onsdag 1. februar 2017

Brockmann 2-utvalget

Helt i slutten av 2015 nedsatte regjeringen et bredt sammensatt ekspertutvalg, ledet av professor Grete Brockmann, for å utrede hvilke langsiktige konsekvenser høy innvandring har for samfunnet, og hvilke tiltak som kan bidra til raskere integrering og høyere yrkesdeltakelse blant innvandrere og flyktninger.

Grete Brockmann har tidligere ledet utvalget som i 2011 presenterte NOUen "Migrasjon og velferd - den norske modellens fremtid", så dette nye utvalget hun har ledet vil nok i media og i den politiske debatten bli omtalt som Brockmann 2-utvalget. Men det helt korrekte navnet på utredningen som ble levert til regjeringen mandag er "Integrasjon og tillit - Langsiktige konsekvenser av høy innvandring".

Det er en murstein av en utredning, på i alt 250 sider, med mye analyser og statistikk, og jeg må innrømme at jeg ikke har rukket å lese så veldig mye enda. Jeg ser at utvalget peker på flere viktige forhold når det gjelder samfunnets evne til å ta i mot et stort antall innvandrere i årene som kommer. Dels sier utvalget at det særlig er evnen vår til å integrere de som kommer til Norge i arbeidsliv og samfunnsliv som vil avgjøre hvor store belastningene blir. Og så sier utvalget at det i et høykostland som Norge, med relativt få jobber for ufaglærte, vil ha stor betydning hva slags kvalifikasjoner de som kommer til Norge har. Utredningen siker det allerede i innledningskapitlet slik:

"Den norske velferdsmodellen er både en ressurs og et problem når det gjelder integrasjon av innvandrere og etterkommere. Modellen er sårbar overfor høy innvandring av voksne mennesker med lave kvalifikasjoner. Samtidig bidrar liten økonomisk ulikhet og solide utdanningsinstitusjoner til høy mobilitet blant etterkommere av innvandrere. Norge har så langt ikke lyktes godt nok med å innlemme flyktninger i arbeidslivet. Utvalgets analyser viser at det er et forbedringspotensial i den eksisterende integreringspolitikken, men skisserer også alternative tilpasningsstrategier hvis resultatene uteblir, eller de økonomiske rammebetingelsene blir vesentlig forverret. Hvis det norske samfunnet ikke lykkes bedre med integreringen av innvandrere og flyktninger fra land utenfor Europa, er det risiko for at økende økonomisk ulikhet kan spille sammen med kulturelle forskjeller og svekke grunnlaget for samhørighet, tillit og samfunnsmodellens legitimitet."

Utvalgets innstilling vil forhåpentligvis bidra til en mer kunnskapsbasert debatt om hvordan politikken skal innrettes fremover og hvilke tiltak som har best effekt for å øke innvandreres deltagelse i arbeidsliv og samfunnsliv. I første omgang vil det bli gjennomført en høringsrunde om rapporten fra utvalget, slik at alle som ønsker det kan komme med synspunkter og innspill.