Økte innovasjonsinvesteringer i næringlivet

Statistisk Sentralbyrå (SSB) publiserte nylig en ny statistikk om næringlivets investeringer i innovasjon. Det er en ganske omfattende undersøkelse av hele næringslivet, der det er 6500 virksomheter som har svart på spørsmål. SSB skriver dette dette om hovedfunnene i denne undersøkelsen sammenlignet med en tilsvarende undersøkelse for to år siden:

"Foretakene omfattet av den norske innovasjonsundersøkelsen rapporterer å ha investert 64,8 milliarder kroner i utvikling og introduksjon av nye eller vesentlig forbedrede produkter og prosesser i 2016. Dette er om lag 5 milliarder høyere enn i 2014. Eget forsknings- og utviklingsarbeid utgjør den største kostnaden med 29,5 milliarder kroner, fulgt av kjøp av maskiner, utstyr og programvare med 18,7 milliarder. Foretakene investerte 8 milliarder i kjøp av FoU-tjenester fra andre og 2,5 milliarder i kjøp av annen ekstern kunnskap."

Tallene tyder med andre ord på at utviklingen går rett vei når det gjelder innovasjon i næringlivet. Nå er det naturligvis noen utfordringer med å lage nøyaktig statistikk på dette området, blant annet fordi innovasjonsbegrepet kan være vanskelig å definere presist, og kan oppfattes litt ulikt i ulike bransjer, men denne undersøkelsen gir likevel mye interessant informasjon og hva bedriftene selv oppgir at de gjør og hvordan dette har utviklet seg de siste to årene.

Innovasjonsinvesteringer i næringlivet er svært skjevfordelte mellom bedriftene. Mange rapporterer at de driver med innovasjon, men de aller fleste bedrifter rapporterer forholdsvis små beløp, mens noen har svært store kostnader til sin innovasjon. I industrien er det særlig de høyteknologiske næringene og bedrifter som er i konkurranse med utlandet som har høy innovasjonsaktivitet. Innenfor tjenestenæringene er det ikt-næringene og andre kunnskapsintensive næringer som har store innovasjonsinvesteringer. SSB skriver dette om hvilke kunnskapsintensive næringer dette særlig dreier seg om:

"I tillegg til næringen forskning- og utviklingsaktivitet inkluderer dette næringer som produksjon av datamaskiner, elektroniske og optiske produkter, annen faglig, vitenskapelig og teknisk virksomhet, tjenester tilknyttet informasjonsteknologi og produksjon av farmasøytiske råvarer og preparater. Også forlagsvirksomhet er en innovasjonsintensiv næring, siden foretak innenfor utgiving av programvare er klassifisert her. I alle disse næringene ble mellom 6 og 10 prosent av omsetningen investert i innovasjonsaktiviteter i 2016."

I den andre enden av skalaen, med betydelig lavere innovasjonsaktivitet målt som andel av omsetningen finner vi næringer som agentur- og engroshandel, bergverksdrift, finansnæring og bygge- og anleggsvirksomhet. Dette er næringer med stor omsetning og de utgjør til sammen 55 prosent av den samlede omsetningen til alle foretakene som er omfattet av undersøkelsen. Men disse næringene bruker mindre enn 1 prosent av omsetningen sin på innovasjon, i følge denne undersøkelsen.

Er dette siste et problem for Norge? Jeg tenker at svaret er både nei og ja. Nei i den forstand at dette er næringer med stor omsetning, så selv om andelen av omsetningen virker lav så utgjør disse næringenes investeringer i innovasjon hele 21 prosent av de totale innovasjonsinvesteringene i næringslivet. Jeg opplever også at både varehandel og finansnæring i Norge er svært innovative næringer, så det kan være at tallene undervurderer disse næringenes innovasjonsaktiviteter noe. Men, ja det er et problem i den forstand  at satsingen på innovasjon er ujevnt fordelt og at for mange bedrifter har satset mindre på å utvikle nye produkter, tjenester og arbeidsprosesser enn de blir nødt til å gjøre fremover.