mandag 29. november 2010

Helsetjenester via mobiltelefon

Bill Gates har skrevet på bloggen sin om hvordan mobiltelefoner blir et viktig redskap for at folk i utviklingsland skal få tilgang til livsviktige helsetjenester. Han skriver at Bill & Melinda Gates Foundation nylig har støttet åtte forskingsprosjekter innenfor mobil helse med USD 100 000 hver.

Hva er det så forskerne skal løse av helseutfordringer i u-land ved hjelp av mobiltelefoner? Bill Gates nevner flere eksempler, blant annet diagnostikk for å oppdage malaria:

"For example, Peter Lillehoj and Chih-Ming Ho of the University of California, Los Angeles, received a grant to develop a disposable malaria biosensor based on a SIM card platform. The SIM card-biosensor will allow malaria detection to be performed using a cell-phone, which will make diagnostic testing more widely available in rural and remote areas."

Et helt annet eksempel er applikasjoner på mobiltelefonen som støtter helsearbeidere som hjelper gravide kvinner i Mozambique og blant annet brukes i prosessen med å henvise de som har behov for spesialisthjelp til et sykehus.

Og så er det noen forskere som arbeider med å utvikle et vaksinasjonsregister basert på avlesing av fingeravtrykk med en scanner koblet til en mobiltelefon. Ved å få bedre oversikt over hvem som er blitt vaksinert tidligere kan man redusere sløsing med vaksiner og utnytte ressursene bedre:

"Mark Thomas will be leading a team at VaxTrac to field test a mobile phone-based vaccination registry that uses fingerprint scans to track people who have received immunizations. The goal is to reduce redundant doses and increase coverage levels in developing countries."

Nå er det mest nærliggende å tenke på dette som innovasjoner som kommer befolkningen i fattige land til gode, på steder der tilgangen til ordinære helsetjenester er dårlig. Men sannsynligvis er det et for snevert perspektiv, man kan godt tenke seg at tjenester som først utvikles for folk i utviklingsland som mangler universelle helsetjenester etter hvert blir så bra at de også kan fungere i mer utviklede land. Mer mobile løsninger for diagnostikk er for eksempel viktig over alt, ikke bare i fattige land.

Dessuten er det allerede etablert et stort marked for helse-apps på til smarttelefoner. I følge en artikkel i Computerworld for noen dager siden finnes det allerede 17 000 helserelaterte apps i apps-butikkene. De finnes både for helsepersonell og for vanlige brukere. Og i følge artikkelen vil om ikke lenge rundt 500 millioner mennesker i verden bruke helseapplikasjoner på mobiltelefonen.

2 kommentarer :

  1. Hei Paul,

    Vi har nylig startet et stort forskningsprosjekt på dette, se
    http://morten.ifi.uio.no/?p=1757
    Videre lanserte vi også nylig en førsteinnstallasjon i Bangladesh sammen med Grameenphone, se
    http://morten.ifi.uio.no/?p=4375

    Morten

    SvarSlett
  2. Spennende!

    Jeg går inn på noe lignende i artikkelen jeg sendte deg, men det kommer helt i slutten.

    Har du hørt om Wolfram Alpha? Denne videoen på 80 sekunder forklarer konseptet: http://www.youtube.com/watch?v=rRGNS6z5bLY&feature=player_embedded.

    Spennende i seg selv, men utviklingen Wolfram Alpha representerer synes jeg er enda mer spennende: Nemlig dataprogrammers stadig økende evne til å oversette menneskelig tale til noe den kan forstå.

    En annen spennende utvikling er også relevant her, nemlig dataprogrammers økende evne til å kommunisere gjennom tale tale. Du har jo skrevet om Rolltalk tidligere på bloggen, og har sikkert også fått med deg at dataprogrammer blir stadig bedre til å forstå tale. Se for eksempel på denne videoen: http://www.youtube.com/watch?feature=player_embedded&v=2QJm7cQy3Cw. Eller på hvordan youtube-videoer nå kan bli tekstet ved hjelp av google speech recognition (fortsatt er det mange feil, men sånn er det jo ofte med software som er på "baby-stadiet").

    Et spennende prosjekt hadde vært å koble mobiltelefoner til en datamaskin som er programmert til å kunne diagnostisere pasienter på samme måte som en datamaskin. Ikke det samme som en ordentlig lege så klart, men det er noen fordeler. For eksempel vil et dataprogram vite alt som en lege burde vite og huske all statistikk angående pasienter som har vært i tilsvarende situasjoner. Først vil kanskje et slikt program være mest nyttig der hvor man ikke har tilgang på en doktor, og som en "second opinion" for leger i vesten. Men etterhvert kan man jo tenke seg at en slikt program i mange situasjoner blir et bedre alternativ enn å dra til doktoren for å forhøre seg.

    X Prize-fondet (de som fikk et privat selskap til å sende oppe et romskip for å vinne en pris på 10 millioner dollar) håper på å få satt opp en pris for nettopp det: Å lage et dataprogram som er minst like flink til å diagnostisere pasienter riktig gjennom samtale som en doktor er. I denne videoen forklarer de konseptet:

    http://www.youtube.com/watch?v=8nz4C-cbZfM

    Hvis vi i Norge satte av litt penger, slik at en slik pris kunne blitt utlovd, kunne vi fått fortgang i utviklingen av et slikt dataprogram. Og det ville jo heller ikke være mulig å sløse penger ved å gi penger på denne måten (hvis ingen vinner prisen innen tidsfristen vil vi heller ikke måtte betale ut prisen).

    SvarSlett