Rolling Stones: Sweet Sounds of Heaven

 Det er smått utrolig, men Rolling Stones er tilbake med nok en sterk singel. Nå med bistand fra Lady Gaga og Stevie Wonder på sangen "Sweet Sounds of Heaven". Det er mer enn 60 år siden de begynte og dette er blant de beste tingene de har gjort på lenge.

Bærekraftpris for handtering av klimaendringer og overvann

For noen dager siden kom jeg over en nyhetssak om en bærekraftpris fra Norsk Vann, de som representerer vannbransjen i Norge, det vil si kommuner, kommunalt eide selskaper og noen private. De kunne fortelle at de har bruk årskonferansen til å dele ut priser til fortjente aktører i vannbransjen holder høy kvalitet og som ligger foran i arbeidet med å håndtere klima- og miljøutfordringer.

De delte ut en pris for beste vann- og avløpstjenester basert på bransjens egen benchmarking, som gikk til Stavanger. De har en pris for beste omdømme, basert på god innbyggerkommunikasjon og godt rekrutteringsarbeid, som gikk til Asker. Og så ble det delt ut en pris til kommunen som er best på bærekraft, som gikk til Bærum kommune.

I begrunnelsen for at Bærum utpekt som best på bærekraft er det tre satsinger som fremheves. Det ene er bruk av såkalte NoDig-metoder, det vil si teknikker for fornyelse av gamle vann- og avløpsledninger eller etablering av nye VA-ledninger, med uten eller med minimal graving. Det andre prosjektet er etableringen av en markedsplass for håndtering av overskuddsmasser fra bygg- og anleggsprosjekter gjennom en innovativ anskaffelsesprosess. Noen av disse massene blir en ressurs for vann- og avløpsssektoren.

Men det var det tredje prosjektet som trigget nysgjerrigheten min aller mest, og særlig etter at noen på jobben fortalte at Halogen hadde vært involvert i tilretteleggingen for en innovativ anskaffelsesprosess på et tidlig stadium i prosessen. Det handler om bedre måter å håndtere overvann som kommer som et resultat av klimaendringer, med mer ekstremvær og økte nedbørsmengder. Det er mer vann der det ikke var så mye vann før, I juryens begrunnelse står det:

"Prisvinneren har gjennom et innovasjonsprosjekt for fremtidsrettet overvannshåndtering – forkortet til InnoVann - utviklet nye løsninger for kartlegging av overvannsrisiko og planleggingsmetoder for å få klimatilpasning inn i alle prosjekter og tverrfaglige arbeidsprosesser for kommunens administrasjon. Løsningene setter søkelys på felles eierskap til problematikken og gir et helhetlig beslutningsunderlag for overvannshåndtering."

Leverandørutviklingsprogrammet arrangerte nå i september et seminar med samarbeidspartnerne i InnoVann der de  presenterte de de kaller "En revolusjonerende håndtering av overvannsrisiko med InnoVann" . Bærum kommune er naturlig nok stolte av det de har fått til og skriver ganske mye på nettsidene sine om hva som er utviklet gjennom dette prosjektet som ble igangsatt i 2019 og som blant annet har fått 14 millioner kroner i støtte fra Innovasjon Norge, og som har utviklet tenkemåter og løsninger som det er mulig å anvende også i andre kommuner.

Noe av det jeg blir nysgjerrig på er forutsetningene for å få til en slikt innovativ anskaffelsesprosess i en kommune. Hva må avklares i forkant, hva er fast og hva er fleksibelt, og hvordan går man frem for å innrette det riktig i de første fasene, slik at man vet hva det er man skal anskaffe og hvordan partnerskapet skal se ut? Hvem skal ha de ulike rollene? 

Heldigvis er også dette godt dokumentert på kommunens nettsider der det er en oversikt over prosjektets tidslinjer og faser, Det begynte med en behovsavklaring og et forprosjekt i 2019, med en problembeskrivelse og en dialogkonferanse der ordføreren deltok. I 2020 var det en fase med markedsdialog for å drøfte problemstillinger og mulige løsninger med markedet før konkurransen ble kunngjort. Og det er nettopp poenget med en innovativ anskaffelsesprosess at man ikke begynner med å detaljbeskrive løsningen, men går i dialog med markedet og bruker prosjektet til å utvikle nye og innovative løsninger som ennå ikke finnes. 

Det var blant annet i tilretteleggingen av denne markedsdialogen med de private aktørene i markedet at Halogen hadde en rolle som fasilitator av prosessen sammen med kommunen og leverandørutviklingsprogrammet. Og nå når man kan slå fast at prosjektet ikke bare har vært en suksess, men også har vunnet en vannbransjens bærekraftspris, er det interessant å gå tilbake og se på presentasjonen som ble holdt på markedsdialogmøtet tilbake i juni 2020, og som bidro til at det ble gjort noen åpenbart kloke valg.

Hvem eier hva i Norge?

Hvem eier hva i Norge? Spørsmålet kan i utgangspunktet virke ganske dumt i et land der myndighetene har både god oversikt og gode registre, og vi er vant til å måtte melde fra om hva vi eier både når vi leverer skattemelding, og rapporterer hva vi eier, og når vi tinglyser et eierskifte av bolig.

Men så er ikke virkeligheten helt slik likevel. Verken myndighetene eller offentligheten har den oversikten vi liker å tro fordi ikke alt eierskap i Norge er like lett å holde oversikt over. De aktuelle aksjehandelssakene i politikken, der det reises spørsmål om forvaltningslovens habilitetsbestemmelser er blitt brutt, understreker hvor viktig det er med korrekt og oppdatert informasjon hvem som eier hva.

Lars Peder Brekk beskrev dette godt i et innlegg i VG for noen dager siden der han forklarer hvordan det både er ønskelig og mulig å gi digital tilgang til sanntidsinformasjon om både aksjeeierskap og transaksjoner, og gjøre det tilgjengelig for alle de man ønsker at det skal være tilgjengelig for. Jeg kommer tilbake til Lars Peder Brekks konkrete tiltak. Men først litt om hvor vi er i dag.

I dag finnes det ikke tilgang til slik sanntidsinformasjon, hvis ikke selskapet selv velger å gi en slik tilgang til sin private digitale aksjeeierbok. Offentlige registre er faktisk langt fra å være oppdatert. Kjøper man aksjer i et selskap tidlig i januar vil disse endringene først dukke opp i Skatteetatens aksjonærregister i april året etter, det vil si over et år senere. Man kan prøve ut dette selv ved å gjøre et søk i aksjonærregisteret eller hos Proff. Nå er det riktignok slik at Aksjeloven i kapittel 4 pålegger alle aksjeselskaper å ha en aksjeeierbok og sier at den "skal være tilgjengelig for enhver". Loven sier at den skal "føres på en betryggende måte" og "kan føres digitalt", men ingenting om at den må være tilgjengelig digitalt, eller være digital i det hele tatt. Det kan være en bok. Eller kanskje en post-it lapp?

Det er flere andre utfordringer med å ikke ha oppdaterte oversikter over hvem som eier hva i Norge enn inhabilitet. Dagens Næringliv har de siste to årene i artikkelserien Hvem eier Norge? hatt en omfattende gjennomgang av ulike skadelige konsekvenser av at vi har mangelfull oversikt over både eierskapet til eiendommer (det er i dag ikke plikt til å tinglyse eiendomskjøp i Norge), mangel på oppdaterte oversikter over hvem som er aksjonærer i selskaper og manglende oversikt over reelle bakenforliggende eierskap (beneficial ownership) på grunn av vedtektsbestemmelser om kontroll som ikke er tilgjengelige eller indirekte eierskap som ikke blir synliggjort. 

Konsekvensene er at vi risikerer å ikke fange opp økonomisk kriminalitet, som for eksempel brudd på konkurskarantener, offentlige innkjøpere som i hemmelighet har eierinteresser i selskaper de kjøper varer og tjenester fra eller utenlandske myndighetspersoner og oligarker som er underlagt internasjonale sanksjoner, men som likevel har eierinteresser i Norge fordi vi mangler informasjonen som trengs for å avdekke sanksjonsbrudd.

Hva er det så vi må gjøre for å løse dette problemet? Både Skattedirektøren og Brønnøysunddirektøren har presentert svært gode  ønskelister, men det krever politiske beslutninger hos deres sjefer i regjeringen for å få ønskene oppfylt.

For å begynne med Skattedirektøren. Hun er tydelig på at vi ikke må falle for fristelsen til å lage et eget nytt register for hvert problem som dukker opp. For eksempel fristelsen til å lage et eget aksjonærregister for regjeringsmedlemmer, et for stortingsrepresentanter, et for offentlige innkjøpere, et for tilsynsansatte og kontrollører, et for departementsansatte osv. Det blir bare rot. Vi trenger at det gjøres en felles jobb der ulike myndighetsbehov og andre samfunnsbehov blir sett i sammenheng og der det lages en felles løsning, men der det kanskje må være ulike tilgangsnivåer både av hensyn til personvern og sikkerhet. Skattedirektør Nina Schanke Funnemark sier det slik til Dagens Næringsliv:

"– Å ha oversikt over eierskap i Norge er en jobb som vi må gjøre samlet. På tvers av flere etater, på tvers av flere ansvarsområder. Per i dag er det flere etater som har ansvar for ulike registre. Det vi trenger å gjøre er å få en bedre samlet oversikt over reelt eierskap i Norge. Skattedirektøren viser til spredte opplysninger hos Kartverket, Brønnøysundregistrene, Skatteetaten selv og kommunene. – Det er mye informasjon som jeg tror vi kan bli bedre på å se i en helhet. – Bedre tilgjengelighet av informasjon vil gjøre at vi kan gjøre jobben vår bedre.

Et slik samlet grep der man både kartlegger de ulike myndighetenes behov for eierskapsinformasjon, mediene og allmenhetens tilgang til slik informasjon og det juridiske, organisatoriske og teknologiske rammeverket rundt en ny løsning først, og så lager en slik sammenhengende løsning, er en fornuftig plan. Kanskje trengs det ikke en så stor it-investering som det høres ut som heller, jeg kommer tilbake til det.

Lars Peder Brekk, direktør hos Brønnøysundregistrene, presenterte en liste på fem punkter i et innlegg i VG for noen dager siden:

"Her er våre forslag til hva som vil gi en bedre oversikt over eierskap:

– Gjøre eierskapsinformasjon digitalt tilgjengelig for alle i sanntid.
– Etablere en infrastruktur som kan kobles opp mot markedets digitale aksjeeierbøker for å unngå dobbeltrapportering.
– Etablere et offentlig PEP-register.
- Styrke samarbeidet med utenlandske registre for å spore internasjonale eiere.
- Nasjonale reguleringer som setter klare regler for håndtering av interessekonflikter.

Med slike tiltak vil det være mulig å se enhver aksjetransaksjon i sanntid. Dette gir politikere og andre beslutningstakere mulighet til å undersøke om det foreligger mulige interessekonflikter. Det vil også kunne virke forebyggende. Åpenhet og habilitet er grunnlaget for et velfungerende aksjemarked."

Dette er gode forslag alle sammen, og de henger sammen innbyrdes. Helt sentralt i å få dette til er Brekks punkt 2 om å ha en offentlig digital infrastruktur som kan kobles opp mot markedets digitale aksjeeierbøker. Det finnes nemlig slike løsninger tilgjengelig i markedet i dag som kan mate sanntidsdata inn de offentlige registrene. Jeg sitter selv i styret i og eier aksjer i et slikt selskap, dCompany, et spennende lite norsk selskap som både tilbyr digitale aksjeeierbok og automatisert innrapportering av ulike selskapshendelser som ellers tar tid og kan koste dyre advokattimer. Her er mer om dCompany. Men så vil det naturligvis også være slik at myndighetene vil motta innrapportering via alle leverandører av slike fagsystemer som oppfyller kravene som må stilles til sikkerhet og ikke-manipulerbarhet, men altså ikke aksjebok på post-it lapper. 

Så er naturligvis et siste spørsmål hvor dyrt det blir og hvor lang tid det vil ta å etablere en statlig registerinfrastruktur for alt dette? Det vet ikke jeg svaret på, men noe av det vi ønsker å oppnå av innsyn og åpenhet, i sanntid, er strengt tatt ikke avhengig av at det finnes nye offentlige registre. Dataene kommer jo uansett fra et sted, fra selskapene, og de har allerede i dag i følge aksjeloven en plikt til å holde seg med oppdaterte og tilgjengelige aksjeeierbøker. Ved å i stedet stille lovkrav om at alle aksjeselskaper må ha digitale, oppdaterte, tilgjengelige og ikke-manipulerbare aksjeeierbøker, vil vi kunne ta et viktig skritt på veien mot den åpenheten om eierskap vi trenger. Og legge grunnlaget for at dataene finnes i et format som myndighetene kan ta imot og bruke.

(Disclaimer: For ordens skyld, og slik det også står i teksten; Jeg er styremedlem i dCompany, en tilbyder av en digital og sannstidsoppdatert aksjeeierbok i det private markedet, som kan levere data inn i offentlige eierskapsregistre om det legges til rette for det).

Bleachers: Modern Girl

 Vel, noen ganger handler det aller mest om spillegleden. Jack Antonoff skriver og produserer med Taylor Swift, Lana Del Rey, Lorde og flere andre, og jeg har inntrykk av at han blir viktigere og viktigere for en flere av disse stjernene. Men samtidig holder han liv i sett eget band Bleachers, som har holdt det gående i over ti år. Og de ser ut som de rett og slett har det veldig gøy sammen. Her er "Modern Girl":

Rolling Stones: Angry

 Og da var nyheten ute: Alder er ingen hindring, åpenbart. Rolling Stones kommer med nytt album snart og har sluppen en ny singel. Den heter "Angry". Det er helt imponerende hvordan Stones fortsetter å levere i sitt syvende tiår. Sangen er bra og videoen er akkurat som det pleier å være med fin bil og pen dame og dessuten en blanding av videoklipp fra nå og videoinnslag der de er unge og rynkefrie. 

Skolevalget 2023

Jeg lar meg fortsatt fascinere av skolevalgresultatene. Man kan ikke bruke dem til å  forutsi selve valgresultatet, til det er utslagene fra valg til valg for store. Men både de korte, og ikke minst de lange, trendene er interessante. Og jeg må innrømme at i hvert fall noen av utslagene denne gangen kom overraskende på meg.

Jeg kommer tilbake til de små og store overraskelsene, men først det store bildet og trendene. Ser vi på de 11 skolevalgene fra kommunevalget i 2003 og frem til i dag, har det vært tre partier som har vært største parti. Arbeiderpartiet har vært størst 7 ganger. i 2005, 2007, 2011, 2015, 2017, 2019 og 2021. Siden toppnoteringen på 31,7 prosent i 2015 har trenden vært sterkt fallende, og denne gangen ble det tredjeplass med 17 prosent. Det er kanskje ikke så veldig overraskende.

FrP har vært størst i 2003, 2005 og 2009. Det er lett å glemme hvor store FrP en gang var på skolevalg, før de havnet et stykke bak det siste tiåret og ikke akkurat fremstod som et ungdomsparti. Men nå er de tilbake med 19,6 og en sterk andreplass. Det kom overraskende på meg at FrP har styrket sin stilling så kraftig på skolene, overraskelsen er enda større fordi den sterke fremgangen kommer samtidig som Høyre også går kraftig frem. Ja, tilsammen har Høyre og FrP 42,5 prosent av skolevalgstemmene. Det er bare stortingsvalgsåret 2013 som er sammenlignbart.

Høyre har bare vært størst en gang tidligere de siste 20 årene og det var i 2013, året Erna ble statsminister. Da fikk Høyre 28,2 prosent på skolene og FrP fikk 15,6. I år er Høyre tilbake i toppen, for andre gang de siste 20 årene, med 21,9 prosent. Men nå er Venstre oppe i 9,4 prosent, så det er et klart borgerlig flertall. Og Venstre har holdt en imponerende stabilitet med omkring 10 prosent de siste tre skolevalgene

SV og SP får henholdsvis 11,1 prosent og 6,1 prosent oppslutning. Begge deler er litt tilbake, men sannsynligvis resultater de er brukbart fornøyd med. I hvert fall SP som man kanskje skulle forvente ville tape mye mer på regjeringsdeltagelsen og utfordringer med å innfri forventninger som er skapt.

Så til overraskelsene. Den ene har jeg allerede nevnt. FrPs kraftige fremgang hadde jeg ikke ventet. De er sterke over hele landet, men noen steder er FrP ekstra store. I Møre og Romsdal er FrP klart største parti med over 40 prosent, men størst er de også blitt i Nordland. Rogaland, Telemark og Innlandet fylke. 

En annen ting jeg ikke hadde forventet er hvor små MDG og Rødt har blitt i skolevalget. MDG hadde 10.9 prosent i 2019, men er nå nede i 3,8 prosent. I den grad det er en klima og miljøbølge blant de unge, og det tror jeg i noen grad det er, så er det ikke MDG som nyter godt av den. Rødt er nå nede i 2,7 prosent, godt under det meningsmålingene viser for befolkningen ellers, men Rødt har strengt tatt aldri vært et viktig ungdomsparti. 

En oversikt over alle skolevalgsresultater, på landsbasis, i alle fylkene og på enkeltskolenivå finner man her på Sikts nettsider. Her kan man for eksempel gå inn og finne resultatet fra sin egen videregående skole. For min del er det Valler videregående skole der Høyre nå fikk 30 prosent, Venstre 25,7 prosent, MDG 10,3 prosent, AP 9,4 prosent, FrP 7,3 prosent og SV 6,9 prosent.

Kommuner hvor nyttårsbarnet ikke kom før sankthans

Statistisk sentralbyrå (SSB) publiserer hvert kvartal ny befolkningsstatistikk som forteller  hvor mange vi er i Norge, hvor gamle vi er, hvor mange som har falt fra og hvor mange som har kommet til, gjennom dødsfall, fødsler, innenlandsk flytting, innvandring og utvandring. Her kan vi blant annet lese at vi har passert 5,5 millioner innbyggere i Norge.

Norges befolkning vokser, men den vokser saktere enn før. Det skyldes både færre fødsler og jevnt over lavere innvandring enn det var for omkring 10 år siden, da arbeidsinnvandringen fra andre EU/EØS-land var høyere. 

Så vil faste lesere av denne bloggen vite at jeg er spesielt opptatt av å finne ut mer om antall barnefødsler på kommunenivå i disse undersøkelsene. Den eldre befolkningen er allerede her, den finnes over hele landet og blir eldre, og er ikke så lett å gjøre noe med. Men det vi ofte kaller "eldrebølgen" handler vel så mye om at forholdet mellom antall eldre og antall yrkesaktive endres. Det blir færre yrkesaktive for hver 80- og 90-åring. Og de eldste bor i større grad i de minste kommunene enn den yngre befolkningen.

Før i tiden ble det født veldig mange barn på landet, som flyttet til byene for å få utdanning og jobb. I dag blir barna født i byene. Tallene viser at av 25 988 barnefødsler i første halvår ble det født  4 309 barn i Oslo, 1388 i Bergen, 1080 i Trondheim, 735 i Stavanger og 599 i Bærum. Og også i kommuner som Drammen, Kristiansand, Lillestrøm, Tromsø, Asker og Sandnes blir det i gjennomsnitt født minst et barn om dagen. Det kan være konkurranse om å være første barn 1. januar og bli årets nyttårsbarn.

I mange andre norske kommuner er det ikke slik i det hele tatt. Det er få innbyggere i småbarnsforeldrealder og få barn blir født. Ja, i noen kommuner er ikke det mest spennende hvem som blir årets nyttårsbarn, men om det kommer noe nyttårsbarnet i det hele tatt før første halvår er slutt, før sankthans. Ja i 2022 var det faktisk to kommuner der det ikke kom noe nyttårsbarn før det ble nyttårsdag på nytt. Det var null nye barn i 2022 i Utsira i Rogaland og Røyrvik i Trøndelag. Da slipper kommunestyret i hvert fall å være så bekymret for fremtidige barnehageutbygging og skolebudsjetter. Men uro for fremtidig eldreomsorg kan det være grunn til å ha.

Hvordan ser det så ut første halvår 2023? Er det noen kommuner som fortsatt venter på nyttårsbarnet? Ja, det er det. I Utsira er det heller ikke født noe barn første halvår, så de venter fortsatt. Null barnefødsler er det også i Osen og Røst. Mens det i en hel del kommuner ble født bare et barn første halvår, så der ble det ikke så mye konkurranse. Det gjelder for Ulvik, Modalen, Fedje, Lierne, Røyrvik, Værøy, Ibestad og Loppa. God plass i barnehagen blir det også, men kanskje litt ensomt. Mens det ble født to barn første halvår i Flå, Rendalen, Åseral, Hyllestad, Beiarn, Kvænangen, Flakstad, Hasvik, Måsøy og Gamvik. 

Noen kommuner forsvant fra listen over små kommuner med få barnefødsler for noen år siden fordi de valgte å slå seg sammen med andre og større kommuner. De vurderte det slik at innbyggertjenestene og kompetansen i kommunen ville være tjent med å få større fagmiljøer. Felles for kommunene jeg har nevnt over er at de ikke valgte en slik vei. Og jeg tror de da ga uttrykk for å at de mente det ville gå helt fint å klare seg selv. Det blir spennende å se om de har rett i at det grunn til å se lyst på fremtiden.

Miley Cyrus: Used to be Young

Miley Cyrus er ute med en ny singel og den er ikke fra albumet "Endless Summer Vacation" som kom tidligere i år. En helt ny singel, med andre ord. Sangens tema er reisen fra å være ung og vill til å bli voksen og ansvarlig. Eller som hun synger, og her er det godt med selvinnsikt:

I know I used to be crazy
I know I used to be fun
You say I used to be wild
I say I used to be young

Stor russisk utvandring

Mange mennesker utvandrer fra Russland nå. Nå publiserer ikke Russland noen tall om dette nå, så anslagene har variert  mye, gjerne mellom 0,5 og 1 million, siden fjorårets angrep på Ukraina. Men nå har det i følge the Economist kommet langt mer treffsikre anslag som tallfester utvandringen til mellom 817 000 og 922 000 personer. 

Det har vært to store bølger av reisende, da invasjonen fant sted i februar i fjor, og så nye store runder i forbindelse med mobilisering av nye soldater. De som reiser kan ikke lett komme til vesten, så de største mottakerlandene er Kasakhstan og Serbia, med 150 000 personer hver, men også land som Armenia, Tyrkia, Israel og Georgia er store mottakerland.

Men en svært krevende demografisk utvikling er ikke dette akkurat noen drømmesituasjon for Russland. Og det som gjør situasjon enda verre er at det er de yngre med høyere utdanning som drar. The Economist skriver:

"In general, Russia’s wartime émigrés have relatively high levels of income, social capital and education. That is bad news for Russia, both economically and socially. Re: Russia reckons that the wartime emigrants account for roughly 1% of Russia’s workforce, exacerbating an acute labour shortage. The Gaidar Institute, a think-tank in Moscow, said that 35% of manufacturing businesses did not have enough workers in April, the highest figure since 1996. Shortages of specialists are especially severe: according to one Kremlin official, at least 100,000 IT professionals left the country in 2022."

Tysk stagnasjon

Tyskland har i lang tid vært vekstmotoren i Europa og det er i følge the Economist omkring 25 år siden, like før årtusenskiftet, noen sist bekymret seg for at Tyskland hang etter andre europeiske land. Men nå har det blitt slik. I en artikkel denne uken skriver The Economist om "Is Germany once again the sick man of Europe?"  De skriver:

"Europe’s biggest economy has gone from a growth leader to a laggard. Between 2006 and 2017 it outperformed its large counterparts and kept pace with America. Yet today it has just experienced its third quarter of contraction or stagnation and may end up being the only big economy to shrink in 2023. The problems lie not only in the here and now. According to the imf, Germany will grow more slowly than America, Britain, France and Spain over the next five years, too."

Årsakene til at Tyskland er kommet dit er sammensatte, og på noen områder forskjellige fra for 25 år siden. Da var arbeidsledigheten høy. I dag er den lav, men det er knapphet på arbeidskraft. Fødselstallene er lave og det blir stadig eldre, noe som vil legge beslag på stadig mer arbeidskraft i helse- og omsorgssektoren. 

Noe av Tysklands suksess gjennom flere tiår har vært den sterke eksportindustrien. Biler og produksjonsutstyr til industrien i andre land. Svært ingeniørintensive næringer. Slik er det fortsatt, men når Kina i økende grad konkurrerer i de samme markedene, merkes det i Tyskland. The Economist peker også på at mens tysk grundighet kan være bra, så kan tysk byråkrati være kvelende. Det å frakte deler til vindturbinene som skal sørge for det grønne energiskiftet lands tyske motorveier krever en rekke tillatelser fra myndighetene og kan ta evigheter å få svar på.

Tyskland tar et stort ansvar for global og europeisk klimapolitikk og skal nå svært ambisiøse utslippsmål ved å satse på hydrogen og CO2-fangst og lagring, begge deler satsinger der norske bedrifter ønsker å bidra med løsningene. Men det blir ikke lett å nå  disse målene hvis plan- og byggeprosesser skal gå i sneglefart.

Fremmedspråk i grunnskolen

 Engelsk er naturligvis det første fremmedspråket elevene lærer i norsk skole, og det starter tidlig, men hvor mange tar et andre fremmedspråk? Her er det dessuten valgfrihet slik at det er interessant å se hvilke andre fremmedspråk som er mest populære.

Når det gjelder andelen som tar andre fremmedspråk i ungdomsskolen er den på omkring to tredeler, men litt fallende. I 8. klassetrinn er det 72 prosent, i 9. trinn er det 67 prosent og i 10. trinn 63 prosent. 

Den gang jeg gikk på ungdomsskolen kunne vi velge mellom tysk og fransk, men i dag er det spansk som er det klart mest populære valget, med økende popularitet. 52 prosent av de som tar et andre fremmedspråk har valgt spansk. Tysk er valgt av 31 prosent og spansk av 16 prosent av elevene.

Kent: Då Som Nu För Alltid

Svenske Kent hadde sin storhetstid fra slutten av 90-tallet og inn på 2000-tallet, da de ble virkelig store, i hvert fall i hele Norden. Og så holdt de det gående helt til siste album i 2016. Avskjeden kom med denne utrolige musikkvideoen som gjenskaper albumomslagene fra alle de tidligere albumene (Kent hadde alltid ganske kunstneriske platecovre og omgår motivene til en video. Og sangen er Kent på sitt mest monumentale, og noen vil sikkert si pompøse. En verdig avslutning: