Kommuner og nyttårsbarn

Folketallet i Norge vokser litt, men langsommere enn før, og en større del av den gjenværende veksten skyldes innvandring. Statistisk sentralbyrå (SSB) kan i sin siste befolkningsstatistikk fortelle at vi nå er 5 571 634 personer i Norge, en økning i andre kvartal på bare 9271 personer. Det ble født 14 282 personer i 2. kvartal, og det var et fødelsoverskudd på 3857 personer. Nettovinnvandringen var på bare 5414 personer i forrige kvartal.

For noen dager siden skrev jeg om regjeringens nylig fremlagte perspektivmelding og hvordan den beskriver våre demografiske utfordringer fremover. Vi blir flere eldre og færre i arbeidsalder. Perspektivmeldingen har en "referansebane", en fremskriving av trender, som forteller at flere eldre vil gi behov for 180 000 flere helsearbeidere i 2060, men den samme aldringen gjør at det bare vil være 75 000 flere sysselsatte personer i 2060. Helsesektoren må ned andre ord ta arbeidskraft fra andre for å kunne levere tjenester på omkring dagens nivå. 

Jeg skal la dette omstillingsbehovet ligge nå, og heller se litt på en annen side av demografien: Den såkalte "eldrebølgen" er jo strengt tatt ikke fenomen der det plutselig dukker opp mange nye eldre mennesker, hverken i distriktene eller andre steder. Det er de samme personene som har vært der hele tiden, med de blir gradvis eldre. Og mens de unge i større grad har flyttet ut av de minste kommunene, blir de eldste igjen. Utfordringen blir å ha nok folk i arbeidsfør alder og nok nye barn til å fyllke barnehager og skoleklasser. Problemet er egentlig ikke for mange pensjonister, men for få barnefamilier. Når byene vokser mest er det ikke på grunn av fraflytting fra distriktene, men fordi det er i byene og i de store kommunene rundt byene det blir født flest barn.

Av omkring 28 300 barnefødsler første halvår i år, ble det født mer enn 4600 i Oslo, mer enn 1500 barn i Bergen, 1100 i Trondheim, 730 i Stavanger og 640 i Bærum. Dette er tall som er litt over fjorårets fødselstall, selv om de er ganske lave historisk sett. Og også i Drammen, Lillestrøm og Kristiansand ble det født over 500 barn første halvår, slik at totalen i alle disse kommunene kan bli over 1000 barnefødsler i 2024. Da kan vi glede oss over at det er konkurranse om å være barnet som blir født tidligs på første nyttårsdag, årets nyttårsbarn, med tilhørende oppslag i lokalavisen.

Nyttårsbarn før sankthans?

I mange norske kommuner er det ingen spenning knyttet til hvem som blir årets nyttårsbarn. Det er mer mer spenende om nyttårsbarnet kommer før januar er slutt. I noen kommuner er spørsmålet om det kommer et eneste barn før påske, eller kanskje ikke før sankthans. Med under 5 barn i løpet av hele første halvår, hvordan er driftsgrunnlaget for skoler og barnehanger i fremtiden? Hvordan er kvaliteten? Og hvor der de som skal jobbe i eldreomorgen i årene som kommer?

Første halvår 2024 ble det født null barn i seks kommuner, Folldal, Utsira, Modalen, Vevelstad, Træna og Berlevåg. Det ble ingen nyttårsbarn før sankthans der, og vi venter fortsatt i spenning på om det kommer et nyttårsbarn før jul.

Det ble født ett barn første halvår i Engerdal, Samnanger, Tydal, Namsskogan. Bindal, Dyrøy, Kvænangen, Loppa. I fire av disse kommunene måtte de vente til over påske før nyttårbarnet endelig kom. Men et barn i året i hele kommunen høres litt ensomt ut. Vi får følge med på statistikken for andre halvår og håpe det kommer noen lekekamerater snart.

Befolningsstatitiskken viser at det i første halvår ble født to barn i Kvitsøy, Sollund, Røyrvik, Leka, Beiarn, Lavangen, Hasvik, og Gamvik, tre barn ble født i Bokn, Flatanger, Dønna, Gildeskål, Moskenes, Kåfjord, Måsøy og Nesseby, mens hele fire barn ble født i Aremark, Etnedal, Fyresdal, Åmli, Bygland, Valle, Ulvik, Fedje, Hyllestad, Osen, Vega, Leirfjord, Hatfjelldal, Ibestad, Gratangen og Lebesby. 

Mange av disse kommunene er gjengangere på slike lister. I Utsira kommune for eksempel forteller SSBs statistikk at det bare er født et barn så langt på hele 2020-tallet. Men Utsira er en spesiell liten øy-kommune som ser ut til å ha stabisert folketallet på litt over 200 innbyggere. Da er det nok værre for en dal andre kommuner der folketallet faller og de er i en region der flere kommuner sliter med lave fødselstall, knapphet på fagfolk og dårlig med tilflytting. Vi har pleid å kalle det "fraflytting" det de små kommunene i distriktene opplever, men for disse kommunene er det egentlig ikke det som er problemet lenger. De som får barn har allererede har flyttet, mens de som er pensjonister, eller snart blir det, blir igjen.