Harry Potter og meg

For noen år siden ble det stadig pekt på at jeg så ut som storebroren til Harry Potter, til og med i Nytt på Nytt. Men etter at jeg konverterte fra runde til firkantede briller for noen år siden forsvant disse "skilt ved fødselen" oppslagene fra avisenes baksider. Derfor var det veldig hyggelig å lese Adresseavisas anmeldelse av den siste filmen, Harry Potter og Dødstalismanene del 1, i dag:

"Flere generasjoner tilskuere har vokst med Daniel Radcliffe i hovedrollen som Harry Potter. Som skuespiller har han blitt eldre raskere enn Potter, særlig fordi han nå ser ut mindre som en ungdomsstjerne enn noen gang. Han minner mer om en Paul Chaffey som har tatt veien fra SV til NHO enn en fyr som har tatt steget fra ung og lovende trollmann til plaget magiker med verdens ondskap over sine skuldre."

Nå er jeg usikker på hvor positivt dette egentlig er ment, men det må i hvert fall være bra å slippe å se ut som en plaget magiker med verdens ondskap over sine skuldre. Det er jo tross alt mye å glede seg over i verden. Og det er jo langt verre ting å være kjent for enn å ligne på Harry Potter. Men jeg skjønner at jeg må se filmen.