mens de unge i større grad har flyttet ut av de minste kommunene, blir de eldste igjen. Utfordringen blir å ha nok folk i arbeidsfør alder og nok nye barn til å fyllke barnehager og skoleklasser. Problemet er egentlig ikke for mange pensjonister, men for få barnefamilier. Når byene vokser mest er det ikke på grunn av fraflytting fra distriktene, men fordi det er i byene og i de store kommunene rundt byene det blir født flest barn.

Av omkring 28 300 barnefødsler første halvår i år, ble det født mer enn 4600 i Oslo, mer enn 1500 barn i Bergen, 1100 i Trondheim, 730 i Stavanger og 640 i Bærum. Dette er tall som er litt over fjorårets fødselstall, selv om de er ganske lave historisk sett. Og også i Drammen, Lillestrøm og Kristiansand ble det født over 500 barn første halvår, slik at totalen i alle disse kommunene kan bli over 1000 barnefødsler i 2024. Da kan vi glede oss over at det er konkurranse om å være barnet som blir født tidligs på første nyttårsdag, årets nyttårsbarn, med tilhørende oppslag i lokalavisen.

Nyttårsbarn før sankthans?

I mange norske kommuner er det ingen spenning knyttet til hvem som blir årets nyttårsbarn. Det er mer mer spenende om nyttårsbarnet kommer før januar er slutt. I noen kommuner er spørsmålet om det kommer et eneste barn før påske, eller kanskje ikke før sankthans. Med under 5 barn i løpet av hele første halvår, hvordan er driftsgrunnlaget for skoler og barnehanger i fremtiden? Hvordan er kvaliteten? Og hvor der de som skal jobbe i eldreomorgen i årene som kommer?

Første halvår 2024 ble det født null barn i seks kommuner, Folldal, Utsira, Modalen, Vevelstad, Træna og Berlevåg. Det ble ingen nyttårsbarn før sankthans der, og vi venter fortsatt i spenning på om det kommer et nyttårsbarn før jul.

Det ble født ett barn første halvår i Engerdal, Samnanger, Tydal, Namsskogan. Bindal, Dyrøy, Kvænangen, Loppa. I fire av disse kommunene måtte de vente til over påske før nyttårbarnet endelig kom. Men et barn i året i hele kommunen høres litt ensomt ut. Vi får følge med på statistikken for andre halvår og håpe det kommer noen lekekamerater snart.

Befolningsstatitiskken viser at det i første halvår ble født to barn i Kvitsøy, Sollund, Røyrvik, Leka, Beiarn, Lavangen, Hasvik, og Gamvik, tre barn ble født i Bokn, Flatanger, Dønna, Gildeskål, Moskenes, Kåfjord, Måsøy og Nesseby, mens hele fire barn ble født i Aremark, Etnedal, Fyresdal, Åmli, Bygland, Valle, Ulvik, Fedje, Hyllestad, Osen, Vega, Leirfjord, Hatfjelldal, Ibestad, Gratangen og Lebesby. 

Mange av disse kommunene er gjengangere på slike lister. I Utsira kommune for eksempel forteller SSBs statistikk at det bare er født et barn så langt på hele 2020-tallet. Men Utsira er en spesiell liten øy-kommune som ser ut til å ha stabisert folketallet på litt over 200 innbyggere. Da er det nok værre for en dal andre kommuner der folketallet faller og de er i en region der flere kommuner sliter med lave fødselstall, knapphet på fagfolk og dårlig med tilflytting. Vi har pleid å kalle det "fraflytting" det de små kommunene i distriktene opplever, men for disse kommunene er det egentlig ikke det som er problemet lenger. De som får barn har allererede har flyttet, mens de som er pensjonister, eller snart blir det, blir igjen.

Kommuner hvor nyttårsbarnet ikke kom før sankthans

Statistisk sentralbyrå (SSB) publiserer hvert kvartal ny befolkningsstatistikk som forteller  hvor mange vi er i Norge, hvor gamle vi er, hvor mange som har falt fra og hvor mange som har kommet til, gjennom dødsfall, fødsler, innenlandsk flytting, innvandring og utvandring. Her kan vi blant annet lese at vi har passert 5,5 millioner innbyggere i Norge.

Norges befolkning vokser, men den vokser saktere enn før. Det skyldes både færre fødsler og jevnt over lavere innvandring enn det var for omkring 10 år siden, da arbeidsinnvandringen fra andre EU/EØS-land var høyere. 

Så vil faste lesere av denne bloggen vite at jeg er spesielt opptatt av å finne ut mer om antall barnefødsler på kommunenivå i disse undersøkelsene. Den eldre befolkningen er allerede her, den finnes over hele landet og blir eldre, og er ikke så lett å gjøre noe med. Men det vi ofte kaller "eldrebølgen" handler vel så mye om at forholdet mellom antall eldre og antall yrkesaktive endres. Det blir færre yrkesaktive for hver 80- og 90-åring. Og de eldste bor i større grad i de minste kommunene enn den yngre befolkningen.

Før i tiden ble det født veldig mange barn på landet, som flyttet til byene for å få utdanning og jobb. I dag blir barna født i byene. Tallene viser at av 25 988 barnefødsler i første halvår ble det født  4 309 barn i Oslo, 1388 i Bergen, 1080 i Trondheim, 735 i Stavanger og 599 i Bærum. Og også i kommuner som Drammen, Kristiansand, Lillestrøm, Tromsø, Asker og Sandnes blir det i gjennomsnitt født minst et barn om dagen. Det kan være konkurranse om å være første barn 1. januar og bli årets nyttårsbarn.

I mange andre norske kommuner er det ikke slik i det hele tatt. Det er få innbyggere i småbarnsforeldrealder og få barn blir født. Ja, i noen kommuner er ikke det mest spennende hvem som blir årets nyttårsbarn, men om det kommer noe nyttårsbarnet i det hele tatt før første halvår er slutt, før sankthans. Ja i 2022 var det faktisk to kommuner der det ikke kom noe nyttårsbarn før det ble nyttårsdag på nytt. Det var null nye barn i 2022 i Utsira i Rogaland og Røyrvik i Trøndelag. Da slipper kommunestyret i hvert fall å være så bekymret for fremtidige barnehageutbygging og skolebudsjetter. Men uro for fremtidig eldreomsorg kan det være grunn til å ha.

Hvordan ser det så ut første halvår 2023? Er det noen kommuner som fortsatt venter på nyttårsbarnet? Ja, det er det. I Utsira er det heller ikke født noe barn første halvår, så de venter fortsatt. Null barnefødsler er det også i Osen og Røst. Mens det i en hel del kommuner ble født bare et barn første halvår, så der ble det ikke så mye konkurranse. Det gjelder for Ulvik, Modalen, Fedje, Lierne, Røyrvik, Værøy, Ibestad og Loppa. God plass i barnehagen blir det også, men kanskje litt ensomt. Mens det ble født to barn første halvår i Flå, Rendalen, Åseral, Hyllestad, Beiarn, Kvænangen, Flakstad, Hasvik, Måsøy og Gamvik. 

Noen kommuner forsvant fra listen over små kommuner med få barnefødsler for noen år siden fordi de valgte å slå seg sammen med andre og større kommuner. De vurderte det slik at innbyggertjenestene og kompetansen i kommunen ville være tjent med å få større fagmiljøer. Felles for kommunene jeg har nevnt over er at de ikke valgte en slik vei. Og jeg tror de da ga uttrykk for å at de mente det ville gå helt fint å klare seg selv. Det blir spennende å se om de har rett i at det grunn til å se lyst på fremtiden.

India passerer Kina

I disse dager blir befolkningen i India større enn befolkingen i Kina. India er blitt verdens mest folkerike land og det kommer til å vare lenge. 

Indias folketall vil fortsette å vokse i over tre tiår til, mens Kina har nytt toppen og vil bli mindre. At India passerer  Kina var ingen overraskelse. Trendene har pekt i den retningen i lang tid og årsaken ligger selvfølgelig i at det i India er slik at kvinnene føder flere barn. mens Kina har praktisert en streng ettbarnspolitikk i mange år. Og selv om landet nå har oppgitt denne politikken, der det ikke ut som fødselstallene går opp igjen, heller tvert imot.

Dette gjør at India ikke bare har tatt igjen Kina, men de vil skyte forbi og bli et langt større land. Kina kommer ikke bli noe større enn de er nå. Landet er i ferd med å passere toppen, og nettopp på grunn av den trenge ettbarnspolitikken, som ser ut vil å ha virket mye bedre enn det var planen, så kommer Kinas befolking til å falle omtrent like raskt som den har økt.

I år er folketallet i både India og Kina 1,43 milliarder mennesker. Allerede i 2030 er India klart større, med 1,51 milliarder personer, mens Kina har 1,42 milliarder. Og går vi frem 30 år til 2060 har India vokst til 1,7 milliarder, mens Kina har krympet til 1,2 milliarder. Ytterligere 30 år frem i tid, i 2100 har India passert toppen og har 1,5 milliarder, mens Kina har krympet videre til bare 767 millioner innbyggere. Her er flere visualiseringer av befolkningsutviklingen i verden.

Land som krymper i folketall vil være hovedtrenden i mange deler av verden i andre halvdel av dette århundret. I flere land i Europa er dette tilfelle allerede, men det kommer til å bli et mer globalt fenomen om noen år. Og fører med seg et nytt sett med utfordringer som er litt annerledes enn de som har preget verden de siste tiårene der vi har vært mer bekymret for at plassmangel og ressursknapphet på grunn av stadig høyere folketall. Men det er et tema jeg må komme tilbake til her på bloggen senere.

India passerer Kina i folketall i 2023

Det har lenge vært snakket om at India skal passere Kina i folketall og klatre opp til å bli verdens mest folkerike land. I 2023 kommer det faktisk til å skje, nærmere bestemt i april i år. 

Og det stopper ikke der. Kinas befolkning passerer toppen på disse tider. Som med mye annet har de vært for harde i klypa og vil oppleve en relativt bratt nedgang i befolkningen ganske snart, med en svært krevende alderssammensetning. Mens India vil også oppleve en nedgang, men det er fortsatt over 50 år til, og i mellomtiden skal Indias befolkning bli 50 prosent større enn Kinas.

The Economist har skriver om dette i artikkelen "India will soon overtake China as the world’s most populous country". Der slår de fast at:

"In April, India is expected to overtake China as the most populous country. That milestone is a sign of trends that will have big economic and social consequences for both countries. Since 1950 India and China have provided 35% of the world’s population growth. But China’s strict family-planning rules—the so-called one-child policy introduced in 1980—drastically reduced its birth rate. Now its population is about to decline. Although the Communist Party allows women to have three children, they average only 1.2. By 2050 China’s population will be 8% smaller than it is now. India’s population, meanwhile, will continue growing. It is expected to peak at 1.7bn in 2064, when it will be nearly 50% larger than that of China."

Den strenge ettbarnspolitiken ble praktisert i Kina fra 1980 til 2015, da den ble erstattet av en "tobarnspolitikk". Først i 2021 ble det slutt på nasjonale reguleringer for å styre fødselstallet, men det er alt for sent for å unngå en kraftig befolkningsnedgang. Og resultatet er de har fått det såkalte "1-2-4-problemet". Mens man før fikk flere barn for å sikre alderdommen er det nå slik at et barn må forsørge to foreldre og fire besteforeldre. Et underfinansiert offentlig pensjonssystem vil også få store utfordringer.