Fødselstall og kvinnelig yrkesdeltagelse

En gammel sannhet sier at når flere kvinner kommer i jobb får de færre barn og fødselstallene går ned. Derfor er fødselsraten lavere i rike land med høy kvinnelig yrkesdeltagelse enn i fattige land med lav yrkesdeltagelse. Slik var det for 40 år siden og slik er det nå? Eller?

Problemet med denne gamle sannheten er at den ikke kan forklare hvorfor land som Spania og Italia, som har langt lavere kvinnelig yrkesdeltagelse enn for eksempel Norge og Sverige, har enda lavere fødselstall. I et forskningsnotat har National Bureau of Economic Research i USA har sett på tallene og slår fast at det ikke er som i 1980. Tvert imot er det et mønster at det i land som legger til rette for høy kvinnelig yrkesdeltagelse og der holdninger i samfunnet trekker i retning av likestilling i arbeidslivet, blir født flere barn, ikke færre.

The Economist skriver om disse tallene i artikkelen "In rich countries, working women and more babies go hand in hand". De har sett på forskningsnotatet og skriver at:

"A new working paper published by the National Bureau of Economic Research argues that the reversal was driven by both cultural and policy changes. In countries such as America and Norway it became economically and socially easier to hold down a job and be a mother. As a result, the birth rate increased. But in places where the two remained in conflict, for example in Italy and Spain, women still worked less and had fewer babies (see chart). The authors find that four main factors lead to higher fertility rates: flexible labour markets, co-operative fathers, favourable social norms, and good family policies."

De peker på fire faktorer som bidrar til høyere fødselstall i noen rike land: fleksible arbeidsmarkeder, samarbeidsvillige fedre, samfunnsnormer som støtter at kvinner flest er i jobb og gode (og dyre) offentlige tiltak for lange fødselspermisjoner og subsidierte barnehager. Og fremhever Norge og USA spesielt fordi begge land ser ut til å ha lykkes, men med en ganske ulike miks av tiltak. Norge er ledende i verden på offentlig betalte ordninger for barn og foreldre:

"In Norway, for example, where childcare is highly subsidised—in 2021 the government spent $29,726 per toddler—both the female employment rate and the fertility rate are among the highest in the OECD, a club of mostly rich countries. No doubt 49 weeks of parental leave helps too."

Mer overraskende for oss som bor i Norden og Nord-Europa er det nok at USA, med noen av den rike verdens mest elendige offentlige ordninger for betalte fødselspermisjoner og barnedekning, også klarer å kombinere relativt høy kvinnelig yrkesdeltagelse med høye fødselstall, ja høyere fødselstall enn i Europa. Det kommer i følge The Economist av at holdninger til likestilling er moderne, selv om offentlige velferdsordninger ikke fremmer det på samme måte som i Norden:

"Social factors also play a role. America ranks near the bottom of the OECD on childcare spending, dishing out just $500 per child each year. It is also the only country without national paid maternity leave. But men in America do more housework and take on more child care than in most OECD countries."