mandag 25. september 2017

Merkels valgseier nr. 4

Angela Merkel har vunnet sitt fjerde valg på rad, en utrolig imponerende prestasjon. Midt oppe i alle kommentarene om de to store partienes tilbakegang fra forrige valg og ytre høyres store fremgang, kan det også være greit å minne om hvor uvanlig det er i dagens Europa at noen vinner flere valg på rad. Og hvor viktig denne kontinuiteten kan være når mye annet er usikkert.

Når det gjelder selve resultatet er det selvfølgelig mye oppmerksomhet om frem- og tilbakeganger siden sist. At CDU/CSU gjør sitt dårligste valg siden 1949, at sosialdemokratene gjør sitt dårligste valg noen gang og knapt klarer 20 prosent og at AfD ikke bare klarte sperregrensen på 5 prosent, men også blir Tysklands tredje største parti. Jeg synes også det er verdt å merke seg at det liberale FDP gjør tidens comeback etter å ha falt under sperregrensen for fire år siden, mens verken venstresidens Die Linke eller det tyske miljøpartiet klarer å utnytte de to store partienes tilbakegang denne gangen. I den grad det er noe opprør i dette valget kommer det fra det liberale sentrum-høyre og fra det populistiske ytre høyre.

Det gir selvfølgelig mye mening å sammenligne et valgresultat med valget fire år tidligere, men fordi Angela Merkel har vunnet fire ganger er det også et poeng å sammenligne dette valget, og de samarbeidsmulighetene valgresultatet har gitt, med de andre valgene hun har vunnet.

Det første valget Angela Merkel vant var valget i 2005, som var et nesten dødt løp mellom CDU og Gerhard Schröders SPD, som da satt i regjering sammen med Die Grünen etter å ha vunnet to valg på rad. Begge partier feiret en valgseier da valglokalene stengte og resultatene kom, selv om begge partier gikk markant tilbake. CDU fikk 35,2 prosent, mens SPD fikk 34,2 prosent. Ingen naturlig koalisjon fikk flertall og det endte med at CDU og SPD måtte forhandle om en storkoallisjon. Tyskland insisterer på å ha flertallsregjeringer, og når ingen blokk vinner må de to største partiene sitte i regjering sammen. Fordi CDU ble litt større enn SPD ble Merkel forbundskansler, SPD fikk halve regjeringen og Gerhard Schröder forlot tysk politikk.

Andre gang Merkel vant var i 2009 (jeg blogget om det her), et valg som kom etter at de to store partiene hadde regjert sammen i fire år og derfor har en del felles med valget i 2017. Resultatet ble en liten nedgang for CDU, til 33,8 prosent, det dårligste resultatet siden 1949. Men det ble overskygget av at SPD fikk et ordentlig katastrofevalg med 23 prosent, en tilbakegang på over 11 prosentpoeng og det klart dårligste valgresultatet deres noen gang. Både FDP, Die Linke og Die Grünen gikk frem. Og fordi SDP kollapset forlot de regjeringssamarbeidet. Inn som samarbeidspartner for CDU/CSU kom et FDP som fikk rekordhøye 14,6 prosent ved valget og var veldig klare for å styre landet.

Tredje gang Merkel vant var i 2013 (jeg blogget om det her), og denne gangen gikk de faktisk kraftig frem ved valget, med 7,8 prosentpoeng, til 41,5 prosent. Også SDP gikk litt frem, til 25,7. Egenlig et veldig dårlig valg i historisk sammenheng for SPD, men likevel bedre enn sist. Det paradoksale var at selv om CDU gjorde et av sine aller beste valg, og nesten fikk mandatflertall alene, gjorde FDP et av sine aller dårligste og falt med 9,8 prosentpoeng, til under sperregrensen. Og SDPs lille fremgang ble mer enn oppveiet av Die Linke og miljøpartiets tilbakegang (nesten seks prosentpoeng til sammen), slik at ingen blokk kunne eller ville regjere. Og da måtte det nok en gang bli storkoalisjon CDU/SPD, som i 2005, men denne gangen med Merkels parti som det åpenbart dominerende.

Når Merkel nå vinner for fjerde gang mener jeg at det kan være nyttig å sammenligne med situasjonen i 2009, forrige gang det var valg etter at CDU og SPD var i storkoalisjon, og gikk tilbake ved valget. For CDU/CSU er resultatet nå omtrent det samme som i 2009, 33,8 prosent da og 33,0 prosent nå. For SDP ble det 23 prosent da og 20,5 prosent nå. FDP, Die Linke og miljøpartiet gjør det litt svakere enn i 2009, spesielt FDP som fikk 14,6 prosent da og 10,7 prosent nå, noe som gjør at det ikke holder til et flertall sammen med CDU slik det var i 2009. Den store forskjellen fra 2009 er at AfD finnes og ser ut til å forsyne seg med velgere fra stort satt alle andre partier. Kanskje kan de utnytte opposisjonstilværelsen og vokse ytterligere. Men erfaringene viser vel at små partier det er knyttet veldig store forventninger til ikke pleier å lykkes to valg på rad.

Ingen kommentarer :

Legg inn en kommentar