Lav arbeidsledighet

Når næringslivet går godt i hele landet, ansetter folk og sørger for at økonomien vokser, gir det positive utslag i arbeidsledighetsstatistikken. I flere kvartaler på rad har NAVs sesongjusterte oversikter over hvor mange som er registrert arbeidsledige fortalt oss at ledigheten er lav, og synkende.

NAV har nå lagt frem nye tall for august og som viser at en allerede lav ledighet har blitt enda litt lavere. NAV skriver:

I løpet av august ble det 500 færre registrerte helt ledige, ifølge sesongjusterte tall fra NAV. Bruttoledigheten, som i tillegg inkluderer arbeidssøkere som deltar i arbeidsmarkedstiltak, gikk ned med 1 100 personer.

Sammenlignet med situasjonen i august i fjor er det blitt 6 800 færre personer som er helt arbeidsledige. Ser vi på summen av antall personer som er helt arbeidsledige og arbeidssøkere på tiltak hos NAV er det 7 900 færre enn for et år siden. Sysselsettingsveksten i privat sektor, som kom for fullt gjennom 2017, har holdt seg videre og til og med gitt Norge enda lavere arbeidsledighet.

Det er svært gode nyheter. Samtidig er det også viktig å huske på at høy etterspørsel etter mer kompetanse og flere ansatte gjør at mange virksomheter opplever en knapphet på nødvendig kompetanse de trenger for å vokse videre. Da blir det ekstra viktig å satse på høy kvalitet i utdanning på alle nivåer, på tiltak som gir lavere frafall i videregående skole og i høyere utdanning, og på bedre måter å stimulere til økt etter- og videreutdanning.

Viner som slår aksjemarkedet

De aller fleste som kjøper vin gjør det for å drikke den, mens aksjer eller aksjefond er noe man kjøper for å få en økonomisk gevinst. Men for noen kan også dyre vinflasker fungere som en investering. Da må man passe på å selge dem videre etter noen år og ikke bli fristet til å drikke dem opp.

Men hvordan har avkastningen vært for vininvestorer de siste årene? Er det noen viner som har slått aksjemarkedet? The Economist har sett på utviklingen i noen alternative måter å plassere pengene sine i vin i artikkelen "Burgundy wine investors have beaten the stockmarket". De har sammenlignet viner fra Italia, Spania, California, Australia, Nord Rhone, Sør Rhone, Bordeaux og Burgund (både hvite og røde).

Mens viner fra Bordeaux sted kraftig i pris tidligere på 2000, drevet frem av sterk etterspørsel i Kina, er det de senere årene bare røde Burgund-viner som har en høyere avkastning over tid enn den brede S&P 500 aksjeindeksen. The Economist skriver:

"By the end of 2018, red Burgundy had returned 497%, versus 279% for the s&p 500. The index has also been less volatile than stocks are, though this may be an artefact of how it is calculated: no one knows what each wine would have sold for in the crash of 2008-09. Bordeaux and Champagne rose by 214% in 2003-18; everywhere else did worse.

Matretter som kultureksport (og import)

I tradisjonelle eksport- og importstatistikker kan vi lese hvilke land som selger mye matvarer til andre og hvem som er avhengig av å kjøpe. Men hva hvis vi i stedet for å se på produkthandelen ser på matrettene som spises i restauranter og på spisebordet hjemme? Hvilke lands kjøkken dominerer middagsbordene?

Dette har forskeren Joel Waldfogel ved University of Minnesota prøvd å beregne ved å bruke tall fra restaurantoppføringer i Tripadvisor og salgstall fra Euromonitor, et markedsanalysefirma. Funnene er omtalt i artikkelen "Which countries dominate the world’s dinner tables?" i The Economist. Eksport av matretter er jo en viktig form for kultureksport og forskningsrapporten har fått navnet "Dining Out as Cultural Trade".

I denne kulturkampen er den store vinneren Italia, som er en veldig stor nettoeksportør av sitt kjøkken til store deler av resten av verden. Men også Japan, Tyrkia, Mexico, Thailand og Frankrike er solid på plussiden. Størst på importsiden er USA. Til tross for enorm eksport også, spesielt om vi regner med amerikansk fast-food, er det slik at USA netto er i minus likevel. Andre store land som er i nettoimportører er Kina, Brasil og Storbritannia. The Economist skriver:

"The United States is the world’s biggest net importer of cuisine, gobbling down $55bn more in foreign dishes than the rest of the world eats in American fare (when fast food is excluded, this figure balloons to $134bn). China comes next, with a $52bn dietary deficit; Brazil and Britain have shortfalls worth around $34bn and $30bn respectively. Italy, meanwhile, ranks as the world’s biggest exporter of edibles. The world’s appetite for pasta and pizza, plus Italians’ relative indifference to other cuisines, give the country a $168bn supper surplus. Japan, Turkey and Mexico also boast robust surpluses."

Politikk for små og mellomstore bedrifter

Hva skal vi leve av når oljeinntektene faller? Hovedsvaret er at når olje- og gassinntektene faller i årene som kommer så blir vi enda mer avhengige av det som sysselsetter flest mennesker i dag også - små og mellomstore bedrifter i privat sektor. Bedrifter med under 100 ansatte står for om lag 70 prosent av verdiskapingen i privat sektor i Norge.

Små bedrifter finnes i alle næringer og bransjer, og i alle deler av landet. Noen leverer tjenester eller driver med handel i et lokalt eller regionalt marked. Andre er små selv, men bidrar som en del av en større verdikjede eller næringsklynge med globalt nedslagsfelt. Og er kanskje underleverandører av svært spesialiserte komponenter eller tjenester. Og noen bedrifter som er små i dag har store ambisjoner om å lykkes internasjonalt med en ny tjeneste elle teknologi, basert på nyskaping og innovasjon.

Det er viktig å støtte opp om og skape gode rammevilkår for dette småbedriftslivet i Norge. Derfor har regjeringen for noen dager siden lagt frem en ny strategi: "Småbedriftslivet - Strategi for små og mellomstore bedrifter". Det er et godt politisk dokument som både beskriver flere ting som allerede er gjennomført av tiltak for næringslivet, konkretiserer hvordan flere av punktene i regjeringsplattformen blir fulgt opp i tiden som kommer og beskriver noen helt nye tiltak. Strategien har gode analyser av hva de største utfordringene er, men først og fremst er det en oversikt over konkrete tiltak som skal gjennomføres. Forbedringer som både hver for seg og i sum bidrar til en mer næringslivsvennlig politikk.

Strategien er delt inn i fire hovedområder, som beskriver hva de største utfordringene er for små og mellomstore bedrifter, og hva vi vil gjøre for å bidra til forbedringer. Første område er en enklere hverdag for små og mellomstore bedrifter. Unødvendig mye kontroll og rapportering er utfordrende for alle bedrifter, men aller mest krevende for de minste. Tiltakene som beskrives handler både om ytterligere lov- og regelverksforenklinger, om ytterligere digitalisering av skattemelding, byggesaksbehandling og av samhandlingen med NAV. Det handler om mer deling av offentlige data, om forenkling og samordning av tilsynsvirksomhet og om å endre virkemiddelapparatet for forskning og innovasjon slik at det blir mer brukerorientert.

Andre område er bedriftenes tilgang til kunder. Nå er det først og fremst bedriftenes eget ansvar å skaffe nye kunder, men det offentlige spiller også en viktig rolle her, blant annet fordi det kjøpes varer og tjenester til det offentlige for over 500 milliarder kroner i året fra private. I strategien beskrives det hvordan også små og mellomstore bedrifter skal kunne få bedre tilgang til dette markedet. Strategien beskriver også ulike virkemidler for å øke eksporten fra Norge, og understreker hvor avgjørende EØS-samarbeidet og WTO er for små og mellomstore norske bedrifter.

Det tredje området i strategien handler om å øke innovasjonen i næringslivet. Selv om mange av de offentlige innovasjonsvirkemidlene er til for hele næringslivet, også store bedrifter, har flere av dem, ikke minst Skattefunn, en svært høy andel SMBer som brukere. Strategien peker også på hvor viktig det er å mobilisere enda flere bedrifter til å delta i EUs forsknings- og innovasjonsprogrammer. Og den peker på hvordan stat og kommune kan bidra til innovasjon gjennom innovative anskaffelser og gjennom langsiktig samarbeid om leverandørutvikling.

Fjerde og siste del handler om tilgang på kompetanse og kapital, både hver for seg og ikke minst sammen i form av et kompetent privat eierskap. Dels handler dette om brede tiltak for å skaffe mer kompetanse til næringslivet, gjennom utdanning, etter- og videreutdanning tilpasset de små bedriftenes behov og en inkluderingsdugnad som mobiliserer kompetanse som er for dårlig utnyttet. Men det handle også om å se særlig på noen spesielle kompetanseutfordringer i næringslivet, ikke minst SMBenes tilgang på digital kompetanse, et tema som fikk mye oppmerksomhet i Digital 21-rapporten fra næringslivet selv.

Når det gjelder tilgang til kapital beskriver strategien  de ulike næringsrettede kapitalvirkemidlene som finnes og hvordan disse blir gjennomgått i virkemiddelgjennomgangen, men strategien har også noen andre gode drøftinger som ikke handler om tilskuddsordninger men om bedre rammevilkår for eieres, ansattes og det private kapitalmarkedets investeringer i små og mellomstore bedrifter. Strategien beskriver arbeidet med å innføre en SMB-rabatt i EUs kapitalkravsregelverk slik at lånekostnadene kan reduseres, Og den drøfter hvordan skattesystemet vårt kan innrettes for å i enda større grad stimulere investeringer og avlaste risiko, slik at privat kapital lettere finner fremtidens vekstbedrifter.

Sanger om biler og bompenger (2)

Vel, jeg har ikke klart å finne noen sanger om bompenger, men bilder og kjøreturer er et evig populært tema i moderne musikkhistorie. Her har vi en skjelden perle. I dette korte klippet fra filmen "Wild Texas Wind" fra 1991 er både Dolly Parton og Willy Nelson med, først med "Road Happy" og så "On the Road Again".

Sanger om biler og bompenger (1)

Finnes det noe passende soundtrack til de siste dagenes uenighet og påfølgende avklaringer om bompenger, biler, byvekstavtaler og kollektivtransport? Det viser seg at det slett ikke er så vanlige å skrive pop- og rockemusikk om bompenger. Biler og kjøreturer er et derimot et populært og stadig tilbakevendende tema i moderne musikkhistorie. Her er Rihanna og "Shut Up and Drive".

De største studiestedene i Norge

Det var høsten 2018 i alt 278 300 studenter sved universiteter og høgskoler i Norge. Statistisk sentralbyrå (SSB) har en oppdatert statistikk over hvordan studentene fordeler seg på de ulike universitetene og høyskolene i landet. Fordi det har vært flere sammenslåinger og store strukturendringer i sektoren har listen forandret seg mye de siste årene. SSB skriver:

"Strukturendringer i universitets- og høgkolesektoren de siste årene har ført til at «nye» utdanningsinstitusjoner stadig dukker opp på lista over de 10 største lærestedene. Over halvparten av studentene fordeler seg på de seks største studiestedene i Norge: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Universitetet i Oslo (UiO), OsloMet – storbyuniversitetet, Handelshøyskolen BI, Universitetet i Sørøst-Norge og Universitetet i Bergen."

Ser vi nærmere på tallene ser vi at NTNU er det klart største universitet i Norge med 40 800 studenter. De har vært størst siden 2016 da NTNU og Høgskolene i Sør Trøndelag, Ålesund og Gjøvik slo seg sammen. På andre plass er Universitetet i Oslo med 27 400 studenter, på tredjeplass OsloMet - storbyuniversitetet med 20 500 studenter og på fjerdeplass Handelshøyskolen BI med 19 700 studenter.

Ser vi videre på listen finner vi på femteplass Universitetet i Sørøst-Norge, en sammenslåing først av høyskolene i Buskerud og Vestfold, og deretter Telemark som ble universitet i 2018, med 18 100 studenter. Så følger Universitetet i Bergen med 17 600 studenter, som har falt til en sjetteplass. På syvendeplass er UiT - Norges arktiske universitet og nummer åtte er Høgskulen på Vestlandet, en sammenslåing av Høyskolene i Bergen, Sogn og Fjordane og Stord-Haugesund. Ny nummer ni på listen er Høgskolen i Innlandet, tidligere høgskolene på Lillehammer og i Hedmark, og nummer ti på listen er Universitetet i Agder.

Det betyr at verken Universitetet i Stavanger eller Nord Universitet, med hovedsete i Bodø, med over 11 000 studenter hver, er inne på listen over de ti største, Det er også verdt å merke seg at den private Høyskolen Kristiania er på rask vei oppover listen og har over 8000 studenter etter å ha innlemmet flere andre høyskoler de siste årene under en felles paraply.

Kom nyttårsbarnet før sankthans i år?

Norske kommuner er forskjellige på mange måter, ikke minst når det gjelder folketall. I noen kommuner blir det for eksempel født så mange barn hvert år at det allerede natt til første nyttårsdag er spenning knyttet til hvem som blir årets nyttårsbarn. I andre kommuner er det veldig få fødsler i året og spenningen er knyttet mer til om nyttårsbarnet kommer før påske, eller kanskje ikke før sankthans.

Barn er som kjent fremtiden, men når man studerer Statistisk Sentralbyrås kvartalsvise befolkningsstatistikk og ser på folketallsutviklingen i kommunene det siste halvåret, kan man trygt slå fast at fremtiden er veldig ujevnt fordelt. Mens Oslo hadde 4756 fødsler første halvår, over 25 hver dag i gjennomsnitt, er det en rekke norske kommuner der tallet er mindre enn 5 barn i løpet av hele halvåret. Og som jeg blogget om både i 2017 og 2018 hender det faktisk noen ganger at det er kommuner der det ikke blir født noen barn før sankthans.

Mens mange av våre store og folkerike kommuner stadig må øke antall barnehageplasser og bygge nye skoler, og dette er blant de viktige temaene ved i kommunevalgkampen, er det mange små kommuner der det bare er en håndfull barn i hvert årskull, og i hvert fall ikke flere barnehager og skoler som er på dagsorden. Statistikken til SSB kan fortelle at kombinasjonen av lavere fødselsrate og mindre innvandring gjør at flere kommuner nå har befolkningsnedgang enn for noen år siden. Og det er i de minste kommunene nedgangen kommer.

"Ved utgangen av juni budde det 5 345 600 personar i Noreg. I første halvår auka folketalet med 17 400, men berre 208 av landets 422 kommunar tok del i auken. Folketalet gjekk nemleg ned i 201 kommunar i same periode. Det var i allereie folkerike kommunar at ein vart fleire. I kommunane kor folketalet auka i første halvår, budde det i gjennomsnitt 20 300 personar ved utgangen av juni. Til samanlikning budde det i gjennomsnitt 5 200 personar i kommunane kor det var nedgang i folketalet, viser statistikken Befolkning."

Denne utviklingen i de minste kommunene blir ofte omtalt som en "eldrebølge". Men flere eldre blir det jo i alle norske kommuner, både store og små. Forskjellen er mangel på påfyll i form av innflytting, innvandring og barnefødsler i mange de minste kommunene.

I hvilke kommuner var det så mest usikkerhet om nyttårsbarnet ville komme før sankthans i år? Åpenbart ikke i Oslo med 4756 fødsler første halvår, i Bergen med 1706, i Trondheim med 1225, i Stavanger med 749 eller i Bærum med 666 fødsler. Og heller ikke i våre mellomstore byer og kommuner. Men i helt motsatt ende av skalaen finner vi Forsand kommune i Rogaland der det var null barnefødsler i første halvår. Der venter de fortsatt på nyttårsbarnet. 

I seks kommuner ble det født bare et barn første halvår: Utsira (Norges minste kommune som ved utgangen av kvartalet hadde 196 innbyggere), Modalen, Fedje, Solund, Stordal og Namsskogan. Og bare to nye barnefødsler første halvår var det i Etnedal, Snillfjord, Tydal, Leka, Vevelstad, Træna, Ibestad, Berg, Loppa og Gamvik.

Så er det jo slik at denne statistikken vil bli litt annerledes fra 1. januar 2020 fordi mange kommuner slår seg sammen. Det gjelder også noen av de nevnte, som Forsand, Snillfjord, Stordal og Berg, som fra nyttår vil inngå i nye og større kommuner. Men slett ikke alle synes det er noe problem å fortsette som før. Flere av de aller minste kommunene i landet har tenkt å fortsette å være aller minst. De siste oversiktene over befolkningsutviklingen forteller oss at det kan bli utfordrende.

Norske matpriser har økt mest i Norden

Statistisk sentralbyrå (SSB) har tatt for seg det litt lengre perspektivet når de har sammenlignet utviklingen i matpriser i de nordiske landene, i artikkelen Norske matpriser økte mest i Norden. Perioden som sammenlignes er årene fra 2005 til 2018.

Norske matvarer ble i løpet av disse årene 57 prosent dyrere, mens prisene i Sverige, Danmark og Finland steg henholdsvis 37, 27 og 26 prosent. Så er det viktig å vite hva det er SSB sammenligner når det er snakk om "matvarepriser". I dette tilfellet er det ikke prisene forbrukerne betaler i butikken, men prisen produsentene i første ledd tar, uten skatter og avgifter. SSB skriver dette om definisjoner:

"Med priser menes her priser fra produsent i første ledd, uten skatter og avgifter. De er dessuten hjemmemarkedspriser, det vil si priser på varer som er produsert og solgt i samme land. «Matvarer» betyr her bearbeidede matvarer som tilhører næringsmiddelindustrien. Ubearbeidede landbruksprodukter, slik som levende dyr, korn, rå melk, grønnsaker og frukt er ikke med i produsentprisindeksen (PPI)."

Bortgjemte musikalske perler (106)

Kanskje ikke helt bortgjemt, men veldig annerledes enn det Siouxsie and the Banshees vi er vant til å høre. Dette er jo en poplåt. Det er desember 1994, bandets ellevte og siste studioalbum "The Rapture" er rett rundt hjørnet, og bandet som var noe av det mest alternative av det alternative har beveget seg og blitt langt lysere til sinns og mer hitlistevennlige. Men aldri helt tannløse. Her er "O Baby": 

Bortgjemte musikalske perler (105)

I oktober 1981, et halvt år etter at The Cure hadde sluppet tredjealbumet "Faith" og et halvt år før de gikk fra nyanser av grått til det helsvarte på fjerdealbumet "Pornography", kom den albumløse singelen "Charlotte Sometimes". Både sangtittel og tekst er hentet fra en barnebok fra 1969 skrevet av Penelope Farmer.



Selv om sangen var albumløs, var den med på en singelsamling og et live-album på 80-tallet, og også livealbumet Paris fra 1992, men ikke på livealbumet Show som kom ut samme år, med nyere sanger i en tid The Cure gjorde det godt på hitlistene. Og siden har den heller ikke vært med på noen samlinger av de beste sangene. Det er jo ikke så vanskelig å forstå med tanke på den suksessen The Cure fikk fra midten av 80-tallet og frem til midten av 90-tallet, med en serie sanger med relativt høye listeplasseringer, som nye fans fikk som lydspor til sin ungdomstid. Charlotte Sometimes ble derfor ganske bortgjemt, men fortjener å bli tatt frem fra glemselen av og til.

Fortsatt vekst i bruk av sosiale medier

Er det slik av bruken av sosiale medier har stagnert, eller kanskje til og med faller, fordi tilliten til at Facebook og de andre plattformene er svekket? Eller rett og slett fordi flere begynner å gå lei?

Er fersk undersøkelse fra eMarketer viser at det slett ikke ser ut til å være tilfelle. Nå er riktignok tallene fra USA, og det kan jo hende utviklingen i enkelte andre land er annerledes. Men i USA er det i hvert fall slik at både antall brukere av sosiale medier og tiden hver enkelt bruker på sosiale medier daglig forsetter å stige selv om nivået allerede var svært høyt.

The Economist har en artikkel om disse trendene, og skriver i artikkelen "America’s social-media addiction is getting worse" dette om utviklingen i antall brukere:

"Mr Hawley’s proposal may not go down well with his constituents. A survey in January and February 2019 from the Pew Research Centre, a think-tank, found that 69% of American adults use Facebook; of these users, more than half visit the site “several times a day”. YouTube is even more popular, with 73% of adults saying they watch videos on the platform. For those aged 18 to 24, the figure is 90%"

Den økende tidsbruken og flere forskningsfunn som påviser en sammenheng mellom svært høy bruk av sosiale medier og ensomhet, angst og depresjoner, gjør også at noen politikere krever tiltak for å begrense nettgruken. En svært reguleringsivrig amerikansk politiker har fremmet et lovforslag der han ønsker å begrense tidsbruken i sosiale medier og også fjerne funksjonalitet som forslagsstilleren mener gjør sosiale medier mer avhengighetsskapende. Sjansen for at det blir vedtatt er neppe særlig stor.

Dette er Norge 2019

Her på bloggen er jeg noe over gjennomsnittet opptatt av statistikk om ulike fenomener og trender, både i Norge og i utlandet. Og ganske ofte dukker jeg ned i Statistisk Sentralbyrås nyhetssaker, tabeller og statistikkbank for å synliggjøre ulike størrelsesforhold og utviklingstrekk. Det er spennende saker.

Men for de som ikke har tid eller lyst til å ta slike dypdykk finnes det en litt enklere måte å finne veldig gode statistiske fremstillinger av landet vi bor i. Den helter "Dette er Norge 2019", innholder grafer, tabeller og forklaringer, og har nettopp kommet i ny utgave. Det er en PDF-versjon her som kan lastes ned, men den kan også bestilles gratis i papirutgave på SSBs nettside.

Det begynner med fremstillinger av befolkningsutviklingen, inkludert alderssammensetning, innvandring, fruktbarhet, ekteskap, skilsmisser, levealder og dødsårsaker. Så kommer det en del statistikk om utdanning, arbeid og likestilling. Deretter følger oversikter over inntekt, formue og ulikhet, og hvordan forbruket har endret seg gjennom noen tiår, både når det gjelder hvor stor andel av inntekten vi bruker på mat, bolig og transport, men også hvordan preferansene når det gjelder mat og drikke har forandret seg.

En bra ting med denne boken er at det ikke først og fremst handler om kortsiktige svingninger fra et kvartal til et annet, men om lange tidsserier, gjerne flere tiår. Det gjelder også grafene og tabellene over flere sider om boliger og fritidsboliger. Deretter følger det oversikter over helse og sosial trygghet i Norge, tall for bruken av ulike kulturtilbud og oversikt over medieutviklingen, ved særlig vekt på bruken av medier fra omkring 1995 og frem til i dag, en periode med enorme endringer. Så kan vi lese om transport, reiser og trafikksikkerhet, oversikter over kriminalitetsutviklingen i Norge og om oppslutningen ved valg i Norge, også sammenlignet med andre land.

Da er det et par viktige temaer som gjenstår i fremstillingen av hvordan Norge ser ut. Det gjelder for det første verdiskaping og næringsliv. Hvordan BNP-vekst, eksport, import og handelsbalanse har utviklet seg, hvordan næringsstrukturen har vært i kraftig endring og hvilke næringer som har flest nyetableringer og nedleggelser. Det er også interessante fremstillinger av utviklingen innenfor både primærnæringene, industrien og tjenestesektoren. Og så avsluttes det hele med noen oversikter over natur og miljø, inkludert energibruk og avfall.

En slik oversiktsbok kan naturligvis ikke dekke alt som er viktig og spennende, så jeg vil forsette mine dypdykk i ulike statistikker, men som en overordnet oversikt over utviklingstrekk på mange viktige samfunnsområder, er dette en helt utmerket fremstilling.

Likeverdsreformen

Dagens viktigste politiske nyhet, presentert av de fire regjeringspartienes partiledere sammen, er at regjeringen skal jobbe med en ny likeverdsreform. Den kan man lese mer om i nyhetssaken på regjeringens nettsider i dag, med overskriften "Ny reform for barn og familier med behov for sammensatte tjenester".

Hva er så innholdet i en slik likeverdsreform? Mye viktige er allerede igangsatt. Det jobbes videre med BPA som likestillingsverktøy. Neste år kommer det en stortingsmelding om menneskerettigheter for utviklingshemmede. Det jobbes med å utrede lovendringer for å få en bedre koordinering av tjenestene. Og det kommer en pårørendestrategien der målet er å fremme god helse og tilbud for pårørende i krevende omsorgssituasjoner.

Samtidig er det et behov for å skape bedre sammenheng mellom ulike behov og tjenester for barn og familier med behov for sammensatte tjenester, slik at disse tingene som er igangsatt ikke bare blir enkeltinitiativer, men bidrar til en best mulig helhet for de det gjelder. Derfor har partilederne sagt i dag at regjeringen skal legge til rette for en åpen og inkluderende prosess der resultater presenteres fortløpende, men der en samlet sak legges frem for Stortinget i 2021. Arbeidet skal konsentrere seg om fire områder der vi trenger med sammenhengende og helhetlige løsninger:

Det må for det første være bedre samhandling mellom offentlige etater. For brukere og pårørende må det bli arbeidskrevende å forholde seg til hjelpeapparatet. Regjeringen vil innføre en koordinatorgaranti som skal bistå med individuell plan og sikre tilgang til hjelpetilbudet.

For det andre må ikke hjelpen man mottar umyndiggjøre den enkelte. Tjenestene må tilpasses individuelle behov. Regjeringen skal legge frem en stortingsmelding om utviklingshemmedes menneskerettigheter i 2020, og definere BPA som et likestillingsverktøy.

For det tredje må vi legge til rette for at alle skal ha en meningsfylt hverdag og mulighet til å delta på fritidsaktiviteter, jobb og skole. Det krever godt samarbeid mellom det offentlige, frivilligheten, arbeidslivet og ideelle. Regjeringen jobber for å inkludere flere med nedsatt funksjonsevne i arbeidslivet og vil tilby flere varig tilrettelagte arbeidsplasser (VTA). 

Og for det gjerne må inkluderingen av familie og pårørende bli bedre. Pårørende skal få støtte, veiledning og avlastning ved behov og pårørende skal ha mulighet for reell innflytelse på tjenestetilbudet. Regjeringen vil legge frem en egen pårørendestrategi, og utrede en ordning med husvikar ved kortvarig sykdom hos pårørende til barn med store omsorgsbehov.

Lana Del Rey: Looking For America

Den andre sangen Lana Del Rey har sluppet på YouTube denne helgen, og som heller ikke er på det nye albumet som kommer øyeblikkelig, er sangen "Looking for America". Sangen er dessverre svært dagsaktuell og er skrevet som en reaksjon på alle skyteepisodene den siste tiden. Musikkavisen Pitchfork skriver dette om sangen, og hvor inntektene fra salget går:

"The same day she previewed her version of Donovan’s song, Lana also shared a new song called “Looking for America.” The track was written and recorded in response to the recent series of shootings in the U.S. That song has also been officially released. Have a listen below. All proceeds from the song will benefit the Gilroy Garlic Festival Victims Relief Fund, the El Paso Community Relief Fundand the Dayton Foundation."

Med dette refrenget:

"I'm still looking for my own version of America 

One without the gun, where the flag can freely fly 

No bombs in the sky, only fireworks when you and I collide 

It's just a dream I had in mind"

Lana Del Rey: Season Of The Witch

Selv om Lana Del Rey har et nytt album rett rundt hjørnet, har hun likevel valgt å gi ut ny musikk som ikke er på albumet. Ikke bare en sang, men hele to nye sanger, har dukket opp på YouTube. Den ene er et stykke filmmusikk til skrekkfilmen "Scary Stories To Tell In The Dark", som ble sluppet på kino i USA denne i helgen.  Sangen er en coverversjon av en sang den skotske sangeren Donovan ga ut i 1966:

Britisk økonomi falt i andre kvartal

Kombinasjonen av brexit og opptrapping av handelskrigen mellom USA og Kina virker svært uheldig på britisk økonomi. For første gang siden fjerde kvartal 2012, for seks og et halvt år siden, faller britisk BNP i andre kvartal 2019.

Nå er det gjerne litt svingninger fra kvartal til kvartal, og det må to kvartaler med nedgang til for å kalle det en økonomisk resesjon, men bra er det uansett ikke. Og pessimisme skaper ofte mer pessimisme. BBC skriver dette på sine nettsider om dagens økonomitall:

"The surprise decline came after Brexit stockpiles were unwound and the car industry implemented shutdowns. The pound slipped when the data was released, raising fears of a recession. Rob Kent-Smith, head of GDP at the ONS, said manufacturing output fell and the construction sector weakened. A recession occurs when the economy contracts in two consecutive quarters. This is the first contraction since the fourth quarter of 2012. Economists had not been forecasting a contraction in the economy in the second quarter, but had expected it to stagnate, with the consensus forecast for 0% growth."

50 tiltak for at 5000 flere skal fullføre videregående skole

Onsdag gjennomførte Høyre sin sentrale valgkampkonferanse for stortingsgruppe, sentralstyre og regjeringsapparat. Det er en viktig møteplass internt for å snakke om hovedbudskap og argumenter, og om at vi også denne gangen må være mest opptatt av å snakke om egen politikk, ikke andres.

En slik samling er også en god anledning til å presentere noen av Høyres viktigste saker nasjonalt, som er viktige for lokalpolitikernes mulighet til å skape bedre tjenester for innbyggerne i sine kommuner og fylker. Og denne gangen, som mange ganger før, var det skolepolitikken som ble løftet frem som noe av det viktigste vi må jobbe med fremover.

Mye går bedre i norsk skole nå enn for noen år siden. Det blir satset på tidlig innsats i barneskolen, mange flere lærere tar videreutdanning, yrkesfagene er styrket, lærlingetilskuddet er økt og fraværet i videregående skole er gått ned. Både internasjonale og nasjonale målinger viser at resultatene er bedre. Men vi må bli enda bedre. Det er fortsatt slik at frafallet er for høyt. Det er ikke bra nok når vi fortsatt risikerer at 3 av 4 som begynner i videregående skole ikke fullfører, dersom vi ikke klarer å løfte gjennomføringsgraden fra dagens nivå.

Derfor lanserte Erna og Jan Tore 50 tiltak for at 5000 flere elever skal fullføre videregående skole hvert år.  Det handler både om tiltak i barne- og ungdomsskolen for å sørge for at de som begynner i videregående skole har et bedre grunnlag, det handler å bedre læringsmiljøet på skolen og bekjempe mobbing, det handler om videre satsing på videreutdanning for lærere, vi har i gang med å gjennomføre en ny struktur for yrkesfagene for å gjøre dem enda mer arbeidslivsrelevante og det handler om å plassere et mye tydeligere ansvar hos de nye fylkene for oppfølging av de elevene som slutter eller ikke får læreplass.

Tiltakene i sin helhet, alle 50, er omtalt i lenken som er nederst i denne nettsaken og heter 50 steg for at flere skal fullføre og bestå videregående. 

London Metal Exchange

Noen som husker den gang handel på børs skjedde gjennom muntlige utrop, eller signaler, på selve handelsgulvet i børsbygningen, og ikke elektronisk? Det finnes faktisk en børs i Europa der det fortsatt foregår på gamlemåter, der meglerne sitter i ring og gir muntlig beskjed om hva de vil kjøpe eller selve. Det er på London Metal Exchange, der det fortsatt er en "open outcry venue", slik denne videoen viser:


De har riktignok forbudt "daytime drinking", men de holder på en konservativ kleskode og det er et strengt regulert handelssystem der det handles i et metall av gangen, for å sikre åpenhet, oversikt og likviditet. Børsen i dagens form, som en ren metallbørs, åpent i 1877, i en tid der en båtlast med kobber fra Chile kunne bruke tre uker til England, og eierne hadde behov for å låse inn en pris for å ikke risikere kursfall underveis. Hovedprinsippene rundt den åpne handelen er beholdt.

Det foregår selvfølgelig en diskusjon om ikke dette systemet er modent for å skiftes ut, men det er faktisk noen fordeler ved dette åpne og gjennomsiktige handelssystemet også, som The Economist beskriver i en artikkel om "The LME is Europe’s only surviving “open outcry” venue". Artikkelen avsluttes med at:

"Some things have changed: daytime drinking is now banned. But the lmeis still the place to find liquidity of the right sort. Trading could scarcely be more transparent (once you can speak the argot). Prices are trusted worldwide. Traders can feint, but must play fair. Tomorrow they will be face-to-face with the same people. You can’t help wishing that all financial markets were like this."

Michael Lewis: The Fifth Risk

Michael Lewis har skrevet den kanskje mest interessante boken så langt om Trump-administrasjonen, og om overgangen fra Obama til Trump. Det er en annerledes bok fordi beretningen om "livet på innsiden" ikke først og fremst handler om personene og konfliktene på innsiden av den innerste kretsen i Det hvite hus, slik for eksempel Michael Wolff hadde som tema i "Fire and Fury", men om hva overgangen har betydd for utøvelsen av noen utvalgte myndighetsoppgaver.

I stedet for å beskrive det politiske spillet i Washington er det selve utøvelsen av viktige samfunnsfunksjoner som er tema. Lewis har gjort et dypdykk i noen utvalgte statlige forvaltningsorganer og som har særlig sentrale roller med ansvar for liv, helse og sikkerhet på viktige områder. Han beskriver hva virksomhetene faktisk gjør, noe som ikke alltid er helt åpenbart i et komplisert samspill mellom forvaltningsnivåer og sektorer, hvordan Trump-administrasjonen gikk frem i månedene etter valget da det var klart at de skulle ta over, og hva som skjedde da de tok over.

I USA er det slik at et politisk skifte etter et valg ikke bare innebærer at noen få politikere i toppen av departementene skiftes ut, mens embetsverkene der og statsforvaltningen ellers består som før, men med nye politiske sjefer. De bytter ut flere nivåer med administrative ledere i departementene og også den øverste ledelsen i underliggende etater. Grenseoppgangen mellom fag og politikk er helt annerledes enn i Norge. Det betyr at veldig mye endres på kort tid og at selve overgangsperioden er svært krevende, der den avtroppende ledelsen må prøve å forberede de innkommende på hvordan oppgaver og utfordringer ser ut.

Michael Lewis tilnærming til å skrive om kompliserte temaer i andre bøker, enten det handler om finanskrise, robotisert aksjehandel eller baseball,  har vært å formidle hva det handler om gjennom å fortelle om spesielt begavede og gjerne litt eksentriske personer som brenner for noe, som gjør noe utenom det vanlige, og ofte går motstrøms. Disse eksentrikerne med idéer som ikke passer er heltene i fortellingen. I denne boken er heltene føderale byråkrater. Ledere med ekstraordinært store og viktige ansvarsområder i samfunnet. Og fortellingen konsentrerer seg virksomheter under tre slike departementsområder: Department of Energy, Department of Agriculture og Department of Commerce, 

Akkurat det utvalget krever en liten forklaring, for i alle tre tilfeller er det slik det inne i disse departementsområdene er noen ansvarsoppgaver og oppgaver som ikke er helt åpenbare ut fra navnene, men som er sentrale for helse, sikkerhet og beredskap. I energidepartementet er et av de største ansvarsområdene  ansvaret for håndtering av kjernefysisk avfall, både fra sivil og militær sektor. I landbruksdepartementet har de ansvar for matvaresikkerheten. Og i Department of Commerce har de ikke bare ansvar for handelspolitikk, men også ansvar for meteorologiske tjenester, blant annet værvarsling, inkludert varsling av flom, orkaner og tornadoer - og klimaovervåkning.

Budskapet i Michael Lewis anekdotiske, men svært leseverdig fortelling om hva som egentlig skjedde ute i disse etatene, er at Trumps folk ikke dukket opp. Og når de dukket opp var de både uforberedte og uinteresserte i det faglige arbeidet virksomhetene driver med. Nå er det jo ikke slik at dette skaper noen samfunnskrise på kort sikt, men Michael Lewis budskap som gjennomsyrer hele boken er at de langsiktige konsekvensene av å være uinteressert i og underinvestere i ledelse, fagkompetanse og datainnsamling på slike områder kan bli veldig store fordi fagkompetansen forvitrer og kunnskapsgrunnlaget svekkes når interessen for datainnsamling og forskning ikke er der.

Har man sans for en velskrevet og pedagogisk fortelling om sammenhengen mellom politiske beslutninger (eller ikke-beslutninger) sentralt og konsekvensene ute i den praktiske virkeligheten, er dette bok som kan anbefales på det sterkeste. Skulle man også ha et litt nerdete forhold til forvaltningens virkemåte og væremåte passer den spesielt godt.

Hjemmebanene med kortest avstand

Hvilke klubber har kortest avstand mellom fotballbanene sine? Her holder det ikke med en treningsbane ved siden av stadion, eller et stort anlegg med mange baner, som på Ekeberg. Det er snakk om kortest avstand mellom to ulike klubber der begge er i ligasystemet, men ikke nødvendigvis i øverste divisjon. I denne videoen har de funnet de syv tetteste banene. Og det er snakk om veldig nært naboskap:

Ny albumtrailer fra Lana Del Rey

Et nytt album fra Lana Del Rey har vært rett rundt hjørnet en stund, men nå har hun selv meldt at det kommer 30. august. Det er jo strålende nyheter. Og i den forbindelse har hun også sluppet en albumtrailer på You Tube med noen flere smakebiter fra albumet enn de fire sangene som allerede har vært gitt ut som "fan tracks" på YouTube.



Nå vil sikkert ganske mange lure på hvem denne Norman Fucking Rockwell er som har fått et helt album oppkalt etter seg. Og svaret er at albumet er hyllest til maleren og illustratøren Norman Rockwell, som hadde en sentral plass i amerikansk populærkultur i flere tiår. Han kan man lese mer om her på Wikipedia.

Norge har verdens laveste kontantandel

En god indikator på hvor langt digitaliseringen har kommet i et samfunn er å se på hvor stor andel av betalingen for varer og tjenester som skjer digitalt og hvor mange som fortsatt foregår med kontanter. Kan man betale med kort i en taxi eller på restaurant? Er det kontantbetaling på busser og trikker? Og kan folk dele på regninger med Vipps-lignende løsninger?

Jeg tror mange nordmenn i disse ferietider blir litt overrasket over hvor mye mindre digitalt tilrettelagt det fremdeles er i mange andre land, selv om mye har skjedd de siste årene. Globalt er det nå slik at 77 prosent av transaksjonene skjer med kontanter, ned fra 89 prosent i 2013.

Men forskjellene er store. I noen land er det  blitt slik at transaksjoner med kontanter er i mindretall. Aller lengst fremme på denne kurven er Norge, der betaling med kontanter nå utgjør mindre enn 20 prosent av totalen. Litt bak oss følger Danmark, Sverige og Storbritannia, mens land som Frankrike, Finland, Nederland, Estland, USA og Canada ligger på omkring 40 prosent kontantandel.

Det som kanskje er mer overraskende her er at land som ellers er digitale foregangsland som Sør-Korea, Singapore og Sveits, fortsatt har 50 prosent kontantandel og at avanserte økonomier som Tyskland, Irland og Japan fortsatt er oppe i over 60 prosent kontantbruk. Det er kanskje ikke like overraskende at Italia har over 80 prosent kontantbruk og at Hellas har over 90 prosent, høyere en Brasil, Mexico og Kina, og også et uttrykk for at den "uformelle" økonomien er veldig stor.

Det er tidsskriftet The Economist som i artikkelen "High internet use and state support help countries ditch cash"  har sett på dette med kontantandel og skriver om en ny studie i regi av Bank of England som har sett på forskjellen mellom land når det gjelder bruk av digitale betalingsløsninger, og hva disse forskjellene kommer av. De skriver at:

"Most transactions around the world are still conducted in cash. However, its share is falling rapidly, from 89% in 2013 to 77% today. Despite the attention paid to mobile banking in emerging markets, it is rich countries, with high financial inclusion and small informal economies, that have led the trend. Within the rich world, more-digitised societies tend to make fewer cash payments. In Nordic countries like Norway and Denmark, where 97% of people use the internet, around four out of five transactions were already cashless by 2016, according to a recent review chaired by Huw van Steenis of the Bank of England. In contrast, internet penetration in Italy is just 61%, and 85% of transactions there were still handled in cash in 2016."

Der er to viktige forklaringer som peker seg ut når det gjelder hvorfor noen land, med Norge i spissen, har lavest kontantandel. Det ene er andelen som er koblet på og bruker internett i befolkningen. Man må være på nett for å betale digitalt. Det andre er land med høy BNP per innbygger i gjennomsnitt har langt hyppigere bruk av betalingskort og mobilbetaling. Selv om nye mobilbaserte betalingsløsninger kan være et svært godt alternativ til tradisjonelle banktjenester for småbedrifter i utviklingsland, er hovedtrenden likevel slik at folk med god økonomi handler oftere og har gode insentiver til å velge den enkleste og raskeste måten å betale på.

Men dette forklarer likevel ikke alt. Det er interessante og ganske store forskjeller mellom land på omtrent samme BNP-nivå. Som grafen over viser betyr det noe om det er god konkurranse i markedet for betalingstjenester og om det er lagt til rette for innovasjon når det gjelder å ta i bruk nye tjenester. Her har myndighetene en sentral rolle i å legge til rette for digitalisering og innovasjon. 

Er det viktig om bruken av digitale betalinger og kontantandelen går ned? Det er flere grunner til at det er en fordel. For innbyggerne er gode og brukervennlige måter å betale for varer og tjenester både mer behagelig, raskere og tryggere. For bedrifter og banker bidrar det til å reduserer kostnadene og øker sikkerheten. Og for myndighetene, gjør digitale transaksjoner det langt enklere og billigere å avsløre skatteunndragelse og annen kriminalitet. Og selv om gamle vaner er vanskelige å endre, mener The Economist at den raske utviklingen vi ser nå kan tyde på at vi har et "tipping point" for digital betaling flere steder:

"So far, cash has proved stubbornly difficult to stamp out completely. Even in Sweden, a front-runner, one in four transactions involves it. But a tipping-point may loom. Handling cash is expensive. Studies estimate its overall cost to society at 0.5% of gdp. As more payments become digital, this burden will fall on ever fewer stores, shoppers and banks. If cash-withdrawal fees rise to $10 a time, even technophobes and older shoppers may start paying for those truffle fries with their phones."