Beste fotballsanger: Fog on the Tyne

Fog on the Tyne er et album gitt ut av av folk-rock gruppen Lindisfarne i 1971, som også inneholdt en sang med samme navn. I 1990 fant Paul Gascoigne, som på det tidspunktet hadde fått ambisjoner om å være popstjerne i tillegg til å være fotballstjerne, ut at han skulle spille inn en ny versjon av sangen, sammen med Lindisfarne. Den fikk navnet Fog on the Tyne (revisited). 

Det som er litt pussig er at Paul Gascoigne på det tidsppunktet ikke lenger spilte på Newcastle, men på Tottenham, selv om sangen utvilsomt må plasseres i Newcastle Uniteds sangbok. Dette er vel ikke akkurat et eksempel på stor musikalsk kvalitet heller. Det sies at et av medlemmene av Lindisfarne sluttet i bandet i protest mot at de skulle delta i denne innspillingen. Det hindret ikke at den gikk helt til 2. plass på singellisten i UK. Og litt kul er den jo:

Beste fotballsanger: Sunshine on Leith

Sunshine on Leith er en sang med det skotske bandet The Proclaimers som kom ut på et album med samme navn tilbake i 1988. Det er også navnet på en musikal med samme navn som kom i 2007 og en film bygget på denne musikalen som kom i 2013, med musikken til The Proclaimers i hovedrollen. Men sangen er også en av de beste fotballsangene i verden. Den synges av fansen til toppserieklubben Hibernian FC fra Edinburgh i Skottland. Her er The Proclaimers med Sunshine on Leith:

Trønder-video

Nye Trøndelag fylkeskommune, som ble en realitet fra 1. januar i år, har i begeistringen over sammenslåingen av Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag laget en egen sang og musikkvideo for å vise frem det nye fellesskapet. Den heter selvfølgelig "Trønder". En rekke kjente trøndere bidrar og det har blitt en riktig fin video:

Hvor ofte går vi til lege?

Selv er jeg ikke blant de som besøker lege særlig ofte, det må være flere år siden sist, mens andre må av ulike grunner oppsøke lege langt oftere. Men hvor mange legebesøk har befolkningen i gjennomsnitt i løpet av et år? Og kan man si noe om hvem som går til lege oftest?

Svarene finner man i en ny statistikk for antall konsultasjoner hos fastlegen i 2017. SSB skriver:

"Det var 14,4 millioner konsultasjoner ved fastlegekontorene i 2017, om lag 1,8 prosent flere enn i året før. Både befolkningsvekst, aldring og flere legebesøk blant de unge bidro til økningen. Hvert år er om lag 7 av 10 til konsultasjoner på fastlegenes kontor en eller flere ganger, slik var det også i 2017, viser nye tall fra statistikken Allmennlegetjenesten. Selv om denne andelen ikke har endret seg nevneverdig, har antall konsultasjoner steget med drøyt 200 000 de fleste årene etter 2012. Dette tilsvarer mellom 1,5 og 2 prosent per år – og med 1,8 prosent fra 2016 til 2017, slik figur 1 viser. Antall konsultasjoner per person har vært noe mer stabilt, på mellom 2,6 og 2,7 per år, og har både sunket og steget i årene etter 2012, men økt etter 2015."

Det disse tallene forteller er at litt under halvparten av veksten i antallet fastlegebesøk på 1,8 prosent det siste året kan forklares med vekst i folketallet i Norge. Og det meste av resten kan forklares med at befolkningen har blitt litt eldre.

Hyppigheten av legebesøk stiger med økende alder, fra fra et gjennomsnitt på 1,2 konsultasjoner årlig per barn i grunnskolealder til 5 konsultasjoner per person i 80-årene. Det er to unntak fra denne gradvise veksten, i hver sin ende av alderskurven. Barn mellom 0-5 år er litt oftere hos legen enn barn mellom 6 og 15 år (men likevel mindre enn ungdom 16-19 år). Og de over 90 år er mye mindre hos fastlegen enn de mellom 67 og 90 år, men det er mest sannsynlig fordi mange flere over 90 har langtidsopphold på sykehjem og får legehjelp og tilsyn der.

Statistikken Allmennlegetjenesten har også tall for hvor mange av de 14,4 millioner konsultasjonene som tilhører ulike diagnosegrupper. Det er tre store diagnosegrupper, med omkring 10 prosent av totaltallet hver: Psykisk lidelse, luftveisinfeksjoner og lokale smerter og betennelser. 

Økt overskudd i offentlig forvaltning

Offentlig forvaltnings overskudd de siste fire kvartalene er beregnet til 147 milliarder kroner. Dette er 28 milliarder høyere enn tilsvarende periode i fjor. Det er veldig bra og helt i tråd med ambisjonen om at det med høyere olje- og gasspriser er slik at mer penger skal plasseres i petroleumsfondet og brukes på fremtidige pensjoner.

I følge Statistisk Sentralbyrås tall er det tre grunner til at overskuddet i offentlig forvaltning vokser: Høyere oljepris, vekst i sysselsettingen og mindre vekst i offentlige utgifter enn før. SSB skriver:

"Økningen i overskuddet, som vist i offentlig forvaltnings inntekter og utgifter kan knyttes til stigende oljepris, sysselsettingsvekst og moderat økning i offentlige utgifter. Prisen på råolje har steget markant siden sommeren 2017. Også gassprisene har vært høyere så langt i 2018 enn i tilsvarende periode året før. For offentlig forvaltning gir dette økte inntekter gjennom høyere driftsresultat i statens egen petroleumsvirksomhet og utbytte fra Equinor (tidligere Statoil), som begge inngår i formuesinntektene i denne statistikken. I tillegg til formuesinntektene bidrar stigende oljepris til økte skatteinntekter fra selskaper i petroleumssektoren."

I tillegg er det som nevnt lavere vekst i offentlige utgifter. SSB skriver dette:

"Lav vekst i stønadene bidro til at utgiftsveksten er relativt moderat. Stønader er utgiftskategorien som omfatter kontantytelser til enkeltpersoner, herunder alders- og uførepensjoner, arbeidsledighetsstønader, arbeidsavklaringspenger, sykepenger, foreldrepenger, barnetrygd, kontantstøtte, utdanningsstønader, sosialhjelp og bostøtte. De siste fire kvartalene økte disse stønadene med om lag 2 prosent. Den lave veksten skyldes særlig reduserte arbeidsledighetsstønader som følge av sysselsettingsvekst og færre ledige."

Bare en gang-prinsippet

I min faste teknologispalte på Etterbørs-sidene i Dagens Næringsliv var temaet sist fredag det såkalte "bare en gang-prinsippet", eller "Once-only principle" som det gjerne kalles på engelsk.

Det handler om at en av de store gevinstene digitaliseringen muliggjør: At vi gjenbruker informasjon og ikke ber folk om å bruke tid på å fylle ut skjemaer og rapportere inn opplysninger offentlige myndigheter allerede har. 

Det forenkler hverdagen og sparer mye tid for både innbyggere, næringsliv og ansatte i stat og kommune, men det er ikke alltid helt enkelt å få det til. Flere ting må være på plass. Her er ukens kronkikk.

Ikke spør folk om noe du vet fra før

Det offentlige har fått opp tempoet i digitaliseringen. Men det kommer til å bli krevende å forenkle innbyggernes hverdag ytterligere.

Hvert år kommer det en beretning om rikets digitale tilstand som heter IT i praksis. Årets utgave ble presentert tidligere denne uken av IKT-Norge og Rambøll. Konklusjonen der er at det har skjedd et merkbart positivt temposkifte i offentlig sektors digitalisering. der det særlig er kommunesektoren, som har ligget etter statlig og privat sektor, som har gjort store fremskritt.

Vi må glede oss over at det går rett vei og at den betydelige innsatsen som settes inn i offentlig digitalisering gir resultater. Samtidig er det viktig å erkjenne at de neste skrittene vi skal ta for å forenkle hverdagen for innbyggerne og effektivisere offentlig sektor kommer til å bli enda mer krevende enn det vi har oppnådd så langt.

De som måler hvor langt vi har kommet i å utvikle avanserte digitale tjenester pleier å beskrive utviklingen som en digital "tjenestetrapp", der en virksomhet går fra å ta i bruk enkle og generelle nettløsninger og skjemaer til stadig mer avanserte og individuelt tilpassede tjenestetilbud. Der det ikke er offentlig sektors sektorer og forvaltningnsnivåer som bestemmer hvordan en tjeneste ser ut, men hva den enkelte innbygger eller bedrift trenger.

Helt grunnleggende i en slik måte å innrette digitale tjenester er det EU i sine digitale strategier kaller «Once-only principle», eller på norsk: «Bare en gang-prinsippet». Det handler om at offentlige myndigheter ikke skal spørre folk om noe vi vet fra før.

Da 2,5 millioner mennesker logget på ID-porten 4. april i år for å se på skattemeldingen skal «bare en gang-prinsippet» ha mye av æren for at det er mulig. Mens selvangivelsen for noen år siden var et skjema vi måtte fylle selv, er den nå forhåndsutfylt for oss. Fordi skatteetaten ikke spør ikke om ting de allerede vet er vår jobb ikke lenger å fylle ut, men å sjekke at det stemmer, og å fylle ut hvis noe mangler. Hverdagsdigitalisering på sitt aller beste.

Men det som er en forenkling for brukeren er ofte komplisert for den som skal forenkle. Når vi går fra å bruke bare en gang-prinsippet fra å gjelde et bestemt skjema i en bestemt etat til å være noe som anvendes på tvers av etater og forvaltningsnivåer, er det en langt mer krevende jobb. Men det er en jobb som må gjøres fordi den er en forutsetning for å forenkle rapportering, tilby mer persontilpassede tjenester og fange opp innbyggeres behov så tidlig som mulig.

Det er i hvert fall fire ting som kreves når vi jobber med dette:

For det første må vi ville omstilling og innovasjon. Vi må bygge en kultur for å samarbeide bedre på tvers av organisatoriske siloer. Det hjelper ikke med gode digitale verktøy hvis ikke det er et tydelig ledelsesmessig ønske om å brukerorientere tjenestene.

For det andre må sikkerhet og personvern være innebygget i de teknologiske løsningen for all bruk av persondata. Det er ikke slik at data skal flyte fritt, men tvert imot slik at folk kan følge seg trygge for at opplysninger ikke kan brukes til andre formål enn der det er gitt tillatelse til det gjennom en lovhjemmel. Samtykkeløsninger kan være en bra modell, slik det er når bankere som mottar søknad om boliglån kan slå opp i AltInn for å finne nødvendige opplyninger.

For det tredje må vi rydde i lover og regler slik at disse tilltelsene til å bruke data er på plass. Et eksempel på dette er en lovproposisjon som ble lagt frem for Stortinget 15. mai og som sørger for at myndigheter som har behov for folkeregisterdata for å gjøre jobben sin har et oppdatert lovverk. Det er snakk om 18 ulike lover, alt fra barnehagelov til gravferdslov, som endres for å tilpasse dem til den nye folkeregisterloven.

Og for det fjerde handler det naturligvis også om teknologi. Skal data kunne gjenbrukes på tvers av virksomheter må våre felles it-plattformer og registre legge til rette for det og kunne kommunisere med hverandre. De må være sikre, robuste og ivareta personvernet vårt. Derfor utvikles det et nytt folkeregister. Og det investeres i Brønnsundsregistrene, elektronisk tinglysing, AltInns tjenesteplattform, Husbanken, NAV og en rekke andre virksomheter, slik at det digitale temposkiftet vi nå ser ikke bare er et blaff, men noe som gir store og merkbare forbedringer.

Tidenes mest digitale byggeprosjekt

For noen dager siden kom taket på plass på Gol trafikkstasjon, Norges mest digitale byggeprosjekt til nå. Det ble feiret med et digitalt kranselag. På Statsbyggs nettsider skriver de dette om markeringen:

"Virtual reality og droner sto på menyen da Statsbygg feiret at taket på tidenes mest digitale byggeprosjekt er på plass.

Langs riksvei 7 på Gol har den kombinerte sambruksstasjonen og døgnhvileplassen hatt akkurat riktig størrelse for å bli et pilotprosjekt i Statsbyggs digitale satsing, Digibygg. Som passe stor og liten nok til å kunne teste ut gode ideer i praksis har byggeprosessen vært unik. Nylig kom taket på plass. Torsdag 31. mai var det kranselag. Både presse, lokalpolitikere, leverandører, entreprenør og oppdragsgiver Statens vegvesen kom for å gjøre stas på arbeiderne.

- Det er veldig viktig å spre kunnskap om Digibygg. Sammenliknet med andre bransjer har ikke byggebransjen vært flink nok til å digitalisere seg. Da må vi i Statsbygg gå foran og vise vei, sier prosjektleder Bjarni Einarsson.

Droner som henter inn geodata. Visualisering av bygningen ved hjelp av VR og AR. Sikkerhetsarbeid via dataspill. Bygningsmaterialer merket med radiofrekvenssignaler for å lette logistikken. En borerobot som har boret 730 hull i taket og ikke eneste tegning på papir. Dette er bare noe av det Statsbygg har testet ut i pilotprosjekt på Gol. Før selve kranselaget var det omvisning og presentasjoner, og her fikk de fremmøtte selv teste ut flere av arbeidsmetodene."

Prosjektlederen har helt rett i at digitaliseringen har kommet kortere i byggenæringen enn i veldig mange andre bransjer. De gjør at produktivitetsgevinster ikke hentes ut i like stor grad. Og nettopp derfor er det viktig at en stor aktør som Statsbygg viser vei både for seg selv og for resten av byggenæringen gjennom satsingen på Digibygg og i de konkrete prosjektene. 

Mer om Digibygg kan man lese om her på Statsbyggs nettsider.

Og mer om sambruksstasjonen og døgnhvileplassen på Gol kan man lese om her.

Petroleumsnæringens ringvirkninger

At skatteinntektene og statens øvrige inntekter fra olje- og gassvirksomheten er viktig for offentlige budsjetter og for velferdsnivået burde være nokså kjent. Men hvor viktig er petroleumsvirksomheten for annet næringsliv i Norge? Hvor mange arbeidsplasser er der fordi det er etterspørsel i
petroleumsnæringen etter ulike varer og tjenester fra andre?

Et nytt notat fra Statistisk Sentralbyrå laget av Thomas von Brasch, Håvard Hungnes og Birger Strøm i Statistisk Sentralbyrå med tittelen "Ringvirkninger av petroleumsnæringen i norsk økonomi" har beregnet disse ringvirkningene basert på nasjonalregnskapstall fra 2015. Det er snakk om veldig mange arbeidsplasser i andre bransjer som er finnes på grunn av etterspørsel etter varer og tjenester fra petroleumsnæringen. I rapportens sammendrag skriver de:

"Basert på kryssløpsberegninger finner vi at det i 2015 var om lag 195 000 sysselsatte personer som kan knyttes til norsk petroleumsutvinning. Av disse var et mindretall sysselsatte i petroleumsnæringen, mens et flertall var sysselsatt i andre næringer som leverte varer og tjenester til petroleumsnæringen enten direkte eller indirekte. (...) Sysselsettingen knyttet til petroleumsnæringen utgjorde 7,1 prosent av samlet sysselsetting i 2015."

Rapporten sier også en del om hvordan ulike bransjer er påvirket av etterspørsel fra petroleumsnæringen. SSB skriver at:

"Vår analyse viser at de fleste næringer har leveranser til petroleumsnæringen, enten direkte eller som underleverandører. Industrien, og særlig næringen produksjon av verkstedsprodukter, skip og oljeplattformer, har store leveransene målt som andel av bruttoproduktet i næringen, men de leverer likevel en mindre andel av de totale leveransene enn tjenestenæringene. Privat tjenesteproduksjon og tildels også eiendomsdrift (dvs. utleie av forretningsbygg, omsetning og drift av fast eiendom) og varehandel, er tjenestenæringer med relativt store leveranser og de kan dermed også være sårbare for svingninger i etterspørselen fra petroleumsnæringen. Tjenester i tilknytning til olje og gassutvinning var tidligere regnet som en del av petroleumsnæringen. Denne næringen leverer noe over halvparten av sin produksjon til petroleumsnæringen og er således en viktig leverandør. Den øvrige aktiviteten i denne næringen er i hovedsak eksport."

IT i praksis 2018

Det er flere som, med vekslende treffsikkerhet, forsøker å måle, analysere og rangere norsk digitalisering. Den målingen og analysen som etter mitt syn er mest grundig, og i løpet av 10 år har etablert seg som en slags "rikets tilstand" på det digitale området, er undersøkelsen IT i praksis, som gjøres av Rambøll i samarbeid med IKT-Norge, Dataforeningen, Visma og Difi.

Mandag denne uken ble 2018-utgaven presentert. Og det var mye positivt som ble sagt om vår digitale tilstand i Norge og om det temposkiftet undersøkelsen har fanget opp. Både privat sektor og staten i Norge har holdt et høyt nivå også tidligere. Det som særlig ble trukket frem denne gangen var den positive utviklingen vi ser i norske kommuner.

Nå er selve IT i praksis rapporten et produkt som de som har laget den selger (kan bestilles her) og derfor ikke ligger åpent ute på nettet. Men man kan få et visst inntrykk av hovedfunnene i rapporten ved å lese en del av pressedekningen som kom i forbindelse med lanseringskonferansen. For eksempel har nettavisen ITB Aktuelt, som skriver om digitalisering i byggenæringen, en fin sak der de skriver:

"62 prosent av kommunene leverer nå store deler av de nettbaserte tjenestene som en individuell tjeneste. Andelen har økt kraftig de siste årene. I 2017 var tallet 43 prosent og i 2016 var andelen 35 prosent. – Vi ser at det kommune-Norge jobber godt for å få til et digitalt løft. Det som i dag er det største hinderet for digitalisering er medarbeidernes manglende kompetanse og virksomhetenes manglende kapasitet, sier Morten Skodbo, direktør for Rambøll Management Consulting. Skodbo viser til at 69 prosent av kommunene sier de mangler kompetanse. 93 prosent svarer at de mangler digital arbeidskapasitet i egen virksomhet."

I Digi.no er det en grundig sak om metodikken i undersøkelsen og hva den viser på ulike områder. De skriver blant annet at:

"Nytt i årets rapport, som for øvrig er den 11 i rekken, er lanseringen av Digital readiness index. Modellen vil gjøre det mulig for offentlige virksomheter å måle seg mot hverandre – og mot privat sektor, og den går også på tvers av sektorene. (...) Danmark er brukt som sammenligningsland i rapporten. Tallene i rapporten viser at norske kommuner og fylkeskommuner liker mye bak Danmark når det gjelder digitaliseringstakt, mens den norske statlige sektoren ser ut til å være mer på linje med den danske. Tallene viser også at den digitale modenheten i offentlig og privat sektor er relativ lik på toppnivået. Samtidig er det store forskjeller innad i offentlig sektor. Mye tyder på at de enklere digitaliseringsoppgavene nå i stor grad er gjennomført, mens de mer kompliserte digitaliseringsprosessene står igjen."

I presentasjonen av rapporten ble det også pekt på hvordan kompleksiteten øker når virksomheter klatrer oppover den digitale "tjenestetrappen" og erstatter enkle skjemaer og nettsider med individuelt tilpassende digitale tjenester som må hente data fra flere ulike kilder, ofte på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. Det er denne jobben vi må få til dersom Norge fortsatt skal være i front på digitalisering.

Bruk av IKT i offentlig sektor - nye tall

Statistisk sentralbyrå har laget nye og spennende spørreundersøkelser om bruk av IKT i offentlig sektor. De har så langt laget en nyhetssak med overskriften "Færre IKT-sikkerhetsproblemer i staten" der man både finner oversikter sikkerhetstrusler virksomhetene utsettes for, men også interessante tall om hva slags strategier som er på plass og hva slags tiltak som er satt i verk.

Bak denne nyhetssaken om IT-sikkerhet er det et langt større datamateriale i statistikkbanken om ulike andre problemstillinger som gjelder IKT i offentlig sektor. Det er spurt om strategier, tjenester, IT-kompetanse, innkjøpsprosesser og sikkerhet. Noen av spørsmålene er stilt før, og har derfor tidsserier over noen år, mens andre spørsmål er helt nye i år. Summen fremstår som en verdifull oppgradering av kunnskapsgrunnlaget vårt om bruk av IKT i stat og kommune. Og god kunnskap om hva status er, og hvor raskt vi beveger oss i riktig retning, er naturligvis også et godt bidrag til bedre beslutninger om digitalisering og ikt-politikk.

Bortgjemte musikalske perler (88)

Dette er en litt komplisert historie om en helt bortgjemt låt som likevel ble en liten hit 12 år etter at den kom ut som en bortgjemt b-side. A-siden det er snakk om er The Smashing Pumpkins sang "The End Is the Beginning Is the End". Den var første låt i soundtracket til filmen "Batman and Robin" som kom i 1997, da Smashing Pumpkins var på sitt aller største.

Men denne videoen er en litt annen låt fra en annen film. Sangen heter ikke "The End Is the Beginning Is the End", men "The Beginning is the End is the Beginning", og var da en bortgjemt b-side på den nevnte singelen i 1997. I 2009 ble denne imidlertid denne mørkere, og etter min mening bedre, versjonen hentet frem fra glemselen og brukt i den første traileren til storfilmen "Watchmen".

Rekordhøy lakseeksport

Det er gode tider i norsk sjømatnæring. Aldri har verdien av lakseeksporten vært høyere enn den var i 2017. Statistisk sentralbyrå skriver:

"Det ble solgt laks for over 61 milliarder kroner fra norske oppdrettsanlegg i 2017. Det er mer enn dobbelt så mye som for fem år siden og 2 prosent mer enn i 2016.(...) Det ble solgt 1,22 millioner tonn laks i 2017, 1 prosent mindre enn året før. Likevel økte førstehåndsverdien med 2 prosent, til rekordhøye 61,4 milliarder kroner. Omsetningsøkningen skyldes en gjennomsnittspris for laks som lå over 50 kroner per kilo, 3 prosent høyere enn i 2016."

Verdien av all sjømat produsert i norske oppdrettsanlegg og eksportert i 2017 var på 64,7 milliarder kroner. Det er med andre ord laksen som dominerer i sjømatnæringen. 

Ser vi på geografien i denne verdiskapingen er det Nordland fylke som topper listen med størst produksjon av laks. Med en totalproduksjon på 263 000 tonn laks, verdt 13 milliarder kroner, sto nordlandsoppdretterne for 22 prosent av total mengde og 21 prosent av den samlede førstehåndsverdien av laks i 2017. Deretter følger Troms med 9 mrd kroner, Møre og Romsdal med 8,6 mrd kroner og Hordaland med 8,1 mrd kroner. Men i 2017 var ikke Nord Trøndelag og Sør Trøndelag sammenslått enda. Det er de nå, og det sammenslåtte Trøndelag er på andreplass på statistikken, bak Nordland, med en lakseeksport i 2017 på 9,1 milliarder kroner.