mandag 13. august 2012

Internett møter straffeloven av 1902

Bloggeren Eivind Berge har oppfordret til drap på politifolk, men Høyesterett har forkastet anken fra påtalemyndigheten om at han skal fengsles for dette. Grunnen er at Berges ytringer, som Høyesterett sier er klart straffverdige, ikke er fremsatt i trykt form, men i en blogg på internett. I følge flertallet i Høyesterett (to stemmer mot en) er ikke ytringer fremsatt på en blogg offentlige i lovens forstand.

Høyesteretts kjennelse er, både språklig og innholdsmessig, en slags tidsreise bakover i tiden og er vel verdt å lese. De er opptatt av at ytringsfriheten er grunnlovsfestet og må stå sterkt, og at enhver innskrenking av ytringsfriheten krever en helt klar lovhjemmel. Noen slik lovhjemmel som kan ramme ytringer fremsatt i blogger er ikke Høyesterett i stand til  å finne i Straffeloven av 1902. Hadde Eivind Berge derimot hengt opp innlegget sitt på en oppslagstavle i nærbutikken eller delt den ut i noen postkasser ville han risikert en streng straff.

Jeg mener det er bra at Høyesterett stiller strenge krav til klar lovhjemmel når det gjelder innskrenking av ytringsfriheten, men i denne dommen synes jeg det er litt vanskelig å henge med på argumentasjonen deres. Utgangspunktet for vurderingen er § 140 i straffeloven som forbyr offentlige oppfordringer til straffbare handlinger. Hva som i denne sammenhengen er en "offentlig handling" reguleres av § 7-2 i straffeloven, som fastslår at:

"En Handling ansees forøvet offentlig, naar den er forøvet ved Udgivelse af trykt Skrift eller i Overvær af et større Antal Personer eller under saadanne Omstændigheder, at den let kunde iagttages fra et offentligt Sted og er iagttaget af nogen der eller i Nærheden værende."

Høyesterett mener, uten noen større drøfting så vidt jeg kan se, at en blogg ikke faller inn under definisjonen av en handling som  "let kunde iagttages fra et offentligt Sted". Da gjenstår bestemmelsen om utgivelse av tykt skrift, som er definert slik i § 10 i straffeloven:

"Under trykt Skrift henregnes Skrift, Afbildning eller lignende, der mangfoldiggjøres ved Trykken eller paa anden kemisk eller mekanisk Maade. Under Udgivelse forstaaes ogsaa Opslag, Udlæggelse og lignende paa offentligt Sted."

Flertallet i Høyesterett mener at en blogg faller langt utenfor denne definisjonen i straffeloven fordi bloggen er elektronisk og ikke er trykket ved et trykkeri eller fremstilt "paa annen kemisk eller mekanisk maade."  Mindretallet er uenig i akkurat dette og mener at en blogg godt kan sies å være skrevet og distribuert på "mekanisk måte". Og at det sentrale her er mangfoldiggjøringen og ikke fremstillingsmåten. Men det er flertallet som bestemmer og flertallet ender opp med en konklusjon som medfører at et kopiert oppslag på en oppslagstavle på butikken som oppfordrer til lovbrudd og blir lest av en håndfull personer, er offentlig og dermed straffbart, mens et blogginnlegg med samme ordlyd som når hundretusener av personer ikke er offentlig og dermed ikke straffbart. Konklusjonen oppsummeres slik:

"Slik flertallet ser det, omfatter siktelsen handlinger som klart er straffverdige. Formålsbetraktninger tilsier at ytringer på internett likestilles med dem som fremsettes i trykt skrift, og det kan ikke være tvilsomt at lovgiver ønsker å ramme slike forhold. Straffbarheten må imidlertid følge av loven. Forholdet i siktelsen omfattes ikke av ordlyden i straffeloven § 140 jf. §§ 7 nr. 2 og 10, og lovgiver har i andre sammenhenger lagt til grunn at formidling på internett faller utenfor definisjonen av trykt skrift"

Nå er det uansett ikke Høyesterett som er hovedproblemet i denne saken, men straffeloven av 22. mai 1902 som er svært lite tilpasset dagens virkelighet. Det er lovgivernes jobb å modernisere lovverket, det kan ikke Høyesterett gjøre på deres vegne. Nå har faktisk lovgiverne gjort akkurat dette for flere år siden. Det ble vedtatt en ny straffelov i 2005 som er modernisert slik at den inneholder teknologinøytrale bestemmelser på dette området, bestemmelser som også ville ramme bloggere som oppfordrer til drap på politifolk.

Men paradoksalt nok kan ikke en ny straffelov som erkjenner eksistensen av internett tre i kraft fordi politiet har et datasystem som ikke tåler endringer i straffeloven. Tidligst i 2014, ni år etter at Stortinget vedtok ny straffelov og snart 20 år etter at internett ble allment tilgjengelig, vil vi ha en lov som er oppdatert. I mellomtiden må vi leve med en lovbestemmelser som ikke erkjenner eksistensen av internett. Vi får håpe at det ikke blir ytterligere forsinkelser, men med de problemene politiet har med sine datasystemer for tiden er det vanskelig å være veldig optimistisk.