Jeg kom nylig over den flotte bloggen til Gunnar Garfors, profilert digital medieperson, men også en mann som har besøkt alle de 198 landene i verden og bruker bloggen til å skrive om sine reiser. Her kan man lese om reiser til steder det absolutt ikke er vanlig å besøke og til og med lese lister over hvilke land det er mest krevende å komme seg inn i og hvilke land det er farligst å være i.
Jeg har, som faste leser av min blogg vet, sans for rangeringer og lister som sammenligner lands prestasjoner på ulike områder. For ikke lenge siden blogget jeg for eksempel om Verdensbankens rangering av verdens beste land å drive næringsliv i, der Norge er på sjette plass. Nå pleier jeg gjerne å være mest opptatt av de som gjør det best på slike lister, men det kan jo være minst like interessant se på hvilke land som gjør det dårligst.
Mange land er opptatt av å trekke til seg flest mulig turister. Gunnar Garfors har laget en oversikt på bloggen sin over de 25 landene som har færrest besøk hvert år. Og for å si det slik; Her er Nord Korea bare på 16. plass med 35 000 turister i året. Det er med andre ord 15 land i verden med enda færre og til dels betydelig færre turister. Noen har lite besøk fordi de har ubehagelige konflikter, som gjør dem svært usikre, som Libya, Afghanistan og Somalia. Sistnevnte er på andre og hadde bare 500 besøkende i 2012. Noen land er rett og slett ganske sære, ikke glad i å få besøk og gjør mye for å unngå det, som Turkmenistan med 7000 turister og Ekvatorial Guinea med 6000 turister.
Og så har vi landene som ligger midt i Stillehavet, er veldig små og i tillegg er veldig vanskelig å komme til fordi det er dårlig med flyforbindelser, som Micronesia, Solomon Islands, Marshall Islands, Kiribati og Tuvalu, et land som er så lite og så flatt at det risikerer å bli det første som blir ubeboelig hvis havnivået stiger. Det er 10 800 innbyggere der og det kommer 1200 turister i året.
Men færrest besøkende av alle har Nauru, med bare 200 i året. Nauru består av en øy på 21 kvadratkilometer, og er så liten at man kan gå rundt hele på en dagstur. Eller ta en løpetur rundt hele landet, slik Gunnar Garfors beskriver på bloggen. Store deler av det lille landet har nylig vært en fosfatgruve så nok litt begrenset hva man kan oppleve. Og fordi landet bare har diplomatisk representasjon i fire land er det ikke helt enkelt å skaffe seg visum heller, Men nettopp det at så få drar dit gjør det jo ekstra interessant å reise for dem som samler på sjeldne reisemål.
tirsdag 25. november 2014
Abonner på:
Legg inn kommentarer
(
Atom
)
Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar