onsdag 3. november 2010

Forskning i statsbudsjettet for 2011

Alle som har lest et statsbudsjett med sikte på å få oversikt over hvor  mye penger som egentlig skal brukes på forskning, vet at det er en ganske krevende øvelse. Forskning foregår på mange ulike fagområder og gjennomføres av en rekke ulike aktører, blant annet universiteter, høyskoler, frittstående institutter og private bedrifter. Og det som gjør det vanskelig å få totaloversikten er at finansieringen av alle disse kommer fra mange ulike departementer, som dels bevilger penger til Forskningsrådet, dels direkte til ulike prosjekter og dels direkte til institusjoner. I tillegg går avkastningen av fondet for forskning og utvikling til forskningsformål, et fond som hvert år blir tilført litt mer kapital.

For å bidra til en samlet oversikt over statens bevilgninger til forskning og høyere utdanning i statsbudsjettet, og hvile deler som går opp og hvilke del er som går ned, har NIFU STEP i dag utgitt rapporten Forskning og høyere utdanning i statsbudsjettet for 2011. Hvis noen krangler om det egentlig er kutt eller egentlig er økninger i innsatsen, er det her man finner svaret. Det er jo veldig nyttig med en konsis og god oversikt som kan bidra til at debatten  kan foregå på et mer informert grunnlag. Og om størrelsen på forskningsbevilgningene i statsbudsjettet for 2011 sier NIFU STEP:

"Budsjettforslaget for 2011 vil gi en samlet bevilgning til forskning og utvikling (FoU) på 23 mrd kr. Det er 550 mill kr høyere enn i 2010, som utgjør en nominell vekst på 2,4 prosent. 1 Veksten er betydelig lavere enn de siste årene, og har lavere nominell vekst enn noe annet år på 2000-tallet." og:

"I Soria Moria II-erklæringen stadfestet Regjeringen at den vil ”fortsette å øke forskningsbevilgningene i årene framover, i tråd med Forskningsmeldinga”. Med et budsjettforslag for 2011 som innebærer at forskningsbevilgningene målt i faste priser vil ligge på omtrent samme nivå eller kanskje gå litt ned i forhold til 2010, kan dette budsjettet ikke sies å innfri målet om ”fortsatt vekst”."

De to siste forskningmeldingene har hatt som mål at statens samlede forskningsinnsats skal ligge på en prosent av norsk BNP. Fordi budsjettet ikke vokser og BNP er beregnet å vokse, vil statens bevilgninger til forskning over statsbudsjettet synke fra 0,90 prosent av BNP i 2010 til 0,88 prosent av BNP i 2011.

Ser en på hvilke områder som har en svak utvikling i regjeringens budsjettforslag og bidrar til denne nedgangen, er det kutt i bevilgningene til petroleumsforskningsprogrammene, kutt i Samferdselsdepartementets bevilgning til IKT-forskning gjennom VERDIKT-programmet og kutt i ordningen for Nærings-ph.d.  Dessuten er den svake utviklingen for de anvendte forskningsinstituttene gjennom flere år ført videre i dette budsjettet, noe som etter mitt syn er problematisk hvis vi har ambisjoner om at eksisterende norsk næringsliv skal forske mer enn i dag. Da trenger man gode forskningspartnere som driver med anvendt forskning.

Et siste poeng er at det fylles på med mindre penger i forskningsfondet i 2011. Rentenivået i Norge er lavt og forventes å være lavt en god stund fremover, og det er paradoksalt nok slik at lav rente også rammer forskningsinnsatsen i Norge. Det skjer fordi avkastningen fra forskningsfondet synker når renten er lav. En god gjennomgang av hva dette betyr finnes på nettsidene til Norsk Industri. Og de har helt rett i at svaret burde være å fylle på med mer penger i forskningsfondet i 2011, ikke mindre.

2 kommentarer :

  1. Ikkje vanskeleg å vera einig med deg i denne kritikken. Instituttsektoren er i ferd med å bli den store taparen i kampen om midlar, og det går spesielt ut over den næringsrelaterte forskinga.

    Det er på høg tid at dei styrande bestemmer seg for kva dei vil med dei frie forskingsinstitutta. Skal dei som i dag få mindre enn 10 % basisfinansiering og dermed pressast meir og meir over mot rådgiving og konsulentverksemd, eller bør det heller vera eit mål å auka denne til kanskje 30 % og komma på linje med praksis i andre land?

    Også veldig uheldig at Verdikt-programmet, og dermed IKT-satsinga, blir ramma. Er det eit område som har behov for eit løft i Norge så er det IKT-forskinga.

    Men som det også vart sagt på Verdikt-konferansen denne veka: IKT-miljøet er dårlege lobbyistar og IKT-forskarane er også dårlege til å formidla resultat av forskinga.

    SvarSlett
  2. @Svein: Helt rett at virksomhetene og organisasjonene deres (Abelia blant annet) har et viktig ansvar for å få dette klarere fram. Politikerne må velge mellom mange ulike behov og behov som ikke høres eller er uklart formulert blir heller ikke tatt hensyn til.

    Det aller mest effektive er ofte at andre enn virksomhetene selv, for eksempel brukere av forskningen og brukere av ikt, forteller hvor viktige disse områdene er. Det krever at man bygger bedre allianser.

    SvarSlett