Kom nyttårsbarnet i 2025 før sankthans?

Når ble årets nyttårsbarn i kommunen din født? I store kommuner skjer det naturlligvis allerede 1. januar, eller i hvet fall den første uken i januar. Men en årlig gjenganger her på bloggen er at jeg har skrevet om kommuner med så få fødsler at de fortsatt venter på årets nyttårbarn ved påsketider. Og noen steder har de fortsatt ikke fått noe nyttsårbarn til sankthans.

Tallene jeg viser til er hentet fra Statistisk sentralbyrås (SSB) kvartalsvise befolkningsstatistikk så langt i 2025. Det er en viktig statistikk som sier mye om fremtiden i norske kommuner.

For å ta de store kommunene først. I første halvår ble det født 4540 barn i Oslo, 1555 barn i Bergen, 1173 barn i Trondheim, 829 barn i Stavanger, 629 barn i Kristiansand, 598 barn i Bærum og 500 barn i Drammen. I Lillestrøm, Asker, Sandnes og Tromsø ble det født over 400 barn, og i ytterligere fire kommuner ble det født over 300 barn i første halvår. 

Det blir behov for barnehageplasser, og om noen år blir det en del skoleklasser av dette. Dagens barn er desuten fremtidens arbeidskraft. Fødselstallene har riktignok gått ned de sisten årene, og det er mange behov i arbeidslivet som skal dekkes, ikke minst i helse- og omsorgssektoren, men også privat næringsliv vil trenge flere folk. Da er det viktig at at det blir født mange barn i kommunen, og at det i tillegg er både innflytting og innvanding av folk som kan denne behovene i årene som kommer.

Kommunene uten fødsler

Barn er fremtiden, heter det, men denne fremtiden er veldig ujevnt fordelt mellom norske kommuner. I motsatt enda at denne statistikken finner vi mange små Norske kommuner der det omtrent ikke ble født noen barn i det hele tatt første halvår 2025. Ja, i to kommuner, I Utsira og Røyrvik, ble det ikke født noen barn i første halvår. De ventet fortsatt på nyttårsbarnet da vi passerte Sankthans.

I 10 norske kommuner ble det bare født et eneste barn i hele første halvår. Vi får håpe et kommer noen flere i høst, for ellers blir det ensomt i skoleklassen om noen år. Disse 10 kommune er: Kvitsøy, Træna, Rødøy, Sørfold, Modalen, Fedje, Hyllestad, Flatanger, Kvænangen og Gamvik. I 10 kommuner ble det født to barn første halvår: Værøy, Moskenes, Aremark, Bygland, Åseral, Masfjorden, Høylandet, Loppa, Måsøy og Berlevåg. Og så er det også 10 kommuner der det ble født tre barn første halvår i år: Hattfjelldal, Beiarn, Røst, Flakstad, Iveland, Eidfjord, Sollund, Tydal, Karlsøy og Nesseby

Totalt er ble det født 6 eller færre barn i 66 av landets kommuner i første halvår, altså et barn i måneden eller mindre, og 10 barn eller mindre i 100 norske kommuner. Hovedårsaken til disse lave tallene er at det er få personer som er i den alderen der det er vanlig å få barn som bor i disse kommuene. De har flyttet et annet sted. 

Befolkningsveksten avtar

Statistisk sentralbyrå skriver at befolkningen Norge økte med 5 900 personer i 2. kvartal. Midtveis i 2025 var befolkningen 5 606 900. Statistisk sentralbyrå skriver at befolkningsveksten er på vei ned, selv om antall barnefødsler har gått litt opp de siste årene. Årsaken er mindre innvandring:

"Befolkninga auka framleis, men veksten bremsa opp i takt med at færre ukrainske statsborgarar flytta til Noreg. Folkeveksten vart dermed lågare enn på same tid dei siste åra, mykje grunna at færre ukrainarar kom til landet. Det viser tal frå statistikken Befolkning.

– Ein folkevekst på 5 900 er den lågaste i eit andrekvartal sidan 2001, om vi ser bort frå 2020 og 2021 som var to år prega av høvesvis få innvandringar grunna koronapandemien og mange etterregistrerte utvandringar, seier Magnus Haug, seniorrådgjevar ved seksjon for befolkningsstatistikk i SSB."

Mens det før i tiden var størst fødselsoverskudd i distrikene, og mange flyttet til småbyene og storbyene når de skulle studere, eller få seg jobb, er det i dag i byene det er et fødselsoverskudd. De fleste distriktskommunene har et stort fødselsunderskudd, og hadde det ikke vært for innvandring, særlig fra Ukraina de siste årene, ville enda flere kommuner hatt en befolkningsnedgang.