onsdag 8. mars 2017

Glasstak-indeksen

I anledning kvinnedagen og den stadig aktuelle diskusjonen om hvor likestilt samfunnet vårt egentlig er blitt, kan det være greit å minne om The Economists glasstak-index (The glass-ceiling index) som de sist oppdaterte før 8. mars  i fjor. Da skrev de dette om hva rangeringen viser:

"To mark the United Nations’ International Women’s Day on March 8th, we present our “glass-ceiling index” which aims to reveal where women have the best chances of equal treatment at work. It combines data on higher education, labour-force participation, pay, child-care costs, maternity rights, business-school applications and representation in senior jobs. We've also included paternity rights as an additional measure this year. Studies show that where new fathers take parental leave, mothers tend to return to the labour market, female employment is higher and the earnings gap between men and women is lower. Each country’s score is a weighted average of its performance on ten indicators. Unsurprisingly, the Nordic countries—Iceland (a newcomer to our index), Norway, Sweden and Finland—come out top overall."

Indikatorene som brukes i denne indeksen er utformet for å si noe fornuftig om tilstanden i ulike land når det gjelder kvinners muligheter til og deltagelse i utdanning, lønnet arbeid, politikk og ledende posisjoner i næringslivet. Den sier også noe om foreldrepermisjoner og barnehagekostnader. Norge ligger på andreplass på rangeringen rett bak Island og ikke overraskende dominerer Norden den øverste delen av tabellen. Litt mer overraskende er det kanskje at Ungarn og Polen havner rett bak Norge, Sverige og Finland og at også Frankrike ligger høyt. Blant land som ender under OECD-gjennomsnittet finner vi blant annet USA, UK, Nederland, Irland, Sveits og Japan.

Rekkefølgen i rangeringen jeg har nevnt her er den som er laget av The Economist selv basert på en vekting av de har gjort av de ulike indikatorene. I nettutgaven er det derimot er en interaktiv versjon der man selv kan justering på vektingen, for eksempel ved å øke eller redusere betydningen av hvor viktig det er med fødselspersmisjoner for mødre eller fedre, hvor viktig ulikhet i utdanning og deltagelse i arbeidslivet er eller hvor mye det betyr at det er høy kvinnerepresentasjon i bedrifters styrer. Ved å skru på de ulike indikatorene påvirker man også rekkefølgen og man man lage sin egen liste basert på hva man mener er viktigst. En spennende måte å skape interesse for et viktig tema.