torsdag 20. november 2014

Høyere norsk BNP på grunn av FoU

I sommer blogget jeg om en bok jeg hadde lest om historien til BNP. Litt nerdete, ja, men faktisk veldig interessant fordi forfatteren Diane Coyle reflekterer over noen forhold BNP kan ha problemer med å fange opp og kommer med noen forslag til forbedringer. Noen av de tingene hun anbefaler i boken er å forbedre målingen av ulike immaterielle verdier og målingen av verdien av innovasjon i produkter og tjenester.

Derfor var det interessant å se at Statistisk Sentralbyrå (SSB) nå har bestemt seg for å reviderer BNP i det norske nasjonalregnskapet for alle år tilbake til 1975, og at det største bidraget til denne revisjonen kommer fra forskning og utvikling (FoU). De skriver:

"Den foreliggende hovedrevisjonen har sitt opphav i nye internasjonale retningslinjer for nasjonalregnskapet. Norge er i kraft av sitt EØS-medlemskap forpliktet til å følge EUs regelverk for nasjonalregnskap. Den siste versjonen ble endelig vedtatt i 2013 og tas nå i bruk av alle EU/EØS-landene. Kapitalisering av kostnader ved forskning og utvikling (FoU), militære anskaffelser av våpen og større utstyr og kostnader ved fjerning av petroleumsinstallasjoner fra norsk sokkel er blant de nye anbefalingene som i størst grad påvirker nivået på BNP."

Det er kapitaliseringen av FoU som bidrar sterkest til å heve nivået på norsk BNP og i en egen tabell (tabell 39) kan man se hvor stort dette bidraget er i enkelte utvalgte år. I 2011 er for eksempel BNP oppjustert med 1,5 prosent, eller 41,2 milliarder kroner, der bidraget fra kapitalisering av FoU-investeringer utgjør 39,7 milliarder kroner. Denne type oppjusteringer skjer nå i stort sett alle EU land og endringen varierer fra liten nedjustering (Latvia) til 10 prosent opp (Kypros)t, De som har høyest økning har gjerne ikke oppdatert statistikkgrunnlaget sitt på mange år, mens Norge sist gjorde dette i 2011.

En annen endring i BNP-tallene som er viktig for Norge er at skillet mellom det som er BNP for fastlands-Norge og det som er utenfor. Fastlands-Norge er nå utvidet med omsetningen i næringslivet som leverer ulike tjenester til oljevirksomheten, mens dette tidligere ble regnet som en del av oljevirksomheten. SSB skriver:

"Begrepet Fastlands-Norge omfatter nå alle næringer unntatt utvinning av olje og gass, rørtransport av olje og gass og utenriks sjøfart. Tidligere var også næringen tjenester tilknyttet olje og gassutvinning holdt utenfor."