søndag 6. april 2014

Gratis kartdata lønner seg

Regjeringen arbeider med å legge til rette for mer viderebruk av offentlige data, både som grunnlag for bedre tjenester i offentlig sektor og som bidrag til mer innovasjon i privat sektor. Arbeidet har resultert i at flere datasett med kartdata, vegdata og stedsnavndata ble gratis fra høsten 2013. Fra 2014 har også en ny fastprismodell gitt lavere priser på eiendomsdata.

For å bidra til et best mulig kunnskapsgrunnlag for politikken på dette området har Kommunal- og moderniseringsdepartementet fått utarbeidet en samfunnsøkonomisk analyse av nytteverdien i gratis kartdata, Rapporten er skrevet av Vista Analyse og er tilgjengelig her. Rapporten sier følgende i den oppsummerende vurderingen i kapittel 10:

"Tiltaket gratis kart- og eiendomsdata er etter vår vurdering samfunnsøkonomisk lønnsomt, med forventet lønnsomhet på 60 millioner kroner i året. Det er ifølge usikkerhetsanalysen drøyt 95 prosent sannsynlig at nytten er større enn kostnaden. Gratis kart- og eiendomsdata kan gi 300-700 nye arbeidsplasser i bearbeidingsbransjen pluss blant private og offentlige bransjer som bruker bearbeidede kart- og eiendomsdata i sin virksomhet. Kort oppsummert er nyttevirkningene knyttet til at gratis kart- og eiendomsdata gir mulighet for flere, bedre og billigere produkter med innhold av slike data. Sammen med denne prosessen kan gratis data gi bedre muligheter for innovasjon, for innsparing og effektivisering i privat og offentlig sektor, for dynamisk utvikling av et nytt produktspekter som forsterker hverandre gjensidig hos forbrukerne, osv."

Man kan nok si at gevinsten her, med rette, er forholdsvis konservativt beregnet. Mens kostnadene ved å senke prisene er kjent kunnskap er det mye usikkerhet knyttet til å beregne gevinstene ved innovasjon i privat sektor. I noen verdikjeder der disse dataene brukes er det mulig å gjøre ganske gode beregninger, men det er umulig å vite hva slags nye nettsider og apper som kan dukke opp med tjenester ingen hadde tenkt på. Derfor er nedsiden ved tiltaket begrenset, mens oppsiden kan være stor dersom rett kombinasjon av dyktighet og flaks inntrer.

Før rapporten kommer så langt som å sette tall på kostnader og gevinster, har den sett på ulike rapporter og beregninger som er gjort tidligere og i andre land og sett på forutsetninger og usikkerhetsfaktorer i beregningene av de norske tallene, for eksempel i forhold til hardwareutvikling og markedets evne til å ta i bruk dataene. Det er også en interessant gjennomgang av ulike prismodeller og avgrensning av "gratis" i kapittel 11 "Prinsippielt om prising". Ganske teoretisk, men nyttig lesestoff for de som jobber med å finne gode forretningsmodeller for en virksomhet som skal gjøre dataene sine tilgjengelig og bidra til mer tjenesteinnovajson, men som også må ha ressurser nok til å sørge for høy datakvalitet og nye investeringer. Rapporten sier blant annet dette om prismodeller:

"Mulighetene vi ser på er overskuddsmaksimerende priser, kostnadsdekkende priser, pris lik marginalkostnad, pris lik null, og provenynøytrale priser, dvs priser som alt i alt bringer inn samme inntekt som nå. (...) Kostnadsdekkende priser vil være høyere enn i dag og innebærer en beskatning av kart- og eiendomsdata som er for høy. Overskuddsmaksimerende priser ville trolig ligget enda høyere. Vi går derfor ikke videre med disse mulighetene. (...) I praksis er marginalkostnaden ved å tilby data lik, eller meget nær null. Det betyr at de to alternativene pris lik marginalkostnad og pris lik null i praksis er samme sak. Vi sitter da igjen med to alternativer: 1) Pris lik null, dvs det vi kaller gratis kart- og eiendomsdata 2) Provenynøytrale priser, dvs priser som alt i alt bringer inn samme inntekt som nå."

Når rapporten beregner gevinster ved de tre ulike alternativer; dagens modell, en modell med gratis kart- og eiendomsdata og et provenynøytralt alternativ der noen priser økes og andre senkes, er konklusjonen at det er "gratis" kartdata som gir størst samfunnsøkonomisk gevinst. Men fordi ingen ting er gratis, i hvert fall ikke det å frembringe kart- og geodata av høy kvalitet, handler det om å finne gode modeller for å betake for arbeidet som gjøres, men uten at prisen blir så høy at det hindrer at dataene blir tatt i bruk.

Tidligere har vi lent oss på internasjonale beregninger av samfunnsøkonomiske gevinster som ikke nødvendigvis treffer den norske virkeligheten like godt. Rapporten fra Vista Analyse er derfor den første som setter opp et helt konkret regnestykke for kostnader og gevinster ved å gjøre kartdata tilgjengelig i Norge. Det er viktig kunnskap å ha med seg i det videre arbeidet.