Lovbrudd og livskvalitet

Det er en klar sammenheng i et samfunn mellom kriminalitet og livskvalitet. Det er åpenbart slik at det i samfunn der mange er utsatt for vold, trusler om vold, tyveri eller skadeverk, er en lavere opplevd livskvalitet enn der få opplever kriminalitet. 

Og så er det naturligvis også slik at opplevd uro for at man kan bli rammet av vold, trusler, tyveri eller skadeverk også går ut over livskvaliteten, selv om man ikke blir rammet. Derfor er utviklingen i levekårsundersøkelsen til SSB om "Utsatthet og uro for lovbrudd" en viktig indikator for hvor godt vi har det. I artikkelen "Flere opplever vold og trusler", som handler om disse tallene, skiver SSB at:

"10,2 prosent oppgir i 2023 å ha vært utsatt for minst ett tilfelle av tyveri, skadeverk, vold eller trusler. Det er noe flere enn i 2018, da 9 prosent var offer for ett eller flere av disse lovbruddene. Omfanget av vold og trusler er nå noe større enn i det foregående tiåret, mens personers utsatthet for tyveri holder seg på et nivå som er betydelig lavere enn tidligere."

Tallene viser en del økning siden 2015 når det gjelder utsatthet for vold og trusler om vold, mens det frem til 2015 var en nedgang. Det ganske store forskjeller mellom menn og kvinner når det gjelder det å være utsatt for vold. SSB skriver: 

"Fremdeles er det likevel noen klare forskjeller mellom menn og kvinners utsatthet og uro for vold og trusler. Som i de fleste tidligere levekårsundersøkelsene skjer også nå en noe større andel av vold og trusler mot menn ute på offentlige steder, på kvelds- og nattestid, i helgene og av en ruspåvirket person. I tillegg utøves fremdeles en større andel av alle voldsepisoder mot menn av en helt ukjent gjerningsperson. En større andel av volden og truslene mot kvinner skjer i private bomiljø, begått av nåværende eller tidligere familiemedlem eller partner, og av ikke-ruspåvirkede gjerningspersoner."

Når det gjelder tyveri og skadeverk er kanskje de mest interessante at mens det har vært en betydelig nedgang i antall tyverier de siste 20 årene, og spesielt i byer og større tettsteder, så har ikke uroen for å bli utsatt for tyveri eller skadeverk gått ned. 10 prosent av oss er urolige for dette, mens andelen i byer med over 100 000 innbyggere som er blitt utsatt for tyveri har gått ned fra 15,4 prosent i 2004 til 5,5 prosent i 2018. Og så har det riktignok økt litt til 5,7 prosent i 2023, men dette er bare en tredjedel av nivået på 90-tallet og tidlig 2000-tall,

Human development index 2022

Åpningen på 2020-tallet har ikke vært helt bra. Pandemi, kraftig prisoppgang må mat, energi og materialer, ekstremvær og krig. Noen regionale kriser og uroligheter er det alltid, men nå er det unormalt mye som har gått galt samtidig, i hvert fall sammenlignet med de siste tiårene

Men hvordan påvirker dette folks livskvalitet? Sånn i det virkelig store bildet globalt? Påvirker det for eksempel resultatene i FNs store undersøkelse Human Develpment Report og rankingen Human Development Index (HDI) som måler verdens beste og verste land å bo i? The Economist har skrevet om dette i en artikkel om siste HDI som kom nettopp, I artikkelen "Which countries have the best, and worst, living standards?" skriver de:

"This all took a toll on global standards of living. One measure of this, the un’s Human Development Index (hdi), fell in 2020 for the first time since its launch in 1990. It fell again in 2021. The hdi is one of the most widely used measures of countries’ development, after gdp. It gauges progress in terms of societal outcomes, including life expectancy at birth, expected and average years of schooling and gross national income per person. The latest figures, released on March 13th, show that the global hdi is rising again, but progress has been slow and uneven."

Det går riktig vei igjen, men som figuren over ligger vi et godt stykke bak den tidligere trenden. Ting går rett vei, men det går saktere enn før. Og går man inn i artikkelen jeg lenket til finner man dessuten at det ikke bare er store forskjeller i utgangspunktet mellom land, noe vi visste fra før, men at de siste årenes kriser og katastrofer har rammet ganske ulikt. 

FNs egen presentasjon at Human Development Index (HDI), både de siste tallene og den historiske utviklingen finner man her. Og den omfattende Human Development Report 2023-24 finner man her. Den har gjerne en tematisk vinkling for hver utgave, og den ferske rapporten som kom nå i mars heter "Breaking the gridlock: Reimagining cooperation in a polarized world". Det synes jeg er en god tittel og et godt valg av tema i en tid der det både politisk og økonomisk trengs mindre polarisering og proteksjonisme og langt mer samarbeid på tvers av grenser. 

Mange vi sikket huske at Norge i veldig mange år toppet denne HDI-indeksen, gjelde omtalt i media som at "Norge er vedens beste land å bo i". Slik er det ikke lenger. De to siste årene som er målt, 2021 og 2021 har Sveits overtatt denne førsteplassen, foran Norge. Deretter følger Island, Hong Kong, Danmark, Sverige, Tyskland, Irland og Singapore. Australia og Nederland er på delt 10. plass, mens Finland, nylig kåret til verdens lykkeligste befolkning, er på 12. plass. Nederst på listen finner vi Tsjad, Niger, SAR, Sør-Sudan, og helt nederst Somalia.