Forsterket innsats mot arbeidslivskriminalitet

Tidligere denne uken la regjeringen fram et nytt strategidokument som beskriver en ny og forsterket strategi for å bekjempe arbeidslivs-kriminalitet. Og som en ser på bildet var det et toppet, og ikke minst kvinnesterkt, lag som hadde hovedrollene da tiltakene ble presentert.

Arbeidslivskriminalitet handler gjerne om flere ulike lovbrudd, ofte i kombinasjon. Det kan handle om å drive i strid med arbeidsmiljøloven, ikke betaler skatter og avgifter, ikke følge spillereglene når det gjelder lønn og pensjon, bryte HMS-regelverk og mye annet. I noen tilfeller handler det også om å kombinere dette med annen organisert kriminalitet, som hvitvasking av penger, menneskehandel og korrupsjon. Arbeidslivskriminalitet går ut over bedrifter og ansatte som følger lover og regler og oppfører seg seriøst. De som bryter loven koster resten av samfunnet milliarder av kroner og rammer det store flertallet av bedrifter som driver innenfor loven, behandler sine ansatte godt og betaler skatter og avgifter til fellessakapet.

Den nye strategien (her i PDF-versjon) er en oppfølging av en tidligere strategi som ble laget i 2015, men som nå er forsterket med flere tiltak, slik at det blitt 25 tiltak. De er utarbeidet i dialog med NHO og LO, og det er seks departementer som har tatt på seg ansvaret for å følge opp på sine ansvarsområder. Tiltakene er derfor en kombinasjon av videreføring av tiltak i den forrige planen og noen helt nye tiltak. Det handler om ganske mye forskjellig, blant annet bedre samarbeid mellom partene og myndighetene, om bedre samarbeid om tilsyn og kontroller, om tiltak som sikrer at de som kommer inn som utenlandsk arbeidskraft til Norge har den rette kompetansen og kan få godkjent relevant utdanning fra hjemlandet, om bedre samarbeid for å avdekke ulovlige forhold i transportnæringen og om å videreutvikle ordningen med sentral godkjenning for foretak i bygg- og anleggsnæringen.

Et viktig tiltak som allerede er i ferd med å bli iverksatt er egne næringslivskontakter i politiet. Seks poliltidistrikt har fått de, og de andre seks vil få det i 2017. I strategien står det:

"I løpet av 2016 er det blitt etablert egne næringslivskontakter i seks politidistrikt. Næringslivskontaktene skal sørge for et godt lokalt samarbeid mellom politiet, næringslivet, sikkerhetsmyndigheter, relevante organisasjoner og andre aktører i det sivile samfunnet."

Flere av tiltakene som skal styrke samarbeidet mellom kontrollaktørene handler om bedre tilgang til data som trengs for å oppdage kriminalitet. Det kan være opplysninger som det er vanskelig å få tilgang for en statlig etat fordi de tilhører en annen etat. Det kan også være begrensninger på utveksling av informasjon fordi det er taushetsbelagte opplysninger. Det kan derfor på noen områder kreve endringer i lov og regelverk for å komme videre. I strategien står det:

"En etatssammensatt arbeidsgruppe ledet av Økokrim har vurdert aktuelle endringer i regelverket for å legge til rette for at det nasjonale tverretatlige analyse- og etterretningssenteret kan dele taushetsbelagte person- og foretaksopplysninger i sitt analysearbeid. Forslagene er nå til vurdering i Justis- og beredskapsdepartementet og Finansdepartementet. For det andre er det behov for å vurdere regelverksendringer for å legge bedre til rette for deling av informasjon i det operative samarbeidet mellom kontrolletatene og mellom kontrolletatene og politiet. Justis- og beredskapsdepartementet har derfor særlig bedt Forvaltningslovutvalget om å vurdere forvaltningslovens regler om taushetsplikt opp mot etatenes behov for informasjon fra andre myndigheter for å bekjempe kriminalitet. Forvaltningslovutvalget skal avgi sin innstilling i november 2018."

Jeg vil også nevne de tre siste tiltakene som er med i strategien og som handler om ulike tiltak for å styrke den helhetlige identitetsforvaltningen slik at vi han være trygge på hvem vi har med å gjøre og kan avsløre bruk av falske identiteter. Et tiltak (nmummer 23) handler om å gjennomgå hvilke sikkerhetsnivåer som skal kreves av identitetsbevis i ulike sammenhenger. Tiltak 24 handler om å se på organisering og ansvar for ulike deler av verdikjeden i ID-forvaltningen. Og tiltak 25 i strategien handler om hvordan vi kan heve kvaliteten på dataene i Folkeregisteret og hindre at folk har flere identiteter eller utgir seg for å være noen andre enn de er gjennom en mulig knytning mellom Folkeregisteret og biometri. I strategien står det om dette siste tiltaket at:

"Det er viktig at brukerne av folkeregisteret kan få bekreftet hvilke ID-nummer som har pass, ID-kort eller er registrert i utlendingsregisteret. Politidirektoratet, Utlendingsdirektoratet og Skattedirektoratet har fått i oppdrag å utrede om det er mulig å etablere en knytning mellom biometriregistrene i justissektoren og folkeregisteret for å kunne øke kvaliteten på opplysningene i Folkeregisteret."