Kommuner hvor nyttårsbarnet ikke kom før sankthans

Statistisk sentralbyrå (SSB) publiserer hvert kvartal ny befolkningsstatistikk som forteller  hvor mange vi er i Norge, hvor gamle vi er, hvor mange som har falt fra og hvor mange som har kommet til, gjennom dødsfall, fødsler, innenlandsk flytting, innvandring og utvandring. Her kan vi blant annet lese at vi har passert 5,5 millioner innbyggere i Norge.

Norges befolkning vokser, men den vokser saktere enn før. Det skyldes både færre fødsler og jevnt over lavere innvandring enn det var for omkring 10 år siden, da arbeidsinnvandringen fra andre EU/EØS-land var høyere. 

Så vil faste lesere av denne bloggen vite at jeg er spesielt opptatt av å finne ut mer om antall barnefødsler på kommunenivå i disse undersøkelsene. Den eldre befolkningen er allerede her, den finnes over hele landet og blir eldre, og er ikke så lett å gjøre noe med. Men det vi ofte kaller "eldrebølgen" handler vel så mye om at forholdet mellom antall eldre og antall yrkesaktive endres. Det blir færre yrkesaktive for hver 80- og 90-åring. Og de eldste bor i større grad i de minste kommunene enn den yngre befolkningen.

Før i tiden ble det født veldig mange barn på landet, som flyttet til byene for å få utdanning og jobb. I dag blir barna født i byene. Tallene viser at av 25 988 barnefødsler i første halvår ble det født  4 309 barn i Oslo, 1388 i Bergen, 1080 i Trondheim, 735 i Stavanger og 599 i Bærum. Og også i kommuner som Drammen, Kristiansand, Lillestrøm, Tromsø, Asker og Sandnes blir det i gjennomsnitt født minst et barn om dagen. Det kan være konkurranse om å være første barn 1. januar og bli årets nyttårsbarn.

I mange andre norske kommuner er det ikke slik i det hele tatt. Det er få innbyggere i småbarnsforeldrealder og få barn blir født. Ja, i noen kommuner er ikke det mest spennende hvem som blir årets nyttårsbarn, men om det kommer noe nyttårsbarnet i det hele tatt før første halvår er slutt, før sankthans. Ja i 2022 var det faktisk to kommuner der det ikke kom noe nyttårsbarn før det ble nyttårsdag på nytt. Det var null nye barn i 2022 i Utsira i Rogaland og Røyrvik i Trøndelag. Da slipper kommunestyret i hvert fall å være så bekymret for fremtidige barnehageutbygging og skolebudsjetter. Men uro for fremtidig eldreomsorg kan det være grunn til å ha.

Hvordan ser det så ut første halvår 2023? Er det noen kommuner som fortsatt venter på nyttårsbarnet? Ja, det er det. I Utsira er det heller ikke født noe barn første halvår, så de venter fortsatt. Null barnefødsler er det også i Osen og Røst. Mens det i en hel del kommuner ble født bare et barn første halvår, så der ble det ikke så mye konkurranse. Det gjelder for Ulvik, Modalen, Fedje, Lierne, Røyrvik, Værøy, Ibestad og Loppa. God plass i barnehagen blir det også, men kanskje litt ensomt. Mens det ble født to barn første halvår i Flå, Rendalen, Åseral, Hyllestad, Beiarn, Kvænangen, Flakstad, Hasvik, Måsøy og Gamvik. 

Noen kommuner forsvant fra listen over små kommuner med få barnefødsler for noen år siden fordi de valgte å slå seg sammen med andre og større kommuner. De vurderte det slik at innbyggertjenestene og kompetansen i kommunen ville være tjent med å få større fagmiljøer. Felles for kommunene jeg har nevnt over er at de ikke valgte en slik vei. Og jeg tror de da ga uttrykk for å at de mente det ville gå helt fint å klare seg selv. Det blir spennende å se om de har rett i at det grunn til å se lyst på fremtiden.