"Peak human - The prospect of an emptier world" er hovedsaken på forsiden av helgens The Economist. En egen tematikkel om verdens befollkning har overskriften "Humanity will shrink, far sooner than you think". Og helgens leder slår fast at færre folk ikke nødvendigvis bare er negativt. Overskriften: "Don’t panic about the global fertility crash - A world with fewer people would not be all bad".
Det som avgjør om en befolkning vokser eller krymper over tid, er fruktbarhsraten Den må være på over 2,1 barn pr kvinnefor at befolkningen skal være stabil. Et høyere tall, over tid, gir befolkningsvekst, et lavere tall gir befolkningsnedgang. I Norge i 2024 var fruktbarhetstallet 1,44 barn pr kvinne. Men dette gjelder stadig flere land. I dag bor to tredeler av verdens befolkning i land som har et lavere frukbarhetstall enn 2,1.
Vi er vant til at folketallet i verden øker, og det øker fortsatt. Det har ikke vært noen periode med global befolkningsnedgang siden svartedauden midt på 1300-tallet. Det er tvert imot slik at bekymringen har vært at verdens befolkning vokser for mye, og til nivåer der en økende befolkning bruker mer ressurser enn det som er opprattholdbart i lengden. I mange tiår var vi bekymret for at vi blir for mange, for raskt.
Når kommer toppen?
Så har denne bekyringen gradvis avtatt etterhvert som stadig flere land har fallende fødselsrater, ikke bare i Nord-Europa og Japan, men stadig flere steder, og ikke minst i Kina som er i ferd med å passere toppen nå. Hans Rosling skrev gode bøker om at det ikke bare er i vesten vi har kontroll på befolkningsutviklingen, men mange såkalte utviklingland har fått minst like god helse, utdanning, og levestandard, og også raskt fallende fødselstall.
Men det er vel slik at verdens befolkning skal vokse i flere tiår til før den begynner å synke, i følge blant annet FNs besolkningsprognoser? Dagens befolkning er på 8,2 millarder mennesker. Den siste av disse prognosene fra FN sier at verdens befolkning vil nå en topp på 10,3 milliarder mennesker i 2084, så vil det snu Toppen vil komme lenge før, slik utviklingen er nå, sier The Economist. FN legger til grunn at dagens fallende fertilitetstall vil stabilisere seg, og kanskje gå litt opp igjen i de landene der den har falt mest (Sør-Korea har hatt et frukbarhetstall på under 1 i syv år på rad). Hvis vi legger til grunn at fødselsraten vil fortsette å falle videre i veldig mange land, vil verdens befolkning passere toppen mye tidligere enn dagens FN prognoser tilsier:
"Though the number of people is still rising, the fertility rate—the number of babies a woman can expect to have in her lifetime—has been plummeting. And not just in the rich world: two-thirds of people now live in countries where it is below the “replacement rate” of 2.1—the standard estimate of what is needed to maintain a stable population. Bogotá, Colombia, now has a lower fertility rate (0.91) than Tokyo (0.99).
The global population will peak at 10.3bn in 2084, says the UN’s central estimate. But as we report this week, its assumptions are questionable. It assumes a sudden change in momentum, starting now: that fertility rates in many low-fertility countries will stop falling or rebound, and that plunging rates in high-fertility countries will fall more slowly. If it is wrong, peak human is much closer. If current trends continue for just ten more years before the UN’s more optimistic assumptions kick in, the global population peaks at 9.6bn in 2065, then tumbles to 8.9bn by 2100. Even that may be too optimistic.
Det sikre og det usikre
"We project that if the TFR goes on falling at its recent rate for even one more year, the eventual global population peak will arrive three years sooner, with 130m fewer people. If it declines for another decade before stabilising, peak humanity will arrive in 2065, with 750m fewer people."
Det er altså slik at et nytt år der den globale fertilitetsraten fortsetter å falle, betyr "peak population" tre år tidligere, og 130 millioner lavere befolkning på toppen. Faller den i ti år før den stabiliserer seg, betyr det befolkningstopp i 2065, og 750 milloner lavere folketall.
En verden med færre folk
Det mest interessante med en befolkninstopp er hva som skjer etterpå. I begynnelsen kommer overgangen til en verden med befolkningsnedgang til å skje ganske langsomt, før det etter en stund går brattere og og brattere nedeover, slik grafen over viser. Den viser også hvordan en fortsettelse nedgangen i fødselstallene i ytterligere15 år eller 25 år, gjør at befolkningsnedgangen blir mye brattere når det snur. Nedgangen kan bli et speilbilde av den bratte oppgangen vi har vært igjennom.
Hva slags problemer vil en verden med bratt befolkningsnedgang oppleve? Der det er færre folk i arbeid, færre som betaler skattene som skal finansere velferdstjenester, færre som kan bidra til å betale ned høy statsgjeld, færre kloke hoder som skal drive frem nytenkingen og innovasjonene. Færre folk vil føre til behov for å færre boliger, skoler og butikker, og sannsynligvis en aksellerert fraflytting fra noen regioner.
The Ecconomist velger likevel å ikke være alt for bekymret. De peker i lederartikkelen på at selv om det vil bli færre folk om noen tiår enn det er nå, så vil folk leve lenger og har bedre helse og bedre teknologiske hjelpemidler, slik at de kan jobbe lenger. Dessuten er det slik at teknologien, for eksempel KI og nye fremtidsteknologier, forbedrer seg raskere enn fødelstallene faller. The Economist antar derfor at det vi taper på en nedgang i antall mennsker i verdiskapende arbeid, kan kompenseres gjennom mer bruk av teknologi. Dessuten vil det i en verden med større knappet på folk bære enda viktigere å ikke sløse med humankapitalen, men bruke de menneskelige ressursene enda smartere.
Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar