For et par uker siden presenterte vi en statusrapport om "den nye digitale hvcrdagen", om hvordan Norge har blitt hurtigdigitalisert under koronaen. Og om hvor godt rustet vi heldigvis var for å kunne gjøre demme omstillingen, hos fastlegene, i domstolene og i skolene.
Andre land har gjort den samme omstillingen til mer bruke av digitale løsninger som Norge, men ofte med et langt dårligere utgangspunkt, også på litt uventede steder. Et nyhetsoppslag som gikk verden rundt denne uken kan fortelle at 33 000 lærere i Berlin nå skal få egen epostadresse på jobb, som del av et pilotprosjekt. Så får vi håpe at det ikke bare forblir en pilot, men at de slår fast at epost har kommet for å bli, også for lærere.
Nyhetsoppslaget nevner også den tyske nasjonalforsamlingen, Forbundsdagen i Berlin, nå gradvis skal slutte å bruke telefaksmaskinene som ble tatt med fra Bonn etter den tyske gjenforeningen. Nå er det ikke helt ukjent, heller ikke i Norge, at offentlig sektor kan henge igjen i bruken av teknologier som de fleste andre har sluttet med for lenge siden. Her på bloggen har jeg nevnt både telefaks, diskettstasjoner og manglende epost, min ikke på en del år om situasjonen her i Norge.
Vi glemmer nok hvor langt fremme vi ligger når det gjelder digitalisering her i Norge. For eksempel når det gjelder bruk av netthandel, digital betaling i stedet for kontanter og billetter til reiser og arrangementer på app og ikke på papir. Men koronatiden har minnet oss om at ikke alt det ville være enklere å gjøre digitalt er mulig å gjøre enda. Men mye er endret på kort tid og mer kommer. Men epost på jobb har vi heldigvis hatt en stund.
Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar