fredag 26. november 2010

Enda mindre innovasjon i Innovasjon Norge

Som jeg har vært inneflere ganger på bloggen er det for lite av det som foregår i Innovasjon Norge som bidrar til innovasjon. Akkurat hvor mye innovasjon som foregår som et resultat av tiltakene er det litt ulike syn på, men alle mener at det er for lite. Da Riksrevisjonen gikk igjennom effekten av det Innovasjon Norge gjør, konkluderte de med at:

"Undersøkelsen viser at bare halvparten av prosjektene som får støtte av Innovasjon Norge, registreres som innovative. Mange av disse har attpåtil en svært liten grad av innovasjon, siden det ofte skal lite til for at et prosjekt kan bli registrert som innovativt. Det er dermed en begrenset del av Innovasjon Norges støtte som faktisk går til innovasjon, til tross for at dette er sentralt for å nå selskapets mål om å fremmebedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling."

Da Innovasjon Norge ble evaluert tidligere i år var språkbruken mer positiv, men også her var konklusjonen at innovasjonsgraden må opp i prosjektene de støtter. I pressemeldingen om evalueringen fra Innovasjon Norge selv het det:

"Innovasjon Norge har i stor grad oppfylt de målene som gjelder for virksomheten. Likevel anbefaler rapporten en vridning mot høyere grad av innovasjon i prosjektene, og at Innovasjon Norge går inn i flere prosjekter der det er større risiko. I følge rapporten går særlig en del av midlene til landbruk til prosjekter med lav innovasjonsgrad."

Da skulle man jo tro at statsbudsjettet for neste år ville følge opp disse klare anbefalingene fra Riksrevisjonen, og evalueringen. Og når Trond Giske snakker om budsjettet så fremstiller han det som om et budsjett som trekker opp retningen Innovasjon Norge skal gå i. Nå er det riktignok kuttet hele 147,2 millioner kroner i Innovasjon Norges budsjett, men dette er i følge Giske ganske uproblematisk fordi det dels er snakk om administrasjonsutgifter og dels er snakk om å reversere økninger som kom under finanskrisen og som ikke trengs lenger. Her er pressemeldingen fra Næringsdepartementet som beskriver innretningen på kuttene. Det høres jo veldig greit ut slik de er beskrevet, kuttene rammer jo i følge pressemeldingen ikke bedriftene, men bare administrasjonen og tiltak som ikke lenger behøves.

Men er det virkelig slik? Jeg er redd effekten av disse kuttene er at Innovasjon Norge går i stikk motsatt retning av det evalueringen anbefaler, og at innovasjonsgraden blir lavere. Det er tre grunner til dette:

For det første er det ikke alltid slik at penger til bedrifter er bra, mens personalkostnader er dumt. Det kommer an på hva pengene brukes til. Noe av problemet i Innovasjon Norge er, slik Abelia har dokumentert i sine rapporter, at de store og enkle låne- og tilskuddsordningene til primærnæringene ikke fremmer innovasjon, vekst og internasjonalisering. Mens gode rådgivere (som gjerne kan være tjenester Innovasjon Norge kjøper av andre) kan være en avgjørende forutsetning for å lykkes i en kommersialiserings- og internasjonaliseringsfase. Innovasjon Norge har fått mye kritikk for å ha for svak kompetanse i forhold til teknologi- og kunnskapsbedrifters behov for nettverk og hjelp til å vokse ute. Da er det ikke særlig konstruktivt å kutte denne kompetansen ytterligere.

For det andre er det ikke opplagt at alle tiltakene som ble trappet opp under finanskrisen bør tas bort igjen, det kan hende man burde ta bort noe annet i stedet. Noen av virkemidlene som ble styrket mest i 2009 var de som har en høy innovasjonsgrad. Blant annet kom det på plass et landsdekkende etablererstipend, det vil si støtte til å starte nye bedrifter, der innovasjonsgrad og vekstambisjoner er viktigere enn hvor i landet du bor. I 2009 ble det bevilget 150 millioner kroner til denne ordningen, i 2011 er det foreslått 20 millioner. Samtidig som Kommunal- og regionaldepartementets rammer for å støtte bedrifter i utkantene øker, så desimeres ordningen som gjelder i hele landet og har innovasjon som hovedbegrunnelse. Det rammer ikke bare Oslofjord-området, det rammer muligheten til å støtte nyetableringer i alle de større byene.

Og for det tredje så fjerner regjeringen de såkalte inkubatorstipendene, penger så går til utvikling og kompetanseoppbygging i bedrifter som holder til i forskningsparkene (se utklipp fra KRD-budsjettet over til høyre, det er ikke lett å oppdage slike kutt). Dette er små penger, totalt 18 millioner kroner fordelt på 62 tilsagn i 2010. Men viktige penger, for de bidrar til at Forskningsparkene og innovasjonsselskapene ikke bare blir eiendomsbestyrere som leier ut lokaler til gründerbedrifter, men at de også kan tilby et konkret program for å støtte kommersialisering. Når alle ser ut til  være enige om at det er mange gode ideer i Norge, men at det svikter i kommersialiseringsfasen, er det ganske utrolig at man fjerner en av de få postene i statsbudsjettet som støtter akkurat dette. Denne ordningen burde økes, ikke fjernes hvis det er alvorlig ment at vi må få bedre rammebetingelser for kommersialisering.

Det ulykkelige her er at den landsdekkende ordningen for inkubatorstipend har vært på Liv Signe Navarsetes budsjett i Kommunal og regionaldepartementet. Hun vil heller ha distriktspolitiske penger som deles ut av fylkeskommunene. Og konsekvensene av det er at bedrifter i de største byene for alle praktiske formål faller utenfor. Siden universiteter ligger i byer og forskningsparker er noe som ligger i eller nær byer, betyr dette i praksis at de bedriftene som kvalifiserer til inkubatorstipend holder til på steder det ikke er mulig å søke om penger. Så sjansen for at noen får et inkubatorstipend neste år blir vel omtrent null.

Man kan si mye om Innovasjon Norges organisasjon og kvaliteter. Mye kan forbedres. Men det som i hvert fall ikke hjelper er å ta bort den kompetansen og de virkemidlene som faktisk bidrar til å øke innovasjonsgraden i næringslivet.