- Mad Vlad goes nuclear

 Ingenting er som engelske tabloider når det gjelder ordspill, karakterdrap eller regelrett utdriting. Mens Daily Star slår fast at Putin er "Madder than a box of frogs", et uttrykk jeg må innrømme at jeg ikke har hørt før, men som man helt intuitivt forstår ikke er helt bra, så har The Sun i dag slått fast at "Mad Vlad goes nuclear".

Landet med noen av verdens beste seriøse aviser, som The Times, Financial Times, The Guardian, The Telegraph og The Independent, har også verdens mest tabloide tabloidaviser. Og spissformulerte avisforsider har de greie på. 

The Sun har forøvrig en ganske morsom historie, gitt den tragiske situasjonen, om hvordan noen har klart å endre kallesignalet til Putins luksusyacht "Graceful" til "FCKPTN" og destinasjonen til "Hell":

"Vladimir Putin's £73million superyacht has been renamed "FCKPTN" and its destination changed to "Hell" after a group of hackers targeted his assets. Notorious hacking group Anonymous broke into the ship's maritime data and made it appear as if it had crashed into Snake Island in Ukraine."

Befolkningsutviklingen 2021

Ved årsskiftet var det 5 425 270 innbyggere i Norge, en oppgang på 33 901 det siste året. SSBs årstall for befolkningen forteller om en lav vekst sammenlignet med veksten for noen år siden. At det likevel er en oppgang skyldes et fødselsoverskudd på litt over 14 000 personer og en nettoinnvandring på 19 650 personer. Særlig innvandringen har falt de siste årene.

En annen viktig endring som har skjedde gjennom flere år  og som påvirker den demografiske utviklingen, er at distriktskommunene ikke har et fødselsoverskudd. Før i tiden var det et større fødselsoverskudd på landet enn i byene, og så flyttet unge mennesker til byen for å få utdanning og jobb. I dag er det fortatt tilflytting til byene (og i enda større grad kommunene rundt byene), men det er ikke noe fødselsoverskudd i distriktene å ta av. Når det heller ikke er noe særlig arbeidsinnvandring til Norge går langt flere kommuner i minus befolkningsmessig.

Jeg har tidligere vært opptatt her på bloggen av hvordan lave fødselstall i små distriktskommuner er et større problem enn fraflytting (de unge har allerede flyttet). I ganske mange kommuner er det langt færre barnefødsler i året enn det som skal til for å fylle en skoleklasse. Og i noen kommuner er det så få fødsler at det store spørsmålet er om nyttårsbarnet blir født før sankthans eller ikke.

Ser vi på SSBs tall over fødsler, dødsfall, innflyttinger og utflyttinger på kommunenivå, finner vi svaret på antall barnefødsler i alle 365 kommuner i Norge også. I Oslo ble det født 9563 barn, i Bergen 3226, i Trondheim 2362 og i Stavanger 1617. Også i Bærum, Drammen og Kristiansand ble det født over 1000 barn i fjor. 

I motsatt enda av skalaen finner vi Utsira kommune i Rogaland der det ikke ble født noen barn, folketallet falt med 4 innbyggere og innbyggertallet er nå nede i 188. I alle andre kommuner ble det født barn i 2021, men ikke nødvendigvis så mange. I Vevelstad, Røst og Røyrvik ble det født to barn, i Fedje, Sollund og Ibestad 3, i Værøy, Lavangen og Dyrøy ble det født 4 og i Kvitsøy, Namsskogan, Moskenes, Gratangen. Kvænangen, og Hasvik var det 5 barnefødsler.

Og mens Oslo vokste med 2817 innbyggere totalt, og kommuner som Lillestrøm, Lørenskog og Ullensaker med henholdsvis 2142, 1953 og 1106 innbyggere, er det negativ befolkningsutvikling i mange distriktskommuner. Størst nedgang i 2021 hadde Sør Varanger med 178 færre, Steinkjer 148, Åmot 143 og Narvik 131 færre innbyggere.

Ukraina i kart og grafer

En viktig del av det å forstå en alvorlig konflikt er å forstå en del størresesforhold og relasjoner, for å se ting i sammenheng. Når det gjelder krigen i Ukraina kan det for eksempel være veldig nyttig å vite en del om geografi, demografi og økonomi når nytetene kommer veltende inn 

Hvor stort er landet sammenlignet med andre land?, hvor er de store byene, hva er de viktigste eksportvarene som blir stoppen at krigen (et viktig svar er hvete), hvilke andre land er avhengige av Ukrainske varer, hva mener ukrainere om russere (og har det alltid vært slik)?, osv. 

En slik nyttig å vite om Ukraina-oversikt er å finne i New York Times i dag. Den kan sikkert være nyttig for amerikanere som går litt surr i europeiske land, men det kan også være til hjelp for oss andre også.

Råvareprisene gjør et hopp

Umiddelbart handler det om dyrere olje, gass og hvete. Olje og gass fordi Russland produserer og eksporterer det til verden utenfor, hvete fordi Ukraine er en stor eksportør, særlig til land i Midt Østen. Men etter hvert vil det kunne handle om flere andre råvarer det kan bli knapphet på fremover.

The Economist skriver om råvarehopp i artikkelen "Commodity prices jump as Russia goes to war". Der slår de fast at:

"Russia’s presence in mining has also sent metal prices skyward. In 2020 the country produced 43% of the world’s palladium, a component of catalytic converters in cars. The metal’s price has risen by 23% this year. Russia also produces 11% of the world’s supply of nickel and a smaller share of aluminium and copper."

Kan det være slik at Russland tjener så mye på høyere råvarepriser at det oppveier skadevirkningene av krig og sanksjoner, og Russland går i pluss? Nei, det er ikke mulig, skriver the Economist, til det er skadevirkningene på økonomien alt for store. Både Moskva-børsen og rubelen har falt voldsomt i løpet av denne krigen, og begge deler er at uttrykk for hvor hardt rammet Russland er av denne krisen.

Bedre digitale tjenester i sammenslåtte kommuner

Nå er det ikke nødvendigvis noen automatikk i at kommunesammenslåinger gir bedre digitale tjenester, men inntrykket mitt er at mange kommuner aktivt valgte å bruke sammenslåing som en god anledning til å gjøre tenke igjennom og endre tjenestetilbudet, også det digitale. 

Dette blir også bekreftet av ny statistikk fra SSB, presentert på nettsidene under overskriften:  "Sammenslåtte kommuner fikk bedre digitale tjenester" . Der skriver de:

"Både de sammenslåtte og de ikke sammenslåtte kommunene fikk bedre digitale tjenester etter kommunereformen i 2020, men de sammenslåtte nådde flere av sine innbyggere med tjenestene etter hvert. Et av argumentene for kommunereformen i 2020 var forbedring av tjenester til innbyggerne.

‒ 44 prosent av de sammenslåtte kommunene opplevde en forbedring i sine digitale tjenester i 2020, enten i antall tjenester eller i kvalitet, mens ca. 30 prosent blant de ikke sammenslåtte opplevde forbedring, sier SSB-forsker Marina Rybalka."

16 milliarder fra EUs Horisont 2020

Oppsummeringen av norsk deltagelse i EUs forskningsprogram 2020 viser at det mellom 2014 og 2020 er hentet hjem 16 milliarder kroner i til norske forsknings- og innovasjonsmiljøer. Regjeringen skriver på sine nettsider at:

"Norske bedrifter, forskningsmiljøer, helseforetak og kommuner har de siste sju årene deltatt i den harde konkurransen om midler fra EUs forsknings- og innovasjonsprogram Horisont 2020. Nå er de siste midlene tildelt. Fasiten viser at de norske aktørene til sammen har fått hele 16,2 milliarder kroner i programperioden fra 2014 til 2020.

Dette tilsvarer 2,53 prosent av midlene fra Horisont 2020, og er betydelig høyere enn ambisjonen om 2 prosent. Deltakelsen i forsknings- og innovasjonsprogrammet har bidratt til økt kvalitet i norsk forskning, flere innovative miljøer, bedre offentlige tjenester og et mer konkurransedyktig næringsliv i hele Norge."

Dette er gledelige tall og det er naturligvis ekstra positiv at tildelingene til norske miljøer ligger godt over den målsettingen som ble satt. Det er et resultat av en systematisk jobbing med å bygge langsiktige partnerskap og løfte kvaliteten og relevansen til forskningsprosjektene det søkes penger til, slik at de når opp i konkurransen. 

Så er det naturligvis ikke slik at pengene fordeles flatt utover i denne type konkurranse der det er de beste prosjektene som vinner. Som i idretten er det noen som vinner oftere enn andre. I denne sammenhengen er det fire norske miljøer som er langt større enn alle de de andre: Sintef, Universitetet i Oslo, NTNU og Universitetet i Bergen, De har totalt mottatt omkring 6 av de 16 milliardene norske virksomheter har mottatt. Regjeringens nettsider sier:

"Sintef er den norske aktøren som har sikret seg den aller største delen av Horisont 2020-midlene. Forskningsinstituttet har mottatt til sammen 2,2 milliarder kroner gjennom deltakelse i totalt rundt 300 prosjekter. I den siste tildelingsrunden for Horisont 2020 fikk SINTEF finansiering til prosjektet PYROCO2, som er et samarbeid mellom instituttsektoren, næringslivet og offentlige virksomheter. Målet er å bruke bioteknologi til å omdanne CO2 til nyttige produkter.

Universitetet i Oslo hentet hjem mest penger av universitetene (1,7 milliarder kroner fordelt på 256 prosjektdeltakelser). Universitetet har blant annet fått 82 millioner kroner til prosjektet Scientia Fellows II, som finansierer karriereutvikling for unge forskere innen medisin og knytter forskningen tettere til næringsliv og innovasjon."

Bortgjemte musikalske perler (167)

The Prince Trust, den britiske kronprinsens veldedige fond som støtter unge mennesker som sliter med å finne utdanning eller arbeid, arrangerte i 1987 en konsert på Wembley Arena der høyst bemerkelsesverdig gruppe musikere fant hverandre. I klippet under spiller George Harrison og Ringo Starr the Beatles "While My Guitar Gently Weeps" som kom ut på the White Album i 1968, en sang skrevet av George Harrison. 

Da den opprinnelige studioinnspillingen av sangen foregikk var det ikke direkte harmoniske forhold i The Beatles, så Harrison fikk med seg sin venn Eric Clapton som bidro på gitarsporet. Han er også med på denne liveversjonen, der de i tillegg har fått med seg blant annet Elton John, Jeff Lynne og Phil Collins. 

Bortgjemte musikalske perler (166)

 I 2004 ga Willie Nelson ut et livealbum fra en konsert i Los Angeles. Albumet het "Outlaws and Angels" og bestod av noen egne sanger, men mest coverlåter. På samtlige 19 sanger på albumet var det med en eller flere gjester, blant annet Toby Keith, Lucinda Williams, Jerry Lee Lewis, Lee Ann Womack, Carole King og Merle Haggard. Og også Keith Richards var med den kvelden. Her er en flott coverversjon av "We Had it All", opprinnelig en singel gitt ut av Waylon Jennings i 1973, og også spilt inn av Dolly Parton på 1980-tallet, men her i konsertversjon med Willie Nelson og Keith Richards:

Intens kamp om streaming-kundene

 Netflix introduserte tilbud om nettstrømming i USA i 2007 og i Norge først i 2012. De var  ikke først med "video on demand"-tjeneste og heller ikke størst og mest variert i tilbudet. Men en kombinasjon at folk hadde fått tilgang til bredbånd, relativ lav pris og et enkelt og et enkelt og forståelig produkt, gjorde at Netflix tok stadig større markedsandeler fra lineær TV. I USA var det Netflix mot kabel-TV, og Netflix vant.

Slik er det ikke nå. Kabel-TV er i retur, kino er ikke lenger prioritert for lanseringer, det er streaming-TV som gjelder og det er mange flere enn Netflix som satser tungt på å bli størst, inkludert Amazon, Disney og Apple, HBO og Hulu. Nylig kom nyheten om at Netflixs vekst ikke var like sterk som før, og aksjekursen raste, mens Disney har langt høyere abonnementestall enn målsettingen og har en hyggeligere kursutvikling.

Men som The Economist peker på i den svært leseverdige artikkelen "Disney, Netflix, Apple: is anyone winning the streaming wars?" er blitt mye mer komplisert å måle hvem som vinner enn å bare telle antall abonnementer. Fordi streaming er blitt det normale, i hvert fall når det gjelder film og TV-serier, og det globale antall abonnenter er kommet opp i omkring 700 millioner, handler det ikke lenger om å være først ute. 

Det handler for eksempel også om å ha kostnader som står i forhold til inntektene, og selv om for eksempel Disney har langt flere abonnenter enn målsettingen, er også kostnadene langt høyere. Man må produsere eget eksklusivt innhold kundene vil ha, og det koster:

"As revenue growth slows, costs swell. Media firms will spend more than $230bn on video content this year, nearly double the figure a decade ago, forecasts Ampere Analysis, a research firm. Netflix’s weak results came despite what it billed as its “strongest content slate ever”, including “Squid Game”, its most popular series, and “Don’t Look Up”, whose shortlisting for Best Picture on February 8th contributed to Netflix’s haul of 27 Oscar nominations, the most of any studio. Disney+ is doing far better than its parent ever dreamed—but it is costing more, too. Three years ago Disney said it would spend about $2bn on streaming content in 2024. Mr Chapek recently said the figure would surpass $9bn."

Et annet, men beslektet, problem er at mens kabel-TV kunder har vært mer innelåste hos en TV-leverandør, og hatt begrenset variasjon når det gjelder ulike pakker, er steaming-markedet svært flyktig. Det er lett å tegne abonnement, og like lett å avslutte det når det innholdet man ønsket å se er blitt konsumert. Grafen over viser hvordan "churn-rate", andel av kundene som forsvinner hver måned, er høy hos all, men særlig rammer Apple TV pluss, som har tilbudt lange gratisperioder i begynnelsen.

"Audiences have become more demanding. Most people used to cancel their cable- tv subscription only when they moved house, says Doug Shapiro, a former strategy chief at Turner Broadcasting System, a tv company. Now, he says, they are “becoming accustomed to churning on or off over the quality of content”, signing up to devour the latest hit then cancelling their membership. Apple tv+, which has the most serious retention problem, loses a tenth of its customers every month."

Spørsmålet er om kombinasjonen av denne forretningsmodellen og det store antallet aktører som bruker penger for å vokse, er bærekraftig på sikt. Det har vært bra for kundene, men ikke like bra for eierne. En ikke veldig modig spådom er nok at det vil skje en restrukturering av bransjen etter hvert gjennom oppkjøp og fusjoner, eller andre kanskje nye varianter av integrasjon med andre bransjer slik Amazon og Apple allerede er eksempler på.

Historiens verste år: 536

Kan det bli verre? I vår tid er det vel ganske opplagt at tross pandemi, høye strømpriser, Taliban, Trump, Putin og andre problemer i verden, er det vanskelig å påstå at alt var bedre før. For eksempel under andre spanskesyken eller andre verdenskrig. Og selv da kunne man trekke frem svartedauden midt på 1300-tallet som noe som var betydelig vanskeligere. Rundt halvparten av befolkningen i Norge døde i 1349 og 1350.

Men hva er det verste året i historien? I følge en vurdering gjort av middelalderhistoriker Michael McCormick, gjengitt på YouTube-nettstedet Wierd History er "the worst year to be alive" året 536. Et enormt vulkanutbrudd første til en global sky som skygget for solen i over et år, med avlingssvikt og global sultkatastrofe som konsekvens. Og verden ble i denne perioden betydelig kaldere, med et anslått temperaturfall på omring 2 grader.

Harvard Business Review 100 år

Det svært anerkjente business-tidsskriftet Harvard Business Review feirer 100 år i år. Det må selvsagt markeres, noe magasinet gjør ved å publisere 12 av egne favorittartikler på nytt på nett. Tilgjengelig for abonnentene med en gang, mens andre lesere får tilgang til en gratis artikkel i måneden.

Mens en del andre business-tidsskrifter gjerne er opptatt av næringslivsnyheter, personlig formuesforvaltning, investeringer eller entreprenørskap, holder HBR den forskningsbaserte fanen høyt. Det er tross alt et tidsskrift som er tilknyttet prestisjetunge Harvard Business School, med sin historie, kompetanse og sine professorer. Og som med dette utgangspunktet er opptatt av organisasjoner, ledelse, organisasjon, kultur og samarbeidsmodeller som forklaring på hva som lykkes og hva som ikke lykkes.

Bland artiklene i denne greatest hits-samlingen finner vi artikler av Michael Porter,  Gary Hamel, Clayton Christensen, Peter Drucker, W. Chan Kim, Renee Mauborgne,  Amy Edmondson, Thomas Davenport. Et par av dem er fra 1990-tallet og Michael Porters artikkel om strategiske fortrinn og barrierer er fra 1979. Men selv om både teknologiutviklingen og endringstakten i næringslivet går svært raskt, er det noen av disse modellene og forklaringene på hvorfor og hvordan ting skjer som står seg svært godt.

The Cure: Trilogy

I the Cures omfattende albumkatalog finnes det tre album som de selv har sett på som beslektet, en trilogi, selv om de ikke kom etter hverandre. Ja, det gikk faktisk flere år mellom dem, "Pornography" var bandets fjerde album og kom i 1982, "Disintegration" var album nummer 8 og kom i 1989 da de var på topp rent salgsmessig, mens "Bloodflowers" kom mange år senere, i år 2000 da utgivelsene var stadig sjeldnere.

Men felles for disse tre albumene er at de var temmelig mørke og depressive i formen, til og med til The Cure å være. Og en periode hadde The Cure noen egne konserter der de spilte seg igjennom disse tre albumene live, noe som ble dokumentert på musikk-DVDen "Trilogy" i 2003, Her er en YouTube-versjon av "Trilogy":

50 obskure new wave-sanger

 På YouTube kan man finne det meste, også ting du ikke visste at du trengte. Og sikkert ikke lette etter, men plutselig er det der og oppleves som interessant. Som denne videoen på 3 timer og 20 minutter som har klippet sammen 50 obskure new wave sanger som kom på 80-tallet. Ikke de kjente sangene, som U2, Simple Minds, Echo and The Bunnymen, Blondie. Dette de sangene som aldri nådde helt opp, men der noen kanskje burde gjort det.

Eksplosiv økning i sportsbetting i USA

Inntil ganske nylig har USAs befolkning hatt begrensede muligheter til å satse penger på å tippe utfallet av sportsarrangementer, både ved fremmøte og online. Det har vært en form for monopol der man måtte dra til Nevada for å tippe.

Slik er det ikke lenger. Og som situasjonen ofte er i USA er det ikke politikere, men høyesterett som har endret på rettstilstanden. Høyesterett avgjorde i 2018 at forbudet mot sportsbetting utenfor Nevada var ulovlig. Fortsatt er det forbud i store stater som California og Texas, men hele 33 stater har legalisert online betting, betting ved personlig frammøte eller, og det gjelder de fleste, begge deler.

The Economist forklarer i artikkelen "Sports betting in America is exploding" hvordan effekten av delstatenes legalisering er at beløpene som brukes på sportsbetting har eksplodert. Det skjer også fordi  National Football League (NFL), som administrerer amerikansk fotball, den største sporten i USA, også har åpnet for pengespill. The Economist beskriver utviklingen slik:

"Since the Supreme Court struck down a law that banned sports gambling outside Nevada in 2018, 33 states as well as Washington, DC have legalised it. Seven more states have legislation in the works. The betting landscape is rapidly changing: 45m more Americans than last year can now legally bet on the 2022 Super Bowl in their home state. Many more, like Mr McIngvale, can travel to a neighbouring state to do so. In less than four years, $97bn has been wagered in legal bets across America, yielding over $7bn in revenue for gambling operators and $923m in taxes. In October 2021 alone, Americans put down a record $7.5bn, 87% of it online. That was an eight-fold increase on the same month in 2018. Experts anticipate that the sports-betting market will keep growing. By 2028 it is expected to be worth $140bn."

Økt lønnsvekst i 2021

Lønnsveksten tok en pause under første del av kononapandemien, men den gikk opp igjen allerede i 2021, i følge tall fra Statitstisk sentralbyrå (SSB). Og noe av forklaringen på denne oppgangen i 2021 er nettopp forsinkede lønnsoppgjør i 2021. Og som vi ser i graven til venstre var oppgangen litt høyere i statlilg og kommunal sektor, etter å hva vært lavere i 2020. SSB skriver:

"Gjennomsnittlig månedslønn økte med 4,2 prosent fra 2020 til 2021. Det er nesten en dobling av fjorårets lønnsvekst på 2,2 prosent. Hovedårsaken er de forsinkede lønnsoppgjørene i 2020 (...) 

- Lønnsveksten i 2021 var 2,0 prosentpoeng høyere enn den lave lønnsøkningen i 2020. Den var også høyere enn lønnsveksten i 2019, som var den høyeste på mange år, sier seniorrådgiver Håkon Grini i SSB. Han påpeker at det er to viktige forklaringer på lønnsveksten det siste året. For det første var det rekordmange ledige stillinger høsten 2021, som kan ha gitt arbeidsgivere insentiver til å tilby høyere lønn.  For det andre har forsinkede lønnsoppgjør fra 2020 kommet med i statistikken for 2021."

Rekordmange foretaksetableringer innen kultur

I fjerde kvartal 2021 ble det registrert hele 19 240 nye foretak, en liten nedgang fra året før, men seks prosent flere enn kvartalet før og det nest høyeste i et fjerdekvartal noen gang. Nivået på nyetableringer har ligget høyt under hele pandemien.

Disse totaltallene til å forstå. Pandemien har rammet Norge mindre hardt enn mange andre land og de fleste bransjer har klart seg etter det innledende sjokket. 

Det som er nokså kontraintuitivt i disse tallene er at den kraftigste veksten i antall foretaksetableringer er i kultur- og underholdningssektoren, som har vær hardest rammet, og at de fleste av disse nyetableringer er enkeltpersonsforetak og ikke aksjeselskaper. SSB skriver:

"Det vert etablert føretak innan kultur, underhaldning og fritid som aldri før, opp 20 prosent frå det førre kvartalet og heile 36 prosent fleire enn i 4. kvartal 2020. Talet på nyetableringar er det nest høgaste som er registrert i kulturnæringane noko kvartal, berre 4. kvartal 2019 låg marginalt høgare.

Innan transport og lagring er tala òg svært sterke – 1 612 etableringar er det høgste som er registrert i noko kvartal, opp 28 prosent frå både det førre kvartalet og frå 4. kvartal i fjor. Nivået er vesentleg høgare enn før pandemien. (,,,) Den auka nyetableringa innan kultur og transport skjedde utelukkande i form av einskildpersonføretak, trass i at aksjeselskap var den typen nyetableringar som totalt sett auka mest. Nesten all auke i nyetablering blant aksjeselskap under pandemien har komme innan kategorien ukjend næring. For desse nyetableringane vil næringa bli registrert seinare, og det kan tyde at veksten innan kultur- og transportnæringane var enda sterkare enn tala viser."

Færre kjøpte fritidsbolig

Som grafen viser brukes det stadig mer penger på boliger og hytter i Norge. Men den gjennomsnittlige kjøpesummen pr hytte øker ikke like raskt som kjøpesummen pr bolig. Og antall omsatte hytter har gått litt ned i 4 kvartal 2021 sammenlignet med samme kvartal 2020, koronaåret der hytteomsetning og hyttebruk gikk til himmels.

Det er SSB som har hentet frem statistikken for hytteomsetning i artikkelen "Færre kjøpte seg fritidsbolig". Der skriver de:

"Antall omsetninger av fritidsboliger i fritt salg var 18 prosent lavere i 4. kvartal 2021 enn i tilsvarende kvartal i 2020. Hyttesalget ser nå ut til å normalisere seg noe etter den voldsomme omsetningsveksten det første året i pandemien. I alt ble det omsatt 4 100 fritidsboliger i fritt salg i 4. kvartal 2021. Til tross for den markante nedgangen fra 4. kvartal 2020 til 4. kvartal 2021, er antall omsetninger fremdeles 11 prosent høyere enn i samme kvartal i 2019. I løpet av 2021 ble det solgt flest hytter og andre fritidsboliger i Trysil og i Hol i Hallingdal."

Kulde, penger og OL-gull

Vinter-OL er i ferd med å starte i Kina og the Economist har i artikkelen "The secret to Winter Olympic success: cold or hard cash" sett litt på hvilke indikatorer som bidrar til å forklare hvorfor noen land vinner mange flere gullmedaljer i vinter-OLenn andre.

Og som tittelen antyder helper det å ha kaldt vær og mye snø. Slik som Norge, Canada og Russland. Lav gjennomsnittstemperatur er den viktigste variabelen. Men dersom et land ikke har kaldt vær, som Italia, Spania, Sør-Korea og Australia, land som gjør det ganske bra i enkelte vinteridretter, hjelper det veldig om landet bruker mye penger på satsingen. The Economist skriver:

"Norway, with a population of just 5.5m, is a Winter Olympics superpower. It has amassed 368 medals to date, more than any other country. Its climate (more snowy days than any other country in Europe) helps. So, too, does its long tradition of skiing: one of the earliest depictions of the activity is a stone-age petroglyph from Rødøya, a Norwegian island. A survey in 2013 found that 70% of Norwegians own a pair of cross-country skis. Warmer countries that buck the trend tend to spend big. An analysis by The Economist in 2021 found that a country’s share of world gdp was the best predictor of Summer Olympic glory. America does exceptionally well at the winter games, too. Italy, Spain and Australia command a higher share of global gdp than the vast majority of countries that compete in the Winter Olympics. They are also the only three countries with average temperatures above 13°C to have won medals."

For mye antibiotika

Antibiotika er en fantastisk oppfinnelse som har sørget for å bekjempe flere bakterielle sykdommer, både hos mennesker og dyr, som truer liv og helse. Men for mye bruk av antibiotika kan være et problem fordi bakteriene tilpasser seg og kan utvikle resistens. Og uten legemidler som virker lenger har verden plutselig fått et stort problem  tilbake.

Overdreven bruk av antibiotika er et problem i landbruket i mange mange land, og særlig det når man ikke bruker det bare når bakteriesmitte er oppstått, men for ren forebygging. Og gjerne for å kompensere for dårlig hygiene og dyrehelse generelt. Kartet og grafen til venstre viser at det til tross for strengere regler i Europa er enorme forskjeller mellom landene, og det er særlig Norden som utmerker seg i positiv retning. The Economist skriver i artikkelen: "Many European farmers still give their animals too many antibiotics" at:

"Cóilín Nunan, author of the epha report, says progress is slow and patchy. Although the rules look good on paper, “they're probably not going to be properly implemented,” he adds. Higher levels of drug use generally mean that farmers are giving antimicrobials to large groups of their animals prophylactically, often to compensate for inadequate care and hygiene, which cause disease. In Nordic countries, which have exacting welfare rules and low antimicrobial use, only around 10% of drugs are administered in this way; most are given to sick animals. In Cyprus, Poland, where welfare standards are lower and drug use higher, that figure rises to more than 90%. If member countries flout the law it could weaken the eu’s hand if eventually it tries to impose similar controls on meat imports from outside the bloc. America has much laxer regulations. Some parts of Asia have almost none."

Uventet liten oppgang i arbeidsledigheten

Tross omikron og ny nedstengning i desember og januar, steg arbeidsledigheten i Norge mye mindre enn fryktet. Bare 500 flere registrere seg som ledige i januar. NAV skriver om de helt nye tallene fra i dag at:

"Omikron fikk mindre konsekvenser på arbeidsmarkedet enn først fryktet. Antall arbeidssøkere økte kun med 500 i januar, justert for sesongvariasjoner. Ved utgangen av januar er det registrert 126 100 helt ledige, delvis ledige og arbeidssøkere på tiltak hos NAV, noe som utgjør 4,5 prosent av arbeidsstyrken

– Både lønnstøtteordningen og påfølgende lettelser i smitteverntiltakene førte til færre arbeidssøkere enn omikron ellers ville gitt. I tillegg har flere av de som var helt permittert begynt å jobbe litt igjen, sier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte.

74 100 personer er registrert som helt ledige ved utgangen av januar, noe som utgjør 2,6 prosent av arbeidsstyrken."

Men som ellers under hele denne pandemien er belastningen ujevnt fordelt. Norsk økonomi som helhet og de aller flest bransjer går svært bra. Eksporten og  handelsbalansen setter nye rekorder. Men bransjene som lever av at folk har det hyggelig sammen sliter når det kommer strenger smittevernregler:

"Antallet arbeidssøkere har gått ned i de aller fleste yrkesgruppene fra desember til januar. Nedgangen var størst blant personer med bakgrunn fra butikk- og salgsarbeid, med 600 færre arbeidssøkere. Innen reiseliv og transport er det derimot 3 400 flere arbeidssøkere enn i desember. Ved utgangen av januar er andelen helt ledige høyest innen reiseliv og transport, med 6,9 prosent av arbeidsstyrken, og lavest innen undervisning og akademiske yrker, begge med 0,7 prosent."