Bortgjemte musikalske perler (122)

Her er en ny musikkvideo som dukket opp på YouTube denne uken med en spennende kombo. Det er vel ikke kjempeoverraskende at Duran Duran fikk lyst til å lage en coverversjon av en av David Bowies sanger, men kanskje litt overraskende at de prøver seg på "Five Years" fra "The Rise and Fall of Ziggy Stardust...". Det gjør de veldig bra.

Det som særlig slår meg her er to ting: At Simon Le Bon virkelig kan synge fortsatt. Og at mens de andre i bandet har lempet kraftig på New Romantics håret, sminken og klesdrakten fra det harde 80-tallet, er Nick Rodes akkurat like gjennomført som han var da.

Miley Cyrus: Fade Into You

Jeg har skrevet flere ganger her på bloggen om 90-tallsbandet Mazzy Star fra USA, med Hope Sandoval og David Roback som kjerne. Et lavmælt og introvert indieband med tre album og noen nydelige låter. Den siste tiden har jeg flere ganger berømmet Miley Cyrus nye versjon av seg selv, og ikke minst alle de bra coverlåtene hun gjør. 

Og så dukker det plutselig opp en musikkvideo på YouTube der Miley Cyrus covrer Mazzy Star. Det var ikke akkurat det noen ventet på. Men du verden for en positiv overraskelse:

Verdens 50 største nettsteder

Hvilke nettsteder er de største i verden? Grafikken til venstre fra Visual Capitalist gjør en god  jobb når det gjelder å både svare på det spørsmålet,men også belyser noen andre forhold rundt dette med populære destinasjoner på nettet.

For å ta spørsmålet om hvem som er størst først. grafikken illustrerer dette ved at jo større sirkel jo høyere trafikk. Google med 92,6 milliarder besøk i måneden er størst, foran YouTube med 34.6 milliarder og Facebook med 25,5 milliarder. Disse tre er veldig mye større enn de neste på listen. De er Twitter med 6,6 milliarder, Wikipedia med 6,1 milliarder og Instagram med 6,1 milliarder. Google er med andre ord mer enn 10 ganger større enn nummer 4 på listen.

Fargen på sirklene forteller om hvilke av de 50 største nettstedene som er en del av skamme selskaper slik at de er i "familie" med hverandre og kan hjempe hverandre drive trafikk. Som vi ser er de to største, Google og YouTube, samt noen nasjonale googlesider del av den kjempestore Google-familien. Facebook er i familie med Instagram og Whatsapp. Microsoft har hele 7 av sine nettsteder med, blant annet Bing, Live, MSN, LinkedIn og Office. Amazon har nettbutikker i mange land og de i Japan, UK og Tyskland er i tillegg til Amazon.com som på topp 50-listen. Amazon eier også spillnettstedet Twitch som har 1 milliard besøkende i måneden.

Det kan se ut som omtrent halvparten av nettstedene på denne topp-50 listen er mer uavhengige og ikke er i nær familie med noen andre på listen. Det gjelder nettsteder som Twitter, Wikipedia, Baidu, Yandex, Ebay og Netflix. Selv om de også naturligvis kan ha noen mindre småsøsken som ikke er på listen over de aller største, men 

Berlins lærere får epost

For et par uker siden presenterte vi en statusrapport om "den nye digitale hvcrdagen", om hvordan Norge har blitt hurtigdigitalisert under koronaen. Og om hvor godt rustet vi heldigvis var for å kunne gjøre demme omstillingen, hos fastlegene, i domstolene og i skolene.

Andre land har gjort den samme omstillingen til mer bruke av digitale løsninger som Norge, men ofte med et langt dårligere utgangspunkt, også på litt uventede steder. Et nyhetsoppslag som gikk verden rundt denne uken kan fortelle at 33 000 lærere i Berlin nå skal få egen epostadresse på jobb, som del av et pilotprosjekt. Så får vi håpe at det ikke bare forblir en pilot, men at de slår fast at epost har kommet for å bli, også for lærere.

Nyhetsoppslaget nevner også den tyske nasjonalforsamlingen, Forbundsdagen i Berlin, nå gradvis skal slutte å bruke telefaksmaskinene som ble tatt med fra Bonn etter den tyske gjenforeningen. Nå er det ikke helt ukjent, heller ikke i Norge, at offentlig sektor kan henge igjen i bruken av teknologier som de fleste andre har sluttet med for lenge siden. Her på bloggen har jeg nevnt både telefaks, diskettstasjoner og manglende epost, min ikke på en del år om situasjonen her i Norge.

Vi glemmer nok hvor langt fremme vi ligger når det gjelder digitalisering her i Norge. For eksempel når det gjelder bruk av netthandel, digital betaling i stedet for kontanter og billetter til reiser og arrangementer på app og ikke på papir. Men koronatiden har minnet oss om at ikke alt det ville være enklere å gjøre digitalt er mulig å gjøre enda. Men mye er endret på kort tid og mer kommer. Men epost på jobb har vi heldigvis hatt en stund.

100 000 koronadødsfall i UK

Det har vært en tøff tid for Storbritannia i det siste. De har fått en virusmutasjon oppkalt etter seg. De er i strid med EU om fordelingen av vaksiner. De har stadig vært på etterskudd med smitteverntiltakene. Og, verst av alt, de har kommet opp i mer enn 100 000 dødsfall i løpet av pandemien.

Og ikke ser det ut til å ta slutt enda heller, selv om UK har kuttet noen svinger ved å godkjenne vaksiner gjennom en nødprosedyre. satte de likevel nye rekorder i antall smittede og antall døde gjennom hele første delen av januar. 

UK er blant landene som har hatt langt høyere tall nå i vinter enn de hadde mars i fjor, særlig for antall nye smittede. Fra nyttår og frem til midten av januar lå det på 50-60 000 smittetilfeller pr dag. Det er  like mange hver dag som antallet som er smittet i Norge gjennom alle de ti månedene siden mars. 

Hvorfor så høyt nå? Det er vel en kombinasjon av det muterte viruset og for sent iverksatte tiltak. Og at effekten av vaksineringen på smittespredningen ikke kommer før mange nok er vaksinert. Men den kommer. Det blir bedre om ikke så veldig lenge. Det virker bare ikke sånn akkurat nå.

Stadig flere samboere

Måten vi bor på, om vi bor alene eller sammen med en partner, og om vi er gift eller samboende, er i stadig endring. Statistisk Sentralbyrå kan fortelle at det nå er 65 prosent av befolkningen mellom 16 og 79 år som oppgir av de lever i et samliv (gift eller samboende) mens 36 prosent ikke lever i samliv.

45 prosent av befolkningen er gift, ned fra 55 prosent for 30 år siden, mens andelen samboere har økt fra 13 prosent tidlig på 90-tallet til 19 prosent nå. SSB skriver:

"Av de 65 prosentene som opplyser at de lever i samliv, sa 30 prosent at de var samboere, mens resten var gift. Fra perioden 1993-1995 til 2017-2019 har andelen samboere av de som lever i samliv, økt med omtrent 10 prosent, fra i underkant av 19 prosent til nesten 30 prosent. Endringene for 2017-2019 følger i store trekk utviklingene fra tidligere år, med en stadig lavere andel gifte og en økning i andelen samboere. Når en ser på hele befolkningen mellom 16-79 år er andelen samboere på omtrent 19 prosent. Det er også en økning i andelen som ikke lever i samliv, viser nye tall fra statistikken."

Dette er vel omtrent som en kunne forvente og handler om trender som har pågått lenge. Det som imidlertid kan være litt mer overraskende i disse tallene er at når andelen som ikke lever i et samliv øker så er det ikke på grunn av de eldste, men det er de yngste som i større grad bor alene. Blant de eldste i befolkningen er det faktiske flere enn før som bor i et samliv. SSB skriver:

"I den eldste aldersgruppen inkludert i undersøkelsen (70-79 år) er det færre som oppga at de ikke lever i samliv sammenliknet med tidligere. I denne aldersgruppen er det i underkant av 30 prosent som ikke lever i samliv. Dette er en utvikling som har gått over mange år, og i undersøkelsen 1993-1995 var denne andelen på 40 prosent. På ca. 25 år har altså andelen som ikke lever i samliv i aldersgruppen 70-79 år gått ned med 10 prosentpoeng. I samme tidsperiode har både andelen gifte og samboende økt, selv om det fortsatt er kun 5 prosent i aldersgruppen som oppga at de er samboere."

Blant de under 30 år er det derimot mer vanlig å ikke bo i et samliv enn for noen år siden. Halvparten av de i aldersgruppen 25-29 år bor utenfor samliv, mot 35 prosent tidlig på 90-tallet. SSB skriver:

"I treårsperioden 2017-2019 lever nesten halvparten av de mellom 25 og 29 år ikke i samliv. Undersøkelsen viser at dette er del av en trend siden 90-tallet, og henger sammen med at flere venter lenger med å etablere seg i dag enn tidligere. Andre indikasjoner på denne utsatte etableringen er økningene i gjennomsnittsalder for førstegangsfødende og økningen i gjennomsnittsalderen ved giftemål."

Mens 30 prosent i aldergruppen 25 til 29 år var gift tidlig på 90 tallet har andelen nå falt til bare 13 prosent. 38 prosent er samboere, mens 49 prosent som nevnt ikke lever i samliv.

Bob Dylan på Johnny Cash Show i 1969

Mellom 1969 og 1971 hadde Johnny Cash sitt eget TV-program på kanalen ABC. I alt 58 programmer ble laget med noen av verdens mest kjente artister som gjester. I det aller første programmet sommeren 1969 var Bob Dylan gjest. Bob Dylan offentliggjorde noen filmopptak i 2019, 50 år senere, i forbindelse med utgivelse nummer 15 i "The Bootleg Series" som heter "Travellin' Thru 1967-69", som dekker perioden der han ga ut "John Wesley Harding og "Nashville Skyline"-albumene. 

Her er Bob Dylan på The Johnny Cash Show med "I Threw It All Away". Og hvor kult er det ikke at Johnny Cash introduserer Bob Dylan:

Land of Hope and Dreams

Det er vel først og fremst lettelse det handler om nå. Ingen tror at det blir enkelt å styre USA nå, verken når det gjelder covid-19, økonomi eller samarbeidsklima. Men det er er jo ikke tvil om at anstendighet og normalitet er kommet tilbake, og at man slipper å våkne opp hver morgen og på hva slags bisarre utskjellinger som har kommet på twitter i løpet av natten.

En del av denne tilbakevendingen til normalitet handler om at det finnes artister som vil stille opp for presidenten på hans innsettelsesdag. slik ikke var for fire år siden. Og det var noen av USAs mest kjente artistnavn som var der. For eksempel Bruce Springsteen som sang om "Land of Hope and Dreams":

Verdens største bilprodusenter - i markedsverdi

Nettstedet "Visual Capitalist" har laget en interessant rangering av hvilke bilprodusenter i verden som størst - målt i markedsverdi. Listen viser at ting ikke er helt som de pleide å være i bilbransjen.

Før var det slik at i den harde kampen om å selge flest biler, og helst være verdens største produsent, var det også den som solgte mest som hadde høyest børsverdi. Kampen stod gjerne mellom GM og Ford, med hovedsete i USA, Volkswagen i Europa og Toyota i Japan. 

Slik er det definitivt ikke nå. Ser man på listen over, som rangerer de 12 største bilprodusentene etter selskapenes børsverdi, er det ikke spesielt jevnt i toppen, og det er heller ikke entydig sammenheng mellom produksjonsvolum og markedsverdi. Når det foregår store omstillinger i teknologi elle forbruk vil gjerne historiske salgstall spille mindre rolle i verdsettingen og forventninger  om fremtidig inntjening betyr mer. Her er det tydeligvis noen som har veldig sterk tro på at noen i toppen av listen vil vokse veldig mye fremover. Ellers vil ikke disse forventningene bli innfridd.

Øverst på listen troner Tesla, som ble verdens mest verdifulle bilprodusent så sent som i juli 2020, da de passerte 183 milliarder dollar i markedsverdi. De er nå verdt svimlende 796 milliarder dollar, ti ganger mer enn for eksempel General Motors. 

Klar nummer to på listen er Toyota med en verdi på 207 milliarder dollar, langt bak Tesla, men langt foran alle andre. Deretter følger, kanskje ikke så uventet, Volkswagen med 97 milliarder dollar. Men de to neste er kanskje mer overraskende innslag i toppen av listen. Rett bak Volkswagen kommer kinesiske BYD med en verdi på 93 milliarder dollar og kinesiske NIO med en verdi 90 milliarder. Først på femte plass med 73 milliarder kommer en ny europeer, Daimler, mens neste amerikaner på listen er GM på syvende plass med 71 milliarder i markedsverdi. 

Så er det et lite hopp ned til tyske BMW med 54 milliarder på 8. plass, mens nederlandske Stellantis, italienske Ferrari, japanske Honda og koreanske Hyundai følger ganske tett. Videre nedover finner vi ytterligere fem kinesiske produsenter, amerikanske Ford og tre japanere (Suzuki, Nissan Subaru) og et par indiske bilprodusenter. Først på plass nr 20 finner vi den største franske bilprodusenten som er Renault. Bilbransjen er ikke som før.

Moving Day

Republikanerne bak the Lincoln Project har vært så lite begeistret for Donald Trump at de har laget en hel serie politiske kampanjevideoer for å bli kvitt han og få gjenopprettet en form for normalitet igjen. Nå er det endelig flyttedag i det hvite huset i Washington og også det markeres med en video:

Langtidsvirkninger av covid-19

I omkring et år har covid-19 hatt en helt enorm oppmerksomhet i hvert eneste land verden over. Likevel er det mye vi fortsatt ikke vet. For eksempel vet vi foreløpig ganske lite om hvor mange som får alvorlige langtidseffekter av sykdommen.

The Economist skriver i artikkelen "In serious cases, covid-19 symptoms can linger for a long time" om noen urovekkende funn som er gjort i Wuhan i Kina blant 1733 pasienter som var så syke at de ble innlagt på sykehus. The Economist skriver:

"Recent research, published in the Lancet, a medical journal, offers more insight into how long those severely afflicted with covid-19 suffer. The study followed 1,733 patients hospitalised in Wuhan between January and March 2020. It found that, six months on, 76% were still experiencing at least one symptom. Fatigue and muscle weakness were the most common (63%), followed by sleep disturbances (25%), hair loss (10%) and problems with the sense of smell (10%). Problems with anxiety and depression were also reported. Those most unwell during their time in hospital also exhibited signs of impaired lung function; chest imaging detected abnormalities, which could indicate organ damage. Old age increases vulnerability to covid-19. But the median age of people in the study was 57, meaning that half were working-age adults."

Det vil komme langt mer kunnksap om de helsemessige effektene av covid-19 i tiden som kommer, etter hvert som dataene kommer frem og blir forsket på.

Bortgjemte musikalske perler (121)

 Dagens bidrag i denne spalten er en coverversjon Nine Inch Nails har gjort av David Bowies hitlåt "Fashion", av noen utropt til sangen som startet "new romantics"-bevegelsen i musikken. Nå er det et stykke derfra til Nine Inch Nails, men det blir jo ikke mindre interessant av den grunn:

Miley Cyrus: Gimme More

Det er helg, og da passer det godt med en ny coverlåt med Miley Cyrus. Denne gangen er det en ganske fersk coverversjon av Britney Spears singel "Gimme More" fra 2007 hun prøver seg på. For Britney Spears ble dette den høyeste listeplasseringen siden "Baby One More Time" i 1998.

Så kan man jo lure på om en medvirkende årsak til at Miley Cyrus plukket frem akkurat denne sangen er at at musikkvideoen som fulgte med ble ganske hardt kritisert fordi Britney Spears fremstilte en stripper, men uten noen klar fortelling eller budskap i videoen. Kanskje ikke helt ulikt det Miley Cyrus har opplevd med blant annet "Wrecking Ball" i sin mest løsslupne periode.

Økonomien litt ned igjen i november

 2020 var et turbulent år, også i økonomien. Etter den brå nedturen i mars gikk det litt oppover igjen utover våren og sommeren. Men økende smittetall i november gjorde at det igjen ble strammet inn, noe som også gjorde at økonomien falt litt igjen. SSBs siste BNP tall for november 2020 bekrefter dette: 

"BNP Fastlands-Norge falt 0,9 prosent i november, justert for normale sesongsvingninger. Nedgangen følger etter seks måneder med oppgang etter det brå fallet i vår. Aktiviteten i fastlandsøkonomien var dermed 2,4 prosent lavere i november enn i februar."

De næringene som har falt mest ned igjen er de man skulle forvente: overnatting, servering, kultur og innenlandstrasport. Mens varehandel har fått et betydelig oppsving i november, kanskje hjulpet av at at julehandelen begynte tidlig. SSB skriver:

"Som følge av blant annet strengere smittevernstiltak falt aktiviteten i tjenestenæringene 0,7 prosent i november. Servering- og overnattingsvirksomhet hadde den sterkeste nedgangen, og trakk den samlede veksten ned i november. Det samme gjorde innenlands passasjertransport og kulturell tjenesteyting. Varehandelen har hatt en oppgang i aktiviteten siden april og nivået i november var i overkant av 4 prosent over nivået i februar. Anbefalinger om å starte julehandelen tidlig bidro til økt aktivitet i næringen også i november. Dette førte til at varehandelen var blant næringene med vedvarende vekst, og trakk den samlede veksten opp i november."

Vår nye digitale hverdag

Norge var blant de mest digitale landene i verden fra før, men koronatiden har ført til digitalisering i et tempo vi aldri tidligere har sett. Det har skjedd fordi det har vært nødvendig når andre alternativer ikke har vært mulig å bruke. Og der har vært særlig merkbart der det har vært en del skepsis til utstrakt bruk av digitale arbeidsformer, som i skolen og i helsesektoren.

Fordi koronasituasjonen har vært så spesiell har det vært stor enighet om at det både har vært nødvendig, og ganske vellykket. Men hvordan var det mulig å få det til? Hvor mye mer digitale har vi blitt? Hvordan fikk offentlige virksomheter på plass de nye digitale tjenestene så raskt? Og når koronaen etter hvert slipper taket, og vi skal tilbake til et mer normalt liv: Hva skal vi ta vare på at den nye digitale hverdagen?

Dette er temaene i et nytt hefte om "Vår nye digitale kvardag" fra KMD som både dokumenterer hva som har skjedd og trekker fram noen ulike eksempler på digitale suksesser som har kommet under koronapandemien. 

Men for at dette ikke bare skal være vår versjon av det vi mener har skjedd, men også deler erfaringene fra en del av de som har vært midt oppe i brådigitaliseringen, har vi også gjennomført et nettmøte der Erna og Linda møtte noen som var med å dele og diskutere erfaringer, slik at vi kan lære av og bruke erfaringene når vi skal skape enklere og bedre tjenester fremover. Her er KMDs nyhetssak om dagens nettmøte, med lenke både til opptak av møtet og til heftet om vår nye digitale hverdag.

Slik blir Fornebubanen - under bakken

Den offisielle oppstarten av byggearbeidene på Fornebubanen skjedde rett før jul, og vi som bor i området der de nye t-banestasjonene kommer opplever at rivearbeidene og gravingen er i gang for fullt. Det er enorme mengder masse som nå skal sprenges og flyttes vekk.  Og det skal vare lenge, helt frem til 2027, så det kan bli en interessant tid å være nabo til Norges største byggegrop ved den nye endestasjonen.

Men resultatet kommer til å bli veldig bra. Fornebubaneprosjektet har laget noen videoer som er tilgjengelige på YouTube som viser ulike deler av prosjektet. En av dem viser det nye tunnelsystemet og stasjonsområdene under bakken. Mens mye av t-banen utenfor sentrum ellers i Oslo-området er over bakken, skal hele Fornebubanen være i tunnel. Denne videoen viser hvor og hvordan det som er under bakken skal bli:

USAs demografi blir mer europeisk

Den rike delen av verden har en utfordrende demografi, med stadig lavere fødselstall og en stadig eldre befolkning. Ikke bare har befolkningsveksten bremset, i mange land er det nå befolkningsnedgang. Innvandring har bidratt til å dempe denne effekten noe, men ikke så veldig mye.

USA har vært det store unntaket fra dette, med høyere innvandring, høyere fødselstall og også høyere innenlandsk mobilitet. Folk flytter oftere og lengre i USA på jakt etter en ny jobb eller et nytt liv. Det har vært en viktig forklaring på en innovasjons- og omstillingsevne som har skilt seg ut fra resten av den rike verden.

Men nå kan dette være i ferd med å endre seg. USA kan være i ferd med å bli mer likt Europa. Det er i hvert fall analysen The Economist gjør i artikkelen "America’s demography is looking European". En kombinasjon av pandemi og politikk er i ferd med å gjøre slutt på de amerikanske særtrekkene. 

"Now the exception is waning. Several big states have lost their demographic oomph. In mid-December the US Census published new population estimates (to be used for comparison when official census data are released in 2021). For those keen on growth, they offer mostly grim reading. California’s population has stalled and may, for the first time, be declining. Illinois, which has shed over 250,000 residents in a decade, has shrunk for seven successive years. In the year to July, thus counting in little pandemic effect, New York endured more shrinkage than any state: it lost 126,000, or 0.65%, of its people. Some states, mostly in the South, are growing fast, but not enough to lift the national rate. Overall, America’s population is barely inching up by historical standards. In the year to July it grew by 0.35% (or 1.2m) to 329m. No year since 1900 has seen such a miserly gain, though the year to next July could be slower still.

Og ikke bare bremser befolkningsveksten opp, også den interne flyttingen har falt kraftig de siste årene. Den årlige flytteraten er nå nede i omkring 9 prosent, mens den var dobbelt så høy på 1980-tallet. Hva er så årsaken til dette? En viktig grunn er at det i vår del av verden ikke pleier å være slik at folk flytter på grunn av fattigdom og nød, men for å få en mer spennende og gjerne bedre betalt jobb. Man flytter til byer og i vekst og arbeidsmarkedsregioner i vekst, og de har det vært mange av i USA. Knappet på arbeidskraft i industrien og voksende tjenestenæringer har drevet endringene. Slik er det i mindre grad nå. The Economist skriver:

"Kyle Mangum of the Federal Reserve in Philadelphia published a paper early in 2020 analysing why people move less frequently than their parents did, saying many factors—especially the absence of new, fast-growing cities and more similarity between various labour markets—mean that “this nation of pioneers has parked its wagons”. He also notes how technology, such as air-conditioning, previously did much to open up territory for settlement. More recent technology, notably the internet, may instead have made it less necessary to move to find work."

Devil Comes Back to Georgia

Det finnes også en slags del 2 av "The Devil Went Down to Georgia". Den kom i 1983, heter "The Devil Went Back to Georgia" og var med på et album gitt ut av Mark O'Connor, fiolinisten i Charlie Daniels Band. Her har han fått med seg blant annet Charlie Daniels og selveste Johnny Cash som fortellerstemmen:

The Devil Went Down to Georgia

Georgia har vært i verdensnyhetene de siste ukene og da gjelder det å også hente fram noen gode sanger om Georgia som kan siteres og brukes. "Georgia on my Mind" er allerede nevnt her på bloggen. men like bra er naturligvis "The Devil Went Down to Georgia" med The Charlie Daniels Band fra 1979. Den handler om djevelen som ligger på etterskudd når det gjelder å erobre nye nye sjeler og drar på jakt etter sjelen til Johnny. En virkelig country-klassiker:

En utrolig dag i USA

Det har vært en helt utrolig ettermiddag og kveld i USA, og dessverre ikke på den gode måten. President Trumps oppfordring til opprør mot valgresultatet og det påfølgende angrepet på kongressbygningen mens de folkevalgte var i ferd med å gjennomføre et av demokratiets viktigste funksjoner, en fredelig overføring av makt i tråd med resultatet av et demokratisk valg, har gitt verden TV-bilder vi aldri hadde trodd vi ville se fra USA. 

Samtidig var det også noe positivt som skjedde i kveld. Det ble holdt noen svært gode og prinsipielle innlegg, særlig av republikanske folkevalgte, om hvor avgjørende det er at man ikke lar seg lure til å tro at en protest mot et valgresultat er en "ufarlig markering". Og gikk med det i direkte opposisjon til Donald Trump. Det var, kanskje litt overraskende for mange, Mitch McConnell som holdt innlegget som vil bli husket, og bli sitert fra i lang tid framover. 

Dessverre er det slik i det republikanske partiet nå at et tale som kan finne veien inn i lærebøkene om forskjellen på demokratiske prosesser og tilsidesettelse av demokratiet ikke får unison tilslutning. Nettopp derfor er det så viktig at den ble holdt:

Georgia on my Mind

De fleste av USAs delstater har en offisiell "state songs". Noen stater har flere, mens det såvidt jeg vet bare er New Jersey som ikke har noen. Den amerikanske staten Georgias besluttet i 1979 at deres offisielle sang er "Georgia on my Mind". Sangen ble opprinnelig skrevet og innspilt av Hoagy Carmichael i 1930, men den mest kjente versjonen er den Ray Charles spilte inn i 1960 på albumet "The Genius Hits the Road". 

Mye har handlet om Georgia den siste tiden. Først bidro de sterkt til ut utfallet av presidentvalget ble slik det ble, men et veldig knapt flertall for Joe Biden, tre tellinger av stemmer og diverse rettsprosesser og påtrykk for å omstøte velgernes dom. Så er det også Georgia som i valget i dag og opptelling av stemmer i kveld avgjør om det også i Senatet blir et flertatt for det demokratiske partiet, med knappest mulig margin. Det er virkelig "Georgia on my Mind" for mange av oss for tiden". Her er Ray Charles fra 1960:

Koronakrisens geografi (7)

Igjen har det gått to måneder siden jeg sist blogget om den globale smittespredingen og smittefordelingen, og igjen er det slik at ting endrer seg. Omkring 10. november, da jeg skrev om dette sist var noe av det mest slående at USA og Europa hadde hatt en kraftig oppsving i smittetallene etter å ha hatt lavere vekst gjennom sommeren. Land som Spania, UK og Italia var på full fart oppover listen igjen, mens Tyskland og Polen også hadde en svært urovekkende utvikling, land som tidligere i år hadde klart seg bedre.

Hva er det mest slående ved tallene nå i januar 2021? Jeg synes nok at det mest spesielle er den kraftige økningen i antall smittede totalt i verden. I november var det 51 millioner, mens det nå, to måneder senere, har økt til 85 millioner. Antall døde var 1,2 millioner i november og har økt til 1,8 millioner nå. Men både når det gjelder antall smittede og døde er det nok en stor grad av underrapportering i mange land.

Hva så med utviklingen i enkeltland? Her er det som sagt en kraftigere økning stort sett over alt, men USA utmerker seg i særlig negativ retning. Der var det 10,4 millioner smittede i november, mens det er 21,1 millioner nå, mens India og Brasil har, tross høye tall, hatt en langt mer moderat vekst den siste tiden.  Ellers er det fortsatt slik at Europa generelt fortsatt har en urovekkende høy smittevekst, men den er litt ujevnt fordelt. UK har økt fra 1,2 millioner til 2,7 millioner smittede, og Tyskland har økt fra 700 000 til 1,7 millioner, mens Spania ser ut til å ha en mer positiv utvikling nå, med en økning fra 1,4 millioner til 1,9 millioner.

Jeg synes også det fortsatt kan se ut som kaldere vær virker uheldig på smittespredningen. I de latin-amerikanske landene som hadde så sterk økning i smitten de vi hadde sommer i Europa er det en mye lavere vekst nå når de er i sitt sommerhalvår.

Gwen Stefani: Let Me Reintroduce Myself

Gwen Stefani er tilbake. Nå er vel noe av hovedpoenget med sangen og musikkvideoen at hun aldri har vært borte heller, men den siste tiden har det vært mer country og julesanger, så det er godt å ha henne tilbake til de mer karibiske og latinske musikalske røttene. Derfor heter sangen "Let Me Reintroduce Myself" og er full av både tekstlige og visuelle hint om tidligere tider.

Dette minner mest om Gwen Stefani i No Doubt på 90-tallet, da de erobret verden med klassiske ska-revival perler som "Just a Girl" og "Don't Speak". Og utrolig nok ser hun ut omtrent som hun gjorde på 90-tallet også. Og i følge ryktene kommer det også et nytt album om en stund. Dette lover godt for fortsettelsen:

U2: New Years Day

Det er kanskje ikke så originalt, men akkurat nå ved inngangen til 2021, virker det riktig å gripe tilbake til tidlig 80-tall og U2s "New Years Day". En sang fra tiden da de fortsatt var unge og lovende, og hadde noen enorme live-opptredener, men enda ikke var blitt de globale stjernene de ble noen år senere:

New Years Day kom ut som singel i januar 1983. I august samme år kom de til Norge og spilte på Kalvøya-festivalen. Wikipedia forteller dette om sangens bakgrunn og budskap:

"The lyric had its origins in a love song from Bono to his wife, but was subsequently reshaped and inspired by the Polish Solidarity movement. The bassline stemmed from bassist Adam Clayton trying to figure out the chords to the Visage song "Fade to Grey" during a soundcheck. In 1983, Bono said of the song, "It would be stupid to start drawing up battle lines, but I think the fact that 'New Year's Day' made the Top Ten indicated a disillusionment among record buyers."

Det er litt morsom å lese om hvordan musikkvideoen ble laget også. Dette var i musikkvideoenes tidlige barndom, og "New Years Day" var en av de mest spilte musikkvideoene i MTVs tidligste år. Det var ikke helt tilfeldig, for U2 dro til Sverige midtvinters for å få rette innspillingsforhold. Wikipedia skriver:

"The video was one of their first to see heavy rotation on MTV. It was filmed in Sälen, Sweden in December 1982 and directed by Meiert Avis. The band only appeared in the performance scenes of the video as it was filmed in the dead of the Swedish winter. U2 guitarist Edge revealed in the official U2 biography that the four people riding on horseback in the video that appeared to be the four U2 members were in fact four Swedish teenage girls disguised as the members of U2 riding on horseback with masks over their faces. This was done as the band were frozen from shooting the video in sub-freezing temperatures the day before. Their biography states that Bono refused to wear any headgear despite the cold weather and had a lot of trouble mouthing the lyrics."