Det er ikke veldig ofte de øverste lederne i store statlige etater uttrykker "betydelig bekymring" over en utvikling de mener berører deres evne til å gjøre jobben i negativ retning. De pleier i hvert fall ikke å gjøre det i form av kritiske brev til regjeringen. Og i hvert fall ikke mange av dem sammen. Men akkurat det har flere av lederne i statens største etater nettopp gjort.
Bekymringen handler om utilstrekkelig satsing på den offentlige digitale infrastrukturen i form av fellesløsninger vi er avhengige av for å kunne ha gode selvbetjeningsløsninger på tvers av etater og på tvers av stat og kommune. Bruken av disse digitale fellesløsningene har økt eksplosivt de sist årene, noe jeg har skrevet om her på bloggen flere ganger. Dette sparer på staten og kommunene for andre kostnader, men det fungerer bare dersom fellesløsningene har nok ressurser til drift, vedlikehold og videre utvikling. Ellers forvitrer både tjenestene og tilliten.
Riktignok ble brevet sendt akkurat da sommerferien tok til, slik at mediedekningen har vært minimal. Men innholdet er så klart og tydelig at det står fint på egne ben uten tabloide omskrivninger.
Her er selve brevet topplederorganet Skate (som står for styring og koordinering av tjenester i e-forvaltning) har sendt til Kommunal og distriktsdepartementet. De skriver:
"Fellesløsningene er en sentral drivkraft i digitaliseringen av det offentlige Norge. Fellesløsningene sikrer raskere, billigere og mer brukervennlig digitalisering. De statlige og kommunale fellesløsningene løser mange virksomheters behov på en ensartet og sikker måte, og har spilt en nøkkelrolle under pandemien hvor etterspørselen etter nye digitale løsninger økte drastisk.
I forbindelse med Regjeringens budsjettbehandling for 2022 og 2023 vil Skate uttrykke en betydelig felles bekymring for manglende finansiering av fellesløsningene, og de følgekonsekvenser det får for alle i offentlig sektor som har behov for gode fellesløsninger. ID-porten understøtter i dag over 7000 digitale tjenester i offentlig sektor og Kontakt- og reservasjonsregisteret (KRR) tilrettelegger for digital kommunikasjon med innbyggerne. Digdir opplyser at de tildelte budsjettrammer ikke er tilstrekkelige for modernisering av infrastrukturen.
Bruken av alle fellesløsninger har økt betydelig de siste årene, noe som medfører økte drifts. og forvaltningskostnader hos alle eiere av fellesløsningene. Når Digdir og andre forvaltere av fellesløsninger ikke har tilstrekkelige budsjettrammer til å forvalte og videreutvikle fellesløsninger slik offentlig sektor har behov for, vil det redusere måloppnåelsen i regjeringens og KS sin digitaliseringsstrategi. Samtidig vil kostnadene, risiko for nedetid i tjenester og manglende måloppnåelse øke hos hver enkelt virksomhet som bruker fellesløsningene.
Hovedpoenget til lederne for disse virksomhetene, som er avhengige av å bruke fellesløsningene for å levere gode digitale tjenester, er at det vil koste langt mer for staten og skattebetalerne om man ikke forvalter fellesløsningene på en god måte. Kanskje det vil ta litt tid før det merkes, men gradvis skjer det en forvitring. Det blir et digitalt temposkifte, men ikke i riktige retningen.
Hvem er så disse lederne i staten som er med i Skate og som har signert brevet? Jo, det er blant annet direktør Hans Christian Holte i NAV, Riksarkivar Inga Bolstad, Arkivverket, Direktør Lars Peder Brekk i Brønnøysundregistrene, Kommunaldirektør Sølve Monica Steffensen i Oslo kommune, Skattedirektør Nina Schanke Funnemark, Politidirektør Benedicte Bjørnland, Kartverksjef Johnny Welle og direktør Geir Axelsen i Statistisk sentralbyrå. Ansvarlige folk som neppe gir uttrykk for betydelig bekymring om det ikke er grunn til det.
Enig Paul, det er synd denne saken ikke har fått større oppmerksomhet. Så kan man kanskje replisere at det er dårlig fotarbeid over lang tid som nå kommer til syne, og som også tidligere regjeringer har et delansvar for :) Det å ilegge grunnleggende digital infrastruktur som vi alle er avhengig av, kortsiktige og direkte gevinstrealiseringskrav har jo aldri vært noen god ide - men likevel har det vært fremme i alle diskusjoner så lenge jeg kan huske. En viss unnfallenhet og kortsiktig taktikkeri ligger vel også i de finansieringsplaner som opprinnelig ble lagt for flere av fellesløsningene. En læring må vel være at digital infrastruktur må planlegges med et betydelig påslag for både skalerings-, exit- og ulike livsløpskostnader knyttet til drift, forvaltning og teknologisk ajourhold.
SvarSlettJa, enig i dette. Den norske modellen har i stor grad handlet om "det muliges kunst", med både kortsiktighet og taktikkeri, slik du beskriver. Planlegging for fremtidige behov har ikke alltid vært innenfor mulighetsrommet. Når det gjelder gevinstrealisering mener jeg det er en god hovedregel, men kravet må ta høyde for at gevinstene ofte kommer andre steder enn der investeringen skjer. Da må også gevinstkravene rettes dit, men ikke være så strenge at de blir en hindring for at løsningene blir tatt i bruk.
SvarSlett