Norsk Mediebarometer 2009

Det er ikke alltid lett å se endringene når vi er midt oppe i dem, men ser vi 15-20 år bakover i tid ser vi lettere at veldig mye er forandret. Og at noen av de aller største endringene har skjedd innen mediebruk og kommunikasjonsteknologi.

Statistisk Sentralbyrå ga for noen dager siden ut Norsk Mediebarometer 2009, en publikasjon på 90 sider (html, pdf) full av tall som viser nordmenns medievaner fra midten av 90-tallet og frem til nå, brutt ned på ulike medieplattformer, innholdstyper, kjønn, alder osv. Det er ganske formidable endringer på noen områder, mens andre ting har en utrolig overlevelsesevne.

Perioden vi snakker om her, fra midten av 90-tallet rett før internett kom for fullt, og fram til i dag er lenge nok til at en teknologi kan bevege seg fra å være det nye store alle unge må ha og til noe nesten bare gamle folk bruker. CD spilleren var en gang stor blant de unge. I dag er det i aldergruppen 44-66 år CD spilleren er mest populær. I gruppen 16-24 år hører 38 prosent på CD på en gjennomsnittsdag, mens 58 prosent hører på MP3-spiller, 65 prosent hører lydfiler på PC og 62 prosent streamer lydfiler fra internett. Disse to siste måtene å høre musikk på er først blitt målt av SSB de siste to årene, men likevel har de allerede har rukket å bli størst.

TV-mediet har en meget sterk posisjon, 80 prosent ser TV hver dag. Men det er i dag de eldste som ser mest TV. Og oppslutningen om kanalene endrer seg, særlig blant de yngre. NRK ble sett av 58 prosent daglig i 1994, mens de tre NRK-kanalene til sammen bare samler 46 prosent av befolkningen nå. Og det er bare blant de over 45 år NRK er størst. I aldersgruppen 16-24 år ser 15 prosent NRK hver dag, mens 40 prosent ser TV2, 22 prosent ser TV Norge, 23 prosent ser TV 3 og 28 prosent ser andre kanaler. Blant de under 15 år har "andre kanaler" hele 46 prosent av seere, noe jeg antar er Disney Channel, Cartoon Network osv.

Aviser på papir er en medieplattform som i enda større grad opplever et generasjonsskille. 65 prosent av befolkningen leder aviser hver dag, mot 85 prosent i 1994. Men mens det i gruppen over 67 år er ganske små endringer, der leser 82 prosent aviser i 51 minutter daglig, så er det i aldersgruppen 16-24 år slik at bare 46 prosent leser aviser daglig og de leser bare i 10 minutter. 83 prosent i denne aldersgruppen leste aviser daglig i 1994. Det er svært vanskelig å finne noen lyspunkter for papiraviser i disse tallene. Når Norske Skog sier at det europeiske avispapirmarkedet kommer tilbake igjen etter nedturen under finanskrisen så tar de feil. Problemet er ikke finanskrisen. Problemet er at unge mennesker har sluttet å lese papiraviser.

Mens avisene faller har internett hatt en eksplosiv vekst. I 1997 var 7 prosent på internett en gjennomsnittsdag, i dag er tallet 73 prosent. Og det er kraftig vekst i nettbruken i alle aldersgrupper, sterkest i aldergruppen over 67 år der det fortsatt er rom for vekst. På en gjennomsnittsdag bruker 62 prosent av oss e-post og 67 prosent leser nyheter på nett. I tillegg bruker 39 prosent nettsamfunn som Facebook og Nettby daglig. I aldersgruppen 16-24 år bruker 70 prosent nettsamfunn daglig. Til sammenligning er det som nevnt bare 15 prosent i denne aldergruppen som ser NRK daglig.

Det er som sagt noen kraftige endringer. Medieplattformer man ikke en gang kunne måle statistisk for 4-5 år siden fordi de ikke fantes, er nå blitt store fenomener som fortrenger papiraviser og TV. Og på vei opp har vi internett på mobiltelefon (syv prosent brukte det daglig i 2009) og sosiale medier. Samtidig er det fascinerende å se hvordan noen gode gamle teknologier tross alt holder stand. Flere leser bøker enn før (27 prosent daglig), en større andel av befolkningen går på kino (fordi langt flere enn før over 67 år går på kino i løpet av året), og selv tekst TV klarer seg forbausende bra. Hele 25 prosent av oss bruker fortsatt tekst TV daglig, selv om man skulle tro internett hadde forvist det til Teknisk Museum.