Det er mange samarbeidsprosjekter som virker veldig spennende som har nådd opp i konkurransen. 57 søknader har blitt vurdert og resultert i 17 nye sentre. Men før jeg skriver om de nye sentrene kan det være et poeng å nevne et par andre ting for å sette det hele inn i en kontekst. For det første er den grunn til å minne om at den klart største ordningen for stimulere til mer FoU i næringslivet er SkatteFunn, en bred næringsrettet ordning der det i 2013 var 3975 aktive prosjekter som fikk skattefradrag for FoU. Prosjektene hadde kostnader på 13,1 milliarder kroner og fikk 2,2 milliarder i skattefradrag.
Mens SkatteFunn er en bred, rettighetsbasert og ubyråkratisk ordning som stimulerer til mer innovasjon i mange bedrifter, og lar bedriftene selv bestemme hvilke temaer og fagfelt de skal satse på, er Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) helt i motsatt ende av skalaen. Ordningen ble klekket ut i stortingsmeldingen om forskning som kom i 2005 da Kristin Clemet var utdannings og forskningsminister. Her er målet å styrke forskningskvaliteten og bygge langsiktige partnerskap mellom forskningsmiljøer og næringsliv, delvis etter modell fra Sentrene for fremragende forskning (SFF), men naturligvis med mer vekt på hva som er interessant og mulig å lykkes med i næringslivssammenheng. Mens SkatteFunn når alle, handler SFI-ordningen om å satse mye på noen utvalgte og særlig lovende miljøer og temaer.
Det er en lang og hard konkurranse for å nå opp som SFI og de grupperingene som konkurrerer må ha partere fra både forskning og næringsliv, Her er en liste der man kan se hvilke 14 prosjekter som nådde opp ved første utlysning i 2007 og de 7 som nådde opp i andre runde i 2010. Nå i tredje runde i 2014 er det 17 nye sentre (her er hele listen) som skal etableres, et rekordstort antall. Det er i følge Norges Forskningsråd også et rekordhøyt nivå på søknadene. De skriver på sine nettsider at:
"Forskningsrådet hadde noe av en luksussituasjon da de skulle velge ut sentrene som skulle få støtte. Kvalitetsnivået på de innsendte søknadene vurderes som svært høyt. Totalt gikk ca. 265 internasjonale fageksperter gjennom de 57 søknadene for å vurdere den vitenskapelige kvaliteten. Ca. 80 norske eksperter har vurdert potensialet for innovasjon og verdiskaping. Både søknadene og de nye sentrene kommer fra hele Norge."
Med så gode vinnere er det naturligvis ikke helt rettferdig å peke på noen spesielt når alle er innenfor relevante og viktige temaer, men jeg våger med likevel på å trekke frem noen jeg synes virker spesielt interessante fordi de treffer noen av de store utfordringene offentlig tjenesteproduksjon står overfor i årene som kommer.
I et senter, Centre for Connected Care - Accelerating adoption and diffusion of patient-centric innovations, skal de i følge beskrivelsen etablere nye innovative servicemodeller i helse- og omsorgssektoren, der brukeren involveres og gis påvirkningskraft og ansvar for egen helse. Vertsinstitusjon er Oslo Universitetssykehus og de har med seg blant annet Arkitektur og designhøyskolen, Larvik kommune, AHUS, BI og flere store og små bedrifter.
I et senter, Centre for Connected Care - Accelerating adoption and diffusion of patient-centric innovations, skal de i følge beskrivelsen etablere nye innovative servicemodeller i helse- og omsorgssektoren, der brukeren involveres og gis påvirkningskraft og ansvar for egen helse. Vertsinstitusjon er Oslo Universitetssykehus og de har med seg blant annet Arkitektur og designhøyskolen, Larvik kommune, AHUS, BI og flere store og små bedrifter.
Et annet senter er Big Insight, Statistics for the knowledge economy, der Norsk Regnesentral er vertsinstitusjon og der en rekke bedrifter, universiteter og offentlige partnere deltar, blant annet NAV, Skatteetaten, Oslo Universitetssykehus , DNV og Telenor. Her handler det om å utvikle nye statistiske metoder og verktøy for håndtering og sammenstilling av store og komplekse datasett, såkalte "big data".
"Big data" er også tema i Centre for Scalable Data Access (SIRIUS), men der er samarbeidspartnerne opptatt av å lage nye teknologier for å identifisere og behandle de enorme datamengdene i nettskyen. Her er Institutt for informatikk ved UiO vertskap og det er med en rekke hardware og software-bedrifter, men også bedrifter fra oljeindustrien som har mye store data de har behov for å behandle.
Et godt eksempel på et forskningssamarbeid der resultatene kan få betydning i flere sektorer, blant annet olje og gass, maritim og helsetjenester er senteret Center for innovative ultrasound solutions for health care, maritime, and oil & gas industries. med NTNU som vertsinstitusjon og med partnere som Institutt for informatikk ved UiO, GE Vingmed Ultrasound, Kongsberg Maritime og Statoil. Her skal det forskes på ultralydbasert billedbehandling, som brukes både innenfor medisinsk diagnostikk, til å overvåke havbunn og undervannsinstallasjoner og til å kartlegge marine ressurser.
Når man ser på listen over prosjekter, vertsinstitusjoner og partnere blir man veldig imponert over hvor sterkt både NTNU og de ulike delene av SINTEF-konsernet står som samarbeidspartner for ulike deler av næringslivet, ikke minst innenfor olje/gass, maritim, sjømatproduksjon og materialer. De har hatt suksess i SFI-tildelingene også i tidligere runder og skal være vertskap for mange sentre og er samarbeidspartnere i svært mange andre også denne gangen.
Men det er også noen nye og spennende vertskapsinstitusjoner på listen som reflekterer at det finnes andre forskningsmiljøer som vil spille hovedroller i noen av de regionale kunnskapsklyngene. Universitetet i Agder skal lede Center for Offshore Mechatronics, som skal utvikle neste generasjons systemer for automatiserte operasjoner og overvåkning av boresystemer, Denne teknologien vil kontrolleres fra landbaserte operasjonssentre og dermed gi lavere risiko og reduserte kostnader i boreprosessen.
Men det er også noen nye og spennende vertskapsinstitusjoner på listen som reflekterer at det finnes andre forskningsmiljøer som vil spille hovedroller i noen av de regionale kunnskapsklyngene. Universitetet i Agder skal lede Center for Offshore Mechatronics, som skal utvikle neste generasjons systemer for automatiserte operasjoner og overvåkning av boresystemer, Denne teknologien vil kontrolleres fra landbaserte operasjonssentre og dermed gi lavere risiko og reduserte kostnader i boreprosessen.
Matforskningsinstituttet NOFIMA skal lede et senter som heter Centre for Research-based Innovations in Controlled-environment Aquaculture (CtrlAQUA) som skal legge grunnlag for utviklingen av lukkede oppdrettskonsepter, slik at en kan få bedre kontroll over produksjonsprosessen og blant annet bekjempe lakselus. Her virker det på sammensetningen av forskningsmiljøer og bedrifter som Bergen er klyngens kjerne.
Og Høgskolen i Ålesund skal være vertskap for Marine operations Center (MOIS), et senter som skal utvikle nye verktøy, prototyper og opplæring for installasjon av strukturer, og vedlikehold av disse, i ekstreme farvann, noe som er interessant ikke bare for den maritime næringen selv, men også for deres kunder som driver virksomhet i værharde områder som olje/gass, havbruk og offshore vindkraft.
Listen inneholder også mange andre spennende sentre. Summen av disse nye forskingssentrene vil forhåpentligvis bli en svært viktig ressurs både for eksisterende næringsliv som trenger bedre forsknings- og innovasjonspartere for å lykkes og for nye kunnskapsbedrifter som blir etablert med utgangspunkt i kompetanse og forskningsresultater som kommer ut av sentrene. Det er grunn til å glede seg til fortsettelsen.
Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar