fredag 25. april 2014

Sykepleiere, lærere og ingeniører

I dag ble søkertallene til det nasjonale opptaket til høyere utdanning gjennom samordna opptak offentliggjort (her er et notat som oppsummerer tallene). I tillegg til det nasjonale opptaket er det i tillegg noen varianter av lokale opptak, for eksempel Y-veien til ingeniørutdanning, som ikke er med i denne oversikten. Dessuten har noen private skoler, for eksempel BI, separate opptak. Men de aller fleste søkerne til grunnutdanninger innenfor høyere utdanning i Norge, 119 914 i alt, det høyeste søkertallet noen gang, er med i disse tallene.

Hva er det så vi kan si om det store bildet når det gjelder ungdommens utdanningsvalg? Det viktigste vi kan si er at ungdommen i større grad en før og helt frivillig ser ut vil å velge velge utdanninger vi må anta at det vil være et stort behov for i årene som kommer. Noen næringslivsorganisasjoner og -ledere krever med jevne mellomrom statlige tvangstiltak for å få ungdom bort fra samfunnsfag og humanistiske fag og over på ingeniørutdanning og realfag. Dagens tall viser at den dreiningen allerede er godt i gang. Det er vanskelig å se hva slags statlig tvangstiltak som kunne hatt en like stor effekt som valgene ungdom gjør selv, basert på best mulig kunnskap.

Søkningen til fag som jus, økonomi og samfunnsfag har flatet ut etter å ha vært i kraftig vekst i flere tiår og frem til ganske nylig. Idrett, historie, estetiske fag og mediefag har vært vekstfag innen høyere utdanning som nå faller. Disse fagene har naturligvis veldig mange søkere fortsatt, men det virker som om mange unge er klar over at det kan ha blitt trangere om plassen i dette arbeidsmarkedet og at det er andre utdanninger som er mer etterspurt.

Ser vi på de utdanningsområdene som har kraftigst vekst i år faller de i tre kategoriser. Størst av alle med over 28 000 søkere, omkring hver fjerde søker, er helsefag. som sykepleie (10 000), fysioterapi, medisin og tannlege.. Dette er en vekst på 6,6 prosent fra i fjor og veldig oppmuntrende når en tenker på hvor store behov vi får i årene som kommer når andelen eldre i befolkningen vil øke mye.

En annen utdaningsretning som vokser er lærerutdanningen. Det er også bra. Der er i alt 11 258 søkere, en økning på 5,7 prosent og det er særlig søkningen til barnehagelærer, barneskolelærer og lektorutdanningen som øker, mens faglærerutdanningene dessverre har færre søkere.

Tredje gode nyhet er søkningen til teknologifag, realfag og informatikk. Teknologi, som blant annet omfatter 3-årig ingeniørfag og 5-årig master ingeniør og arkitekt har vokst til 14 213 søkere, en oppgang på 5,4 prosent. Informasjonsteknologi har 2988 søkere, en økning på 8,7 prosent og realfag har 3888 søkere, opp hele 11,6 prosent.

Dekan Morten Dæhlen ved det matematisk-naturvitenskapelige fakultetet ved UiO har blogget i dag om hvordan dette slår ut for hans fakultet. De opplever 8 prosent vekst i søkningen til teknologi- og realfag. 40 prosent av søkerne er kvinner, et antall som er opp 20 prosent fra i fjor. Og her er kommentaren prodekan Berit Kjeldstad har til veksten i søking til teknologi- og realfag ved NTNU. Teknologifagene er store ved NTNU og i år har de 4508 søkere til teknologifagene, en oppgang på 3 prosent fra i fjor. NTNU har for første gang over 30 prosent jenteandel blant søkerne til teknologifagene..

Det er som en ser mye å glede seg over i disse tallene. Og vi kan i hvert fall konstatere av bekymringen over at ungdommen ikke har fått med seg hvor det er behov for kompetanse er overdrevet. De har tatt signalene og utdanner seg i større grad enn før til sykepleiere, lærere og ingeniører.