Befolkningsvekst, -brems og -nedgang i 2023

Vi snakker mye om "eldrebølgen" som består i at andelen pensjonister øker og andelen i yrkesaktiv alder går ned. Men  "eldrebølgen" har  ikke bare med at folk lever lengre enn før og at de store barnekullene etter krigen kommer blir pensjonister og, etter hvert, trenges sykehjemsplass. Eldrebølgen skyldes også mangel på en yngrebølge. Det blir født stadig færre barn (se grafen). 

Dette med lave fødselstall, at det er ujevnt fordelt mellom kommunene, og at man i noen kommuner lurer på om nyttårsbarnet kommer før sankthans, eller kommer i det hele tatt, har jeg blogget om flere ganger. Nå er imidlertid folketallet i kommunene og i Norge avhengig av flere ting enn bare antall fødsler, Når folketallet ved utgangen av 2023 økte til 5 550 200 var det en vekst på 61 200 personer. Det inkluderer en innvandring på 86 600 personer. 33 000 innvandrere kom fra Ukraina alene. Nettoinnvandringen til Norge i 2023 var på 52 500 personer, så det var i all hovedsak innvandringen som bidro til befolkningstilveksten.

Men hvordan ser egentlig kommunenes utsikter til vekst ut fremover, bortsett fra det som har med innvandring å gjøre. Vi har tidligere sett hvordan arbeidsinnvandring fra andre land, blant annet fra Polen, kan både svinge og avta når polsk økonomi gjør det godt. Innvandring fra Ukraina er minst like usikkert fremover. 

I tillegg til å se på fødselstallene i alle kommunene, har jeg sett på to andre tall: fødelsoverskuddet (fødte minus døde) i kommunen i 2023 og befolkningsveksten i kommunene. Og laget en superenkel analyse som deler landet i tre kategorier. Kategori 1 er kommunene som har både fødselsoverskudd og befolkningsvekst. Det er kommunene som har minst grunn til bekymring (noen mener kanskje det vokser for mye). Dette er kommuner med en underliggende vekst i befolkningen og med best balanse mellom ulike aldersgrupper. Kategori 2 er kommunene der folketallet vokste i 2023, men det var fødelsunderskudd. Veksten skytes noe annet enn flere barn, og for de aller fleste av disse var det innvandring. Kategori 3 er kommunene der det var både fødselsunderskudd og nedgang i folketallet. Kanskje det var innvandring, men folketallet gikk likevel ned. Og med mindre innvandring vil det gå enda raskere ned.

Så er spørsmålet: Forteller SSBs kommunestatistikk noe om hva slags kommuner som er i de tre kategoriene? Er det slik at kommunene som vokser i stor grad er i distriktene, slik regjeringen har som mål? Vel, det kan man trygt slå fast at ikke er tilfelle. I den grad regjeringen har noen politikk for å snu sentraliseringen og reversere forgubbingen på bygdene, må den har slått alvorlig feil.

I min kategori 1, kommuner med både fødselsoverskudd og befolkningsvekst finner vi alle de største kommunene i Norge. I Oslo var fødselsoverskuddet 4541  og befolkningsveksten 8673 personer. Denne kombinasjonen er det også i de andre største byene, Bergen, Stavanger, Trondheim, Sandnes, Tromsø, Kristiansand, Drammen, Ålesund og Bodø, men stort sett er fødelsoverskuddets andel av befolkningsveksten lavere enn i Oslo. Den samme kombinasjonen av fødselsoverskudd og befolkningsvekst finner vi også de store vekstkommunene rundt Oslo, sin Bærum, Asker, Lillestrøm, Lørenskog, Rælingen, Ullensaker og Nordre Follo. Det samme gjelder vekstkommunene på Jæren og rundt Bergen. God befolkningsvekst og noe fødselsoverskudd. Og noen få kommuner ellers. I Finnmark skiller Alta seg ut med et ganske stort fødselsoverskudd

I kategori 2 vinner vi de i 2023 hadde befolkningsvekst kombinert med fødselsunderskudd. De vokser litt, men det er mer usikre fremtidsutsikter fordi veksten skyldes innvandring. Mange av de mellomstore norske byene er i denne kategorien. I Østfold gjelder det for eksempel, Halden, Fredrikstad, Indre Østfold og Moss, i Vestfold og nedover: Holmestrand, Sandefjord, Larvik, Skien, Porsgrunn, Kragerø og Arendal. I Innlandet gjelder det Hamar, Gjøvik, Lillehammer, Ringsaker og Kongsvinger. Og slik kan vi gå landet rundt og for mange av kommunene er det slik at befolkningsveksten er lav, og betydelig lavere enn antall nye innvandrere.

I min kategori 3 er kommuner hvor det både var var en nedgang i folketallet i 2023, Til tross for innvandringen, På denne listen kan Nord-Odal være et interessant eksempel med 35 fødsler, men et fødselsunderskudd på 39 og en befolkningsnedgang på 10 personer. På listen finner vi på Østlandet kommuner som Hol, Grue, Våler, Trysil, Stor-Elvdal, Sjåk, Nord-Fron, Sør-Fron, Ringebu, Øyer, Østre Toten, Nordre Land, Sør-Aurdal, Drange, Nome, Tinn. På Vestlandet Kvam, Vaksdal, Sollund, Høyanger, Fjaler, Bremanger, Stranda og Sykkylven. I de nordligste fylkene har folketallet gått ned i Meløy, Vega, Grane, Værøy, Røst, Andøy, Moskenes, Kvæfjord, Gratangen, Målselv, Storfjord, Kåfjord, Lebesby, Berlevåg, Båtsfjord og Nesseby. 

Det er ikke slik at det bare er vekst i Oslo eller i de de aller største byene i Norge. Store kommuner i arbeidsmarkedsområdene rundt de største byene vokser også. Det gjør også byer og tettsteder i andre viktige arbeidsmarkeder, men her er veksten mindre, og mer avhengig av innvandring. Mens det i de små distriktskommunene stort sett er stillstand eller nedgang i folketallet, tross rekordhøy innvandring.