Skolevalget 2017

Hvor mye betyr skolevalget for Stortingsvalget? I et tidligere politisk liv, der jeg deltok i veldig mange skolevalgsdebatter, lærte jeg at denne koblingen ikke er så tett. I 1993 ble SV største partiet ved skolevalget med 18,9 prosent. Det var mye jubel og optimisme. Men ved Stortingsvalget ble resultatet 7,9 prosent, ned fra over 12 prosent ved fylkestingsvalget to år tidligere.

Jeg mener skolevalg er bra og viktig, og blogget om skolevalgene i 2009, 2011, 2013 og 2015. I 2009 spådde jeg borgerlig valgseier ved Stortingsvalget basert på skolevalgsresultatene. Og tok helt feil. Også da var det litt tungt. En av årsakene til at jeg bommet i begge tilfellene var at skolevalgene ikke ser ut til å fange opp velgervandringene i løpet av valgkampen så godt, og selvsagt ikke det som skjer de siste dagene inn mot valget, etter at skolevalget er ferdig.

Med disse forbeholdene er det likevel interessant å grave seg ned i materialet som ligger ute på nettsidene til NSD - Norsk senter for forskningsdata. Der finner man resultater fra alle skolevalg siden 1989 og man kan gå inn i tabellene og se på resultatene fylkesvis og på hver enkelt skole. For politiske nerder er jo det veldig gøy. Og partienes historiske resultater gir grunn til å reflektere litt over oppturer og nedturer over tid:

Denne gangen mener jeg at Venstre har størst grunn til å juble. De fikk 7,4 prosent og har med det oppnådd sitt beste skolevalgsresultat noen gang. Nå har for så vidt Venstre lang erfaring med at det ikke er noen entydig sammenheng mellom gode skolevalgsresultater og gode stortingsvalg, men jeg tipper Venstre er svært fornøyd både med resultatet og med å være større enn MDG på skolene. MDG har med 6,8 prosent også fått sitt beste resultat noen gang, men jeg hadde trodd MDG ville få mer støtte blant de yngste velgerne og jeg er spent på om dette er nok til at MDG klarer sperregrensen ved valget.

Venstre er også større enn Senterpartiet. De har fått 6,8 prosent og det er ikke så lett å se spor av at Senterpartiets kampanjer mot "sentralisering" har truffet, i hvert fall ikke utenfor Senterpartiets tradisjonelle kjerneområder. SP går litt fram sammenlignet med skolevalget for fire år siden, men er ikke i nærheten av glansdagene på 90-tallet da EU-saken preget den politiske debatten i Norge.

Arbeiderpartiet har med 27,8 prosent blitt skolevalgets største parti, selv om nedgangen fra to år siden er på 4 prosentpoeng. AP har i likhet med Høyre gjerne vært større ved selve stortingsvalget enn ved skolevalget. Da Arbeiderpartiet fikk sitt berømte 36,9 i 1993 (som Jagland ikke klarte i 1997) fikk Arbeiderpartiet bare 17,2 prosent ved skolevalget. Da Stoltenberg I-regjeringen styrte i 2001 fikk Arbeiderpartiet bare 11,7 prosent ved skolevalget. Det virker som dette har endret seg og at Arbeiderpartiet nå er omtrent like store på skolene som ved selve valget.

Høyre er nest størst. 15,1 prosent oppslutning er litt bak resultatet for to år siden og langt bak 2013-rekorden på 28 prosent. Men jeg tror Unge Høyre har rett i at dette er et ganske bra resultat med tanke på at Høyre er i regjering og debatten om fraværgrense har vært vanskelig i akkurat denne aldersgruppen. Historisk har Høyre pleid å ligge lavere ved skolevalg enn ved stortingsvalg, for eksempel bare 11,6 prosent i 2005, 16,4 prosent i 2001 og aller lavest, 10,7 prosent i 1997. Ved alle disse valgene ble selve valgresultatet mye bedre. Og slik blir det helt sikkert også denne gangen, men hvor mye bedre vet vi ikke før stemmene er talt opp mandag.