The Kids Are Allright

"The Kids Are Allright" sang The Who i 1965, på debutalbumet "My Generation". Men går det bra med ungdommen lenger? Under pandemien og i tiden ettererpå, har det vært en nesten sammenhengende fortelling om hvor vanskelig det er å være ung, med ensomhet, psykiske problemer, mobbing, rusbruk, kriminalitet, vold. Tiktok, Instagram, kunstig intelligens, og det som værre er. Det blir stadig mørkere for de unge. Eller gjør det egentlig det?

Ungdom flest har det veldig bra

Det kan være lurt å se på tallene før man blir alt for skråsikker på at alt var bedre før, og at det meste nå er blitt er vondt og vanskelig, og dessuten går i feil retning. Tallene gir nemlig The Who fortsatt rett i at "The kids are allright". Ja, mye har faktisk gått merkbart i positiv retning etter pandemien. 

Noen interssante funn fra den helt ferske undersøkelsen "Ung i Oslo 2026" slår fast at de aller fleste trives godt, er fornøyde med livet og ser lyst på framtiden, og andelen med mange psykiske plager er tilbake på 2015-nivå. Konkret: 

• Andelen jenter med mange psykiske plager har falt fra 28 prosent i toppåret 2021 til 22 prosent i 2026, og blant gutter fra 11 til 8 prosent. Samtidig har 
• Fremtidstroen har styrket seg fra 69 til 75 prosent siden 2023, noe som kanskje er litt overraksende gitt de urolige tidene vi lever i.
• Narkotikabruken har gått ned, tydeligst i videregående, og kokainbruken blant vgs-elever er halvert fra åtte til fire prosent siden 2023. 
• Skjermtiden blant barn 10–12 år har falt markant, fra 40 til 31 prosent som bruker mer enn tre timer daglig.

Disse tallene gjelder ungdom i Oslo, men det er akkurat samme utvikling i andre deler av landet. Vi er ikke i verd med å få en tapt genererasjon, da må vi i så fall bli truffet av noe annet som ikke finnes i disse tallene.

Noen bekymringer likvel

Er det da slik at alle piler peker i riktig retning, og at bekymringer er avlyst? Nei, det er det selvfølgelig alltid noe å være bekymret over, men dette er ting som ikke gjelder ungdom generelt. Det er noen ungdommer som på ulike måter, og sikkert av litt ulike grunner, sliter med livet sitt. Og disse unge har gjerne flere utfordringer samtidig, for eksempel helseutfordringer, ensomhet, psykiske plager, mobbing og skolevegring, som igjen fører til fravær. 

Kort oppsummert sier rapportene fra Ungdata at problemene i endre mindre grad enn før er et bredt generasjonsfenomen, men er konsentrert i mindre grupper med sammensatte belastninger. Ganske lave gjennomsnittstall kan tilsløre at noen har et stort behov for samordning på tvers av skole, skolehelsetjeneste, BUP, barnevern og NAV, og som dagens sektoriserte systemer kan være dårlige til å fange opp. Ja, selv  selv nedgangen i skjermtid blant barn er helt ulikt fordelt i Oslo: Vestre Aker, Ullern og Nordre Aker endrer vaner, mens Stovner, Grorud og Alna fortsetter som før, så forskjellene har økt.

Gutter og jenter

Et siste viktig poeng gjelder kjønn. Eva Grinde skrev en god kommentar i Dagens Næringsliv, "Hvor ble det av jentene i alt gutteglammet?, om rapporten, der hun slår fast at guttene er enda mer lykkelige enn jentene og ser ut til å klare seg enda bedre enn jentene, stikk i strid med fortellingen om gutter som som sliter. Hvorfor skal vi da være bekymret for en "guttekrise" når den ikke synes i disse tallene?

Og igjen: Tallene viser at både de fleste gutter og de fleste jenter klarer seg helt utmerket, og slett ikke dårligere enn før. Men de viser også at det blant de som oppgir at de har problemer er  ulike ting gutter og jenter sliter med. Jenter rapporterer langt mer internaliserende plager (22 mot 8 prosent) som angst og depresjon, mer skolestress, mer ensomhet og mer seksuell trakassering. Gutter er mer utsatt for mobbing og fysisk vold, og mobber oftere selv. Og når det gjelder enkelte ting Ungdata ikke måler som skoleprestasjoner, frafall, og senere utenforskap, kommer også gutter dårligere ut.