The Economist minner i gårsdagens nummer om at det slett ikke er slik at kullalderen er over. Tvert imot. Mens kull i år 2000 stod for et energiforbruk tilsvarende litt over 2 milliarder tonn oljeekvivalenter, har dette økt omkring 4 milliarder tonn i dag og og vil øke til nesten 5 milliarder tonn i 2035. Som den nederste grafen til venstre viser har verden aldri brukt så mye kull som nå, og det er også kull og naturgass som vil øke mest i årene som kommer.
Hvordan kan det være at kullforbruket fortsetter å vokse kraftig når både de lokale konsekvensene i form av luftforurensning og de globale konsekvensene i form av klimaendringer er så negative? Ganske enkelt fordi det, rent bortsett fra alle miljøproblemene, er en svært tilgjengelig, sikker og billig energikilde. The Economist skriver:
"What more could one want? It is cheap and simple to extract, ship and burn. It is abundant: proven reserves amount to 109 years of current consumption, reckons BP, a British energy giant. They are mostly in politically stable places. There is a wide choice of dependable sellers. (...) Other fuels are beset by state interference and cartels, but in this industry consumers—in heating, power generation and metallurgy—are firmly in charge, keeping prices low. Just as this wonder-fuel once powered the industrial revolution, it now offers the best chance for poor countries wanting to get rich."
Selv i Tyskland, kjent som det grønneste landet i Europa, er kraftproduksjonen fra brunkull nå på det høyeste nivået siden Øst Tysklands glansdager, fordi elektrisitet fra kull er blitt mye billigere enn elektrisitet fra naturgass. I Japan øker kullforbruket etter ulykken i kjernekraftverket i Fukushima. Men i OECD er likevel hovedbildet at bruk av fornybar energi øker og forbruket av kull går ned. Som grafen øverst viser er det helt andre steder i verden som står for det økte forbruket av kull. Til nå har den vært kraftigst i Kina, som står for nesten halvparten av verdens kullforbruk, men i årene som kommer vil det også være sterk vekst i India og vekstøkonomiene i Afrika.
Det gjør at energi fra kull ikke kommer til å bli borte med det første. Men det finnes mindre skadelige måter å både utvinne, transportere og forbrenne kull enn de som preger verden i dag. Noen av utfordringene vil kreve mer forskning og innovasjon for å løse, men mange løsninger som gjør kull renere er tilgjengelige rent teknologisk. Problemet er at energi til innbyggere og industri blir langt dyrere og den økonomiske veksten blir forsinket. For politikere som vil løfte befolkningen ut av fattigdom er ikke det noe godt alternativ. Derfor er The Economists konklusjon at "Old King Coal" er "The fuel of the future, unfortunately".
Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar