søndag 3. september 2017

Gledelig nyhet om kommuneøkonomien

Norske kommuner har opplevd en sterk inntektsvekst de siste årene. En konsekvens av dette er at stadig færre kommuner er såkalte Robek-kommuner, det vil si kommuner som har så dårlig økonomi at de ikke har fullt handlingsrom når det gjelder viktige budsjettvedtak, men må ha statlig godkjenning. Aftenposten skriver i dag om dette i den helsides artikkelen "Aldri har færre kommuner vært under administrasjon":

"Robek-listen er statens oversikt over kommuner med så dårlig økonomistyring at de ikke får ta opp lån, vedta budsjett eller inngå langsiktige leieavtaler uten at staten, via Fylkesmannen, har godkjent det. I desember 2016 var det 47 kommuner registrert i Robek. Nå er tallet redusert til kun 27 kommuner. Det er det laveste tallet siden Robek-listen ble etablert i 2001. Siden nyttår er kommuner som Kristiansund, Røros, Haugesund, Kautokeino, Vestre Toten og Bø blitt «friskmeldt» og meldt ut av registeret. – Dette viser at opposisjonens elendighetsbeskrivelse av kommuneøkonomien er gal, sier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H). – Det å ha orden i økonomien er viktig for å kunne tilby innbyggerne gode tjenester. De nye tallene er derfor svært gledelige."

Dette er en positiv konsekvens at at kommuneøkonomien er blitt betydelig bedre de siste fire årene. og, som grafen over viser, har det aldri vært så få kommuner som har vært på Robek-listen. 

Men det er ikke bare kommunene på Robek-listen som har merket at det er blitt bedre tider. Kombinasjonen av at regjeringen har lagt fram statsbudsjetter med gode økninger i kommunerammen og at skatteinntektene til kommunene har økt som et resultat av bedre økonomiske tider, gjør at også driftsresultatet i kommunene har blitt stadig bedre. Da jeg blogget om det historisk gode kommuneresultatet i 2016 siterte jeg dette fra KMDs pressemelding i mars:

"Driftsresultatet i kommunesektoren i 2016 forventes å bli over 4 prosent, viser en undersøkelse som KS har gjort. I 2015 var driftsresultatet 3,2 prosent. Bortsett fra 2006, som også var et år med sterk skattevekst, er resultatene de høyeste i sektoren på 2000-tallet."

Bedre kommuneøkonomi i denne regjeringsperioden har særlig tre årsaker. Den første og viktigste handler om at regjeringen og det borgerlige flertallet i Stortinget har prioritert vekst kommunesektoren i statsbudsjettene. Det hender opposisjonspartiene hevder at kommunene er "sulteforet" og opplever "nedskjæringer". Færre Robek-kommuner og betydelig bedre driftsresultater viser at slike påstander ikke stemmer. Tvert imot har kommunene fått større mulighet til å styrke kvaliteten på viktige velferdstjenester innenfor blant annet eldreomsorg og skole.

Den andre årsaken til bedre kommuneøkonomi er at skatteinntektene ble høyere enn forutsatt både i 2015 og 2016. Nedturen i norsk økonomi var kraftig i de delene av landet der oljenæringene er sterkest, men mange bedrifter og næringer utenfor oljesektoren har klart seg godt selv om oljesektoren har hatt en nedtur. Nå når arbeidsledigheten går nedover igjen og de økonomiske konjunkturene peker oppover, blir det god vekst i skatteinntektene. I tillegg har det også vært noen ekstra skatteinntekter som skyldes tilpasninger til skattereformen Stortinget har vedtatt. 

Den tredje årsaken til at mange kommuner opplever et større driftsoverskudd er at de selv har tatt ansvar og gjennomført ulike effektiviseringstiltak. For eksempel ved å ta i bruk sikker digital post og ved å gjennomføre andre digitaliseringstiltak som reduserer administrative kostnader Mange kommuner er flinke til å ta i bruk velferdsteknologi i eldreomsorgen, noe som både gir en bedre eldreomsorg, men også gjør at kommunenes får lavere utgifter. Fordi kommunene er rammefinansiert beholder de selv gevinstene når de jobber smartere og kan bruke penger på andre ting, som å bedre tjenestetilbudet, fjerne eiendomsskatt eller betale ned på gammel gjeld som ellers vil gitt mindre handlingsrom i fremtiden.

Så er det noen politiske motstandere som har vært bekymret for at det vil bli mindre vekst igjen fra 2017. Men som jeg blogget om for noen dager siden viser prognosene at skatteinntektene til kommunene øker også i 2017.  De siste beregningene viser at skatteinntektene til kommunene blir fire milliarder høyere enn anslaget da revidert statsbudsjett ble lagt fram i mai. I Dagens Næringsiv for noen dager siden minnet Jan Tore Sanner om at vi de siste fire årene har vist at det er fullt mulig å få til både vekst i økonomien, skattelettelser til innbyggere og næringsliv og bedre kommuneøkonomi.

"Veksten i skatteinngangen er så sterk at kommunene i år får fire milliarder mer enn ventet. For kommunalminister Jan Tore Sanner (H) er det ett bevis for at Jonas Gahr Støres 15 milliarder i skatteøkning ikke er svaret nå. Før den avgjørende budsjettkonferansen på onsdag og torsdag har DN fått bekreftet at veksten i år og i 2018 er sterkere enn hva regjeringen anslo i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett og kommuneproposisjonen i mai. Det gjør at Høyre og Frp enda sterkere i troen på at det er rom for ytterligere skattelettelser fremover. Og tilbakeviser Aps påstand om at skatteøkning er nødvendig for å finansiere velferden."