Det er nøyaktig 10 år siden dot.com boblen sprakk. Den 10. mars 2000 nådde Nasdaq-indeksen 5048 poeng, etter å ha doblet seg på under et år. Det var omtrent da America Online (AOL) kjøpte Time Warner og etablerte et nytt medieselskap verdsatt til 350 milliarder dollar, den største og sannsynligvis mest mislykkede fusjonen i amerikansk historie.Nedgangen etter mars 2000 ble minst like bratt som oppgangen. I oktober 2002 var Nasdaq nede i 1139 poeng. Selv nå, ti år senere, har ikke den teknologitunge Nasdaq-indeksen hentet seg inn igjen, men ligger rundt 2300 poeng. Under halvparten av nivået på toppen i 2000.
Det var mye galskap i dot.com tiden. Mange skulle tjene penger på svært luftige og ofte svært tvilsomme forretningsideer, som pets.com boo.com og Webvan. Bedrifter med omsetning mindre enn en middels bensinstasjon ble verdsatt som om de skulle erobre hele verdensmarkedet, bare de hadde laget seg en nettbutikk. I mediebedrifter som skilte ut nettavisen i eget selskap ble datterselskapet gjerne verdsatt høyere enn hele konsernet ellers. Selv Enron kastet på seg internettbølgen og inntektsførte fremtidig inntjening fra Enron Broadband Services. Et datterselskap som egentlig ikke hadde verken infrastruktur eller kunder, men som inngikk en avtale med Blockbuster om å distribuere leievideo via bredbånd.
Dagens Næringsliv har i dag en god oversikt over hva som skjedde med de norske it-bedriftene som var børsnotert i mars 2000. Bare seks av de 35 selskapene er på børs fortsatt, blant annet EDB Business Partner, Eltek og Atea (som het Merkantildata). Noen er konkurs. Noen er tatt av børs, men lever videre. Og flere er kjøpt av andre bedrifter, for eksempel Netcom, Tandberg, Proxima og Tandberg Television som alle er kjøpt av utenlandske bedrifter.
Det var mye snakk om "ny økonomi" rundt årtusenskiftet. Mange tapte penger på å investere i temmelig luftige forretningsideer. Men galskapen gjør at en lett glemmer at en god del av visjonene fra den tiden faktisk har slått til, selv om det kanskje tok litt lengre tid. Internett og mobilkommunikasjon har forandret verden. Bransjer har blitt fullstendig forvandlet, for eksempel finansnæring og musikkbransje. Og flere av bedriftene som vokste frem i denne perioden har satt sitt preg på næringsliv og samfunn de siste ti årene, som eBay, Amazon, Yahoo, Cisco, Nokia og Google. Og selv om mange av de egentlige dot.com bedriftene forsvant igjen like brått som de dukket opp, ble ikke det eksisterende næringslivet helt det samme igjen.
Litt interessant at det ikke er noen software-firmaer igjen på listen (DN-artikkelen).
SvarSlett"Superoffice-gründer Une Amundsen gikk lei og kjøpte selskapet av børs.
- Nå har vi vært på børsen i ti år. De siste to- tre årene har det vært helt dødt – uansett hva vi gjør. Det er ingen omsetning av aksjen og ingen interesse, sa Amundsen til Dagensit.no i august 2008."
Er kanskje et representativt eksempel for det. Norsk softwareproduksjon er i stor grad kun selskaper som lager ERP-systemer, som vanskelig kan importeres grunnet særskilte norske regler (økonomisystemet er jo innkludert). I følge Amundsen (og jeg har ingen grunn til å tro noe annet) anser potensielle investorer disse ERP-system-produsentene for å være dørgende kjedelige. Noe som igjen tyder på lite spenstig utvikling / innovasjon.
Skal FAST og Opera (og nisjeprodusentene) forsvare æren til norsk software? Sett over nettopp det siste tiåret er det lite som lover bedring. Opera har kanskje kommet til, men Opticom og blesten om dem er borte. Funcom var et friskt pust, men det går vel ikke så veldig bra med dem heller.
Enda godt vi har gode selskaper innen telekommunikasjon :-D
Ja, jeg husker det godt. Nedsiden var naturligvis bobleøkonomien og feilvurderingene, men det var en oppside også: Mange av oss som driver på nett i dag kan det vi kan på grunn av lekser vi lærte i dot.com-tiden. Det var en dyr utdannelse, men den var lærerik.
SvarSlettPersonlig løfter jeg glasset for 10 år og tenker som Terje Vigen: "Best var det vel kanskje det gikk som det gikk. Så får du ha takk da, Gud!" :-)))
Hilsen Nina Furu, www.nettredaktor.no
Det er lett å tenkja at dot.com-bobla sprakk utan å etterlata seg anna enn elendigheit, i form av økonomisk nedgangstid.
SvarSlettMen ein av dei positive effektane av dot.com var ei enorm investering i infrastruktur - breiband vart lagt over alt og ut frå heilt andre økonomiske modellar enn dagens. Desse (fiber-)kablane lever vidare og har vore eit viktig grunnlag for it-veksten dei siste 10 åra.
I tillegg til det som er nevnt i kommentarene ovenfor, kan jeg føye til at en viktig effekt av .com-tiden var at mange etablerte bedrifter på den tiden (ble kalt "gammel økonomi") satte i verk mange innovasjonsprosesser. Enten fordi de så muligheter til å skape nytt eller for å forsvare seg mot "den nye økonomien". Mange mener derfor at det kom mye godt ut av denne perioden selv om svært mange oppstartsbedrifter gikk dukken og (over)optimistiske investorer tapte mye penger.
SvarSlettDot.com boblen er interessant å belyse på nytt, siden det setter fokus på verdsetting av egenutviklede verdier og selskaper som hovedsakelig er bygd opp rundt egenutviklede verdier. Det er et kjent fenomen at ny teknologi eller nye politiske rammer kan skape en boble i en tidlig fase. Kan miljøteknologi bli en ny boble?
SvarSlettMiljøteknologi må ikke bare være økonomisk bærekraftig. Over tid må en miljøteknologisk løsning som for eksempel en gitt vindmølleløsning, gjenvinningsløsning, etc. være løsninger som også må forsvare sitt miljøregnskap, etikkregnskap og samfunnsregnskap for å representere varige verdier.
Om det medgår mer energi å produsere, iverksette, drifte og skrote en gitt vindmølleløsning, enn den produserer i sin levetid, vil denne vindmølleløsningen over tid forsvinne. Om det medfører samfunnsmessige og naturmessige uønskede konsekvenser, som vindmølleparker på den norske kysten ofte blir vurdert å gjøre, vil det også være grunnlag for å vurdere verdiene forsiktig.
Vi har antagelig ikke blåst den siste boble i en tid med store og økende endringer.
Dette var kloke tanker, Paul. Verden blir aldri den samme rolige og saktegående igjen... Jeg var selv med på nedturen i 2000-2001 da c.Rel (Kistefos mfl) gikk konkurs rett etter 9/11. Det som er fatastisk nå er at "ny" og "gammel" økonomi bidrar tilsammen slik at Norge er langt, langt fremme på smarte bedriftsløsninger, hjemmekontor og bruk av iPhone/smarttelefoner. Det er faktisk en spisskompetanse norske arbeidstakere har som utjevner lønnsforskjeller i enkeltbransjer. Videre er jo våre spesialister rimelig i utgangspunktet. Jeg vil gjerne markedsføre to ting for deg (NyAnalyse og blogg), og håper vi treffes snart for å bygge norsk tjeneste- og innovasjon "even better".
SvarSletthttp://www.nyanalyse.no/
http://bluelines09.wordpress.com/