Satelittregnskap for turisme

Fordi reiseliv og turisme ikke er en avgrenset sektor eller egen næring i økonomien vår, kan man ikke helt enkelt hente ut tall fra offentlige statistikker for å finne ut hvor stor den er. Den omfatter blant annet hoteller og serveringssteder og transporttjenester, men ikke all transport blir brukt til å frakte turister.

Derfor må det gjøres noen tilpasninger og brukes noe skjønn for å få gode beregninger. Dette gjør Statistisk Sentralbyrå i det de kaller "Satellittregnskap for turisme". Dette er tatt som også normalt er interessante for alle som er interessert i dette områdets størrelse og betydning i økonomien, men akkurat i overgangen 2019-2020 er det selvfølgelig ekstra interessant å finne ut hvor kraftig covid-pandemien traff de mest berørte næringene og hvor mye turismen i Norge ble redusert. Og fordi det er mye jobb å beregne dette under en pandemi er det 2020-tallene som er blitt presentert nå, mens de foreløpige 2021-tallene fortsatt ikke er klare.

SSB skriver at lønnsomheten i reiselivsnæringene målt ved bruttoproduktet hadde en enorm nedgang i 2020 og er beregnet til 91 milliarder kroner. Målt i faste priser var bruttoproduktet 43,9 prosent lavere enn året før. Til sammenlikning var nedgangen i Fastlands-Norge samlet 2,8 prosent og i hele landet 1,3 prosent. Det førte til at reiselivsnæringenes andel av fastlands-BNP ble redusert med over en firedel og gikk fra 4,2 til 3 prosent. SSB skriver videre at:

"Turistene brukte 130 milliarder kroner i Norge i 2020. Dette er et fall på nesten 35 prosent fra året før målt i faste priser. Den kraftigste nedgangen er målt hos de utenlandske turistene. Deres konsum er beregnet til 19 milliarder kroner og dermed nesten 70 prosent lavere enn i 2019. Deres andel av samlet turistkonsum halverte seg. De norske forretningsreisende ble det også langt færre av. Deres konsum halverte seg til knappe 15 milliarder fra 2019 til 2020. De norske husholdningene dempet nedgangen selv om de reduserte turistkonsumet sitt med 12 prosent målt i faste priser. De brukte 96 milliarder kroner på å feriere i Norge samt på transport og pakkereiser som tok dem ut av landet.

Her er det verdt å merke seg forbruksmønsteret endret seg kraftig i 2020. Med stengte grenser og begrensede muligheter til å reise utenlands, falt forbruket av internasjonale transporttjenester og pakkereiser svært mye. Husholdningenes konsum av reiselivsprodukter på ferie i Norge var omtrent på samme nivå som i 2019, noe som er bemerkelsesverdig når alle andre piler har pekt sterkt nedover. Især overnattingsbedriftene fikk merke godt at nordmenn ferierte i Norge, og konsumet her økte med over 30 prosent. Konsumet av transporttjenester falt kraftig all den tid man ble oppfordret til å unngå kollektivtransport. Det gjelder også for kulturtjenester hvor man enten møtte stengte dører eller kun et begrenset antall besøkende fikk slippe inn."

Big Mac Index vs. Billy Bookshelf Index

For å måle forskjeller i prisnivå mellom land lanserte The Economist i 1986 The Big Mac Index. Et par ganger i året kommer en oppdatert versjon. Og forklaringen på det den måler er:

"Burgernomics is based on the theory of purchasing-power parity, the notion that a dollar should buy the same amount in all countries. Thus in the long run, the exchange rate between two countries should move towards the rate that equalises the prices of an identical basket of goods and services in each country. Our "basket" is a McDonald's Big Mac, which is produced in about 120 countries. The Big Mac PPP is the exchange rate that would mean hamburgers cost the same in America as abroad. Comparing actual exchange rates with PPPs indicates whether a currency is under- or overvalued."

Tanken er at siden en Big Mac er helt lik i 120 forskjellige land så kan prisforkjeller på en Big Mac forklare om et lands valuta er er under- eller overvurdert i forhold til andre. På disse målingene er det i dag slik at Norge troner helt øverst når det gjelder høy pris, med Sveits, Danmark og Sverige et stykke bak. Målt i en sammenlignbar valuta som dollar er Norge med andre ord det dyreste landet i verden.

En alternativ variant av The Big Mac Index er utviklet at UBS og måler hvor mange timer en ansatt med gjennomsnittslønn må jobbe for å ha råd til en Big Mac i 73 ulike byer i hele verden. Her er en fullstendig gjennomgang av pris- og lønnsnivå på en rekke ulike områder i disse byene, inkludert Oslo.

Men nå har det også dukket opp en ny index, The Billy Bookshelf Index som er satt sammen av Bloomberg. Begrunnelsen er at en Big Mac er et produkt som ikke er så veldig sammenlignbart på tvers av land. Det er et landbruksprodukt og det gjør at det oppstår prisforskjeller av andre grunner, for eksempel i forhold til importreguleringer, avgifter og ulikehter i råvarepriser. Så derfor har Bloomberg valgt Ikeas bokhylle Billy som sammenligningsgrunnlag og prisen er sammenlignet mellom 38 forskjellige land. Her er De Forenede Arabiske Emirater, UK og Belgia, billigst, mens Israel og Kuwait er i særklasse dyrest. Og Norges prisnivå er omtrent det samme som i USA, det vil si omtrent akkurat på gjennomsnittsnivå.

Og spørsmålet er jo da: Hvilken av disse indeksene er det som gir det riktigste bildet av prisnivå og kronkekurs i Norge? Er vi dyrest slik Big Mac Index slår fast. Eller er Norge et gjennomsnittlig dyrt land slik Billy Bookshelf Index sier.

- I am helping the economy by doing a lot of shopping

- I am helping the economy by doing a lot of shopping.

Det er flere som nå slutter seg til den såkalte "Halvorsen-doktrinen" for hvordan man får fart i en økonomi rammet av finanskrise. Denne ble lansert av finansministeren i VG i november i fjor da hun sa:

 

"- Hvis jeg har vært og handlet, så tar jeg nå en ekstra runde på Karl Johan med ny handlepose, bare for å vise at det er omløp i økonomien."

Sist ute med støtte til denne formen for solidaritetshandlinger er Paris Hilton, verdensberømt shopper, og også kjent som hotellarving, popstjerne og regelmessig gjest i TV2s "Senkveld". Hun har gitt et intervju til et engelske motemagasinet Tatler og tar der til orde for at vi må shoppe for å komme ut av krisen. Akkurat som finansministeren.

I følge E24 er det heller ikke første gang Paris Hilton gir uttrykk for dette Da hun var i Australia før jul sa hun:

"- Jeg er i Australia. Jeg synes det er viktig å hjelpe økonomien, du vet, der ute, over alt i verden."

Det at man ikke bare skal shoppe i eget land er et meget viktig synspunkt som enkelte politikere lett kan glemme. Internasjonal solidaritet i praksis. Og kan man ikke dra på til Australia og hjelpe, kan man i hvert fall dra til Sverige og kjøpe billig kjøtt for å hjelpe svenskene ut av finanskrisen.

Og for ordens skyld: Jeg er også tilhenger av at man shopper. Både i Norge og i utlandet, i butikker og på nett. Det er bra for økonomien. Så har man råd og lyst så må man gjerne shoppe.