Fakta om doktorgrader

Statistisk sentralbyrå (SSB) har lagt fram interessante tall om doktorgrader i Norge, blant annet hvor mange,  hvem, hvor de tar dem og på hvilke fagområder.

Først antall og fagområder. Det ble i 2023 avlagt 1612 doktorgrader i Norge. Det er litt flere enn i fjor, men utviklingen har vært ganske flat siden 2013 da antallet passerte 1500 for første gang. Den store veksten kom mellom 2003 og 2013 da det økte fra litt over 700 til 1500.

Når det gjelder fagområder så er det blir det avlagt flest doktorgrader innenfor medisin og helsefag, foran samfunnsfag, men de er innenfor teknologifag økingen er størst nå. SSB skriver:

"Antallet nye doktorgrader innenfor teknologi har økt jevnt over tid. Utviklingen fortsatte i 2023 med en betydelig økning sammenlignet med året før (281 grader i 2022 og 335 grader i 2023). Matematikk og naturvitenskap har ligget på et relativt stabilt nivå de siste årene, med rundt 300 nye doktorgrader hvert år. Etter en nedgang i 2022, var antallet i 2023 tilbake på samme nivå som tidligere år. Øvrige fagområder hadde en svak nedgang i antall nye doktorgrader. Medisin og helsefag var fortsatt det klart største fagområde i 2023 (29 prosent). Samfunnsvitenskap og teknologi var de nest største fagområdene, hver av dem utgjorde 21 prosent av doktorgradene, mens doktorgrader innenfor matematikk og naturvitenskap utgjorde 19 prosent i 2023."

De fleste doktorgradene blir avlagt ved de store breddeuniversitetene. De to største er Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og Universitetet i Oslo (UiO), der til sammen 53 prosent av doktorgradene i 2023 ble avlagt. Ved NTNU ble det i 2023 for første gang holdt flere disputaser enn ved UiO. Det betyr at NTNU ikke bare er Norges klart største universitet målt i antall studenter, men også er blitt størst målt i antall doktorgrader.

I 2023 var kvinneandelen blant dem som avlegger doktorgrad i Norge 54 prosent, den høyeste noen gang. Men kvinneandelen har ligget på rundt 50 prosent de siste ti årene. Kvinneandelen varierer imidlertid sterkt mellom de ulike fagområdene. SSB skriver:

"I 2023 fortsatte kvinneandelen å øke innenfor medisin og helsefag, der hele 68 prosent av de nye doktorene var kvinner. I MNT-fagene, der kvinnene tradisjonelt har vært i mindretall, ser vi at kvinneandelen fortsatt ligger på rundt 30 prosent i teknologi, mens den øker betydelig innenfor matematikk og naturvitenskap. Hele 48 prosent av de som avla en doktorgrad innenfor matematikk og naturvitenskap (inkludert landbruks- og fiskerifag og veterinærmedisin) i 2023, var kvinner."

Et aldri så lite tankekors i dette tallmaterialet er at andelen norske som avlegger doktorgrad i Norge er synkende. I 2023 var det rekordhøye 44 prosent utenlandske statsborgere totalt og innenfor teknologifagene var anden enda høyere blant de som disputerte innenfor teknologi (64 prosent) og matematikk og naturvitenskap (59 prosent), inkludert landbruks- og fiskerifag og veterinærmedisin.