En stortingsmelding om økonomisk kriminalitet

Kan man bekjempe økonomisk kriminalitet med flere utredninger? Eller krever det noen konkrete og kraftfulle tiltak også, basert på kunnskap og utredninger vi allerede har? For meg står dette igjen som det sentrale spørsmålet etter å ha lest regjeringens nye Stortingsmelding om økonomisk kriminalitet.

Jeg kommer tilbake til eksempler på tiltak som egentlig ikke er tiltak, men utsettelser av å gjøre viktige ting som allerede er utredet, og der behovet til og med beskrevet godt i denne meldingen. For det er ikke analysene og beskrivelsen av alvorlighetsgraden, og tapene samfunnet lider, som mangler, det er på plass. Utfordringen er overgangen fra problembeskrivelse til handling.

For å gi et overblikk først. Stortingmelding nr 15 (2023-24) heter "Felles verdier - felles ansvar" og har undertittelen "Styrket innsats for forebygging og bekjempelse av økonomisk kriminalitet". Den kom fra regjeringen på fredag, og er på omkring 130 sider. Etter en innledning og et kort sammendrag er sidene 15 til omring 50 en overordnet og god gjennomgang av hva vi vet om økonomisk kriminalitet: Hvordan den kan defineres, hva slags ulike kategorier den kommer i og hvordan forhold som teknologiutvikling og krig og konflikt kan påvirke type og omfang. 

Det er i løpet av disse sidene også en analyse av omfanget av økonomisk kriminalitet og av politiets måloppnåelse når det gjelder å forebygge, etterforske og løse sakene. Veldig mange saker blir som kjent henlagt. Meldingen beskriver godt det problematiske i dette, men også hvordan det i tillegg er veldig store mørketall i form av økonomisk kriminalitet som aldri blir anmeldt fordi privatpersoner og virksomheter antar det er aldri vil bli prioritert eller fordi det er vanskelig å dokumentere hva som har skjedd og hvem som står bak. Noen typer økonomisk kriminalitet har ikke et direkte offer i form av en person eller en virksomhet, men utgjør store tap for samfunnet. Det gjelder for eksempel skatteunndragelser og misbruk av offentlige støtteordninger. 

Til slutt i denne første delen av meldingen er det en beskrivelse av politiets organisering på feltet, med Økokrim og de 12 politidistriktene i sentrale roller, og også en god gjennomgang av samarbeidet Politiet har mye samarbeid med andre tilsyn og etater for å avdekke økonomisk kriminalitet: Skatteetaten, Tolletaten, NAV,  Finanstilsynet, Arbeidstilsynet og andre, som samarbeider i mange ulike konstellasjoner for å både forebygge og avdekke kriminalitet. Og i denne delen begynner leseren også å ane at dette samarbeidet på tvers ikke er helt enkelt, blant annet fordi det mangler både systemer, lovhjemler og organisering for å få tilgang til data på tvers av virksomhetene. Veldig mye tid og ressurser brukes på ineffektive arbeidsprosesser og noen ganger på saker som aldri fører frem. 

God problembeskrivelse

I et kort, men interessant, kapittel 5 om "Veien videre, oppsummering av utfordringer og tiltak" blir dette spriket mellom problemet som skal løses og tiltakene som foreslås, satt på spissen. På side 43 er rammeteksten til venstre. Og så på side 44-45 er det en samlet liste over alle tiltakene som blir grundigere omtalt utover i resten av meldingen. 

Jeg synes listen "Hva er problemet?" gir er god oppsummering av noen systemiske problemer som ligger bak det denne Stortingsmeldingen vil gjøre noe med. Utfordringene er på litt ulike områder, blant annet spesialistkompetanse, tilstrekkelig kapasitet til mange komplekse saker samtidig, ulik prioritering, ulik praksis, interne og eksterne organisasjonsfloker, internasjonalt samarbeid og noen andre ting. Store og krevende spørsmål hver for seg, og enda mer krevende når man må jobbe med alt på en gang. 

Dessuten er det inne i alt dette en stor digital utfordring som må arbeides med for å bedre resultater, en utfordring som berører både det organisatoriske, juridiske og teknologiske. Eller som det sies i en veldig lang og innholdsrik setning i denne opplistingen av problemer:

"Det mangler en samlet tilnærming til etterretning og forebyggingstiltak, deling og sammenstilling av informasjon, herunder teknologi, åpenhet og registerkvalitet, mellom kontrolletater og kontrolletater og politi, samt mellom offentlige og private aktører".

Her kan det også være grunn til å minne om at Riksrevisjonen nylig har sett på dette med mangel på datadeling i staten for å løse viktige oppgaver på tvers av sektorer. De to casene Riksrevisjonen så på var samarbeid om å dele tilsynsdata (Tilda) og på samarbeid om deling av data for å bekjempe arbeidslivskriminalitet. Begge disse eksemplene er direkte relevant for temaene i Stortingsmeldingen om økonomisk kriminalitet, men disse ikke høyt nok prioriterte satsingene er av en eller annen grunn ikke nevnt.

Forskjell på tiltak og utredning

Etter en god problembeskrivelse, en relativt ærlig erkjennelse av at vi ikke har den ønskede måloppnåelsen og flere gode tilløp til å beskrive hva de er viktig å gjøre noe med, kommer kapitlene med svarene utover i resten av stortingsmeldingen som en skuffelse. Kapittel 8, 9 og 10 gir data og digital teknologi en helt sentral plass. Kapittel 8 handler om bedre samarbeid og informasjonsdeling for å forebygge kriminalitet, kapittel 9 er om nødvendigheten av offentlige registre av høy kvalitet for å få tak i informasjonen som trengs, og kapittel 10 er om bruk av ny teknologi, som kunstig intelligens, automatiserte løsninger og om "compliance by design", som dreier seg om at det å følge lover og regler er en designet og innebygget egenskap i gode digitale systemer. På samme måte som "security by design" og "privacy by design" også er viktige prinsipper å designe inn i nye systemer.

Så var det tiltakene da, "Regjeringen vil..."-punkene, som skal følge opp dette store behovet for å gjøre noe mer kraftfullt med samfunnsskadelig og alvorlig kriminalitet. Tiltakene står dessverre ikke i stil, men handler i stor grad om å bestille flere utredninger om ting som har vært utredet før. Noen eksempler. Tiltakspunktene om bedre offentlige registre er temmelig tåkete;

• Regjeringen vil ferdigstille igangsatt arbeid med å vurdere reguleringen av innsyn i og offentlighet om aksjeeieropplysninger
• Regjeringen vil gjøre det vanskeligere å skjule penger fra beskatning og hvitvaske utbytte fra kriminelle handlinger ved å utrede obligatorisk registrering av eierskap i fast eiendom. 
• Regjeringen vil vurdere hvordan resultatene fra kartleggingen av myndighetenes mulige bruk av opplysninger om direkte og indirekte eierskap til, og kontroll over, aksjer og fast eiendom skal følges opp.

Ferdigstille arbeidet med å vurdere? Gjøre det vanskeligere å skule penger ved å utrede? Og det siste punktet her er jo helt legendarisk uforpliktende og intetsigende.  Og det til og med etter at næringsministeren i januar hadde pressekonferanse om hvordan det på deler av dette feltet faktisk er igangsatt et arbeid for å følge opp. Men det har kanskje ikke noen fortalt Justisdepartementet?

Det er mange andre slik punkter i denne meldingen som gir inntrykk av å si noe, men uten å love noe. Og flere av dem er på områder der det er rikelig med utredninger fra før. Som disse områdene, der "Regjeringen vil:"

• utrede behovet for en ytterligere regulering av informasjonsdeling, sammenstilling og behandling av informasjon på tvers av forvaltningsområder og til konkrete formål, med sikte på å forebygge og bekjempe økonomisk kriminalitet.
• utrede hvordan finansiell etterretning i større grad kan deles med og utnyttes mer effektivt av andre etater, som for eksempel Tolletaten, Finanstilsynet og Skatteetaten.
• utrede mulighetene for mer effektiv datadeling og samhandling i det tverretatlige samarbeidet om kriminalitetsbekjempelse, herunder vurdere regelverksendringer, tekniske løsninger, avtaler for deling av data og nye samarbeidsformer. A-krimsentrene vil være sentrale i dette. Utredningen skal ses i sammenheng med utredningen av behovet for informasjonsdeling i kapittel 8.
• be relevante etater om å kartlegge potensial for misbruk i ordninger som antas utnyttet til økonomisk kriminalitet.

Her kan man jo lure på om Justisdepartementet leser rapportene som kommer fra Riksrevisjonen. Det kom som nevnt en rapport fra Riksrevisjonen for ikke lenge siden som viser hvordan et godt tenkt samarbeid om å bruke data på tvers av tilsynsvirksomheter og for å bekjempe arbeidslivskriminalitet faktisk er vedtatt, men har blitt så nedprioritert av de som skal dele at det ikke er i nærheten av å nå målene som var satt for dette arbeidet.  (Jeg blogget om rapporten her) Noe som også går ut over kriminalitetesbekjempelsen, naturligvis. 

Da er det ikke flere utredninger vi trenger. Utredninger kan være viktige der det ikke er gjort et tilstrekkelig arbeid med å beskrive problemet som skal løses og hvilke mulige løsninger som finnes. Der det allerede finnes et godt kunnskapsgrunnlag er behovet konkret handling, inkludert en klarere prioritering av ting som allerede er vedtatt, men ikke gjennomført.

Kunstig intelligens og annen ny teknologi

En siste kommentar som også handler om at bedre verktøy må skapes og ikke bare utredes: Det er et fint kapittel i denne meldingen om fremtidige teknologier, blant annet hvordan kunstig intelligens og automatiserte prosesser kan øke både effektivitet og treffsikkerhet i politiet og i samarbeidende etater. Men her er det grunn til å minne om at ingen av disse teknologiene virker uten gode data. Tilgangen til gode data er drivstoffet som gjør det mulig å bruke kunstig intelligens. Det hjelper ikke å ha tilgang til allverdens nye flotte teknologiske verktøy hvis man ikke holder orden i eget hus og tilrettelegger for bruk av data, slik at dataene både finnes og det både teknisk og juridisk er lagt til rette for at de som trenger dem får tak i dem. Her er det en stor jobb å gjøre, og den handler nok ikke mest om nye utredninger.